Det går mot den rareste Oscar-natta noensinne. Natt til mandag norsk tid skal det avgjøres hvilke filmer som vil stå igjen som de offisielt «beste» fra pandemiåret 2020. En norsk film kan også være blant dem, Anders Hammers «Do Not Split», som er nominert i kategorien Beste kortdokumentar. I den store sammenhengen vil spotlighten imidlertid rette seg mot hovedkategoriene, mot hvilken spillefilm som blir årets beste, hvilken regissør som vinner den gjeve regiprisen, mot smittevern og fravær av limousiner og røde løpere, mot kjønnsfordeling, representasjon og et nominasjonssjikt som griper rett inn i et filmår preget av utenforskap, splittelse, Trump-endelikt, Black Lives Matter-demonstrasjoner og politidrapet på George Floyd i Minneapolis.
Når Oscar-utdelingen går av stabelen, er Floyds drapsmann funnet skyldig på alle punkter, men straffeutmålingen gjenstår. Saken vil uansett gjennomføring av «showet» sikkert prege en utdeling der svarte skuespillere og filmskapere har sterkere representasjon enn noensinne. Der skiller Oscar-akademiet seg fra den skandaliserte Golden Globe-komiteen, som fikk knallhard kritikk tidligere i år for sitt melaninfattige syn på egen medlemsmasse og filmverdenen for øvrig. Og bare dager før Oscar har en av Golden Globes tidligere presidenter prestert å dele en artikkel fra et høyreekstremt nettsted som stempler Black Lives Matter som en «rasistisk hatgruppe».
[ Les Dagsavisens anmeldelse av Ma Rainey's Black Bottom (+) ]
Chadwick Boseman kan vinne etter sin død
Dette bidrar ytterligere til allerede knallharde krav om endringer i hvordan de store Hollywood-institusjonene er organisert. For Oscars del, og medlemmene i Det amerikanske filmakademiet som stemmer fram vinnerne, vil årets utdeling stå igjen som selve kroneksemplet på hvordan aksjonen #OscarsSoWhite for få år siden bidro til økt representasjon i medlemsmassen og med det også et langt større filmmangfold.
For første gang i Oscar-historien er to kvinnelige regissører nominert i kategorien Beste regi, mens skuespillernominasjonene teller et tidligere usett mangfold, fra avdøde Chadwick Boseman som kan vinne posthumt Beste mannlige skuespiller for «Ma Raineys Black Bottom» og sørkoreanske Steven Yeun i «Minari», til Andra Day og Viola Davis som begge spiller to amerikanske giganter, henholdsvis Billie Holiday og Ma Rainey.
Blant birollene finner vi blant andre de to mest framtredende rollene i «Judas and the Black Messiah», Daniel Kaluuya og Lakeith Stanfield, mens Leslie Odom Jr. er nominert for rollen som Sam Cooke i filmen «One Night In Miami», som i likhet med en rekke av de andre nominerte filmene griper inn i den afroamerikanske historien og borgerrettighetskampen på ulike plan. Men også flere nominerte med asiatisk bakgrunn, blant dem Riz Ahmed, muslim med pakistansk bakgrunn for filmen «Sound of Metal». Disse nominasjonene griper rett inn i et av de heteste debattemaene i USA akkurat nå, om strukturell diskriminering av mennesker av asiatisk opphav.
[ «Denne sanne historien fra virkeligheten klatrer umiddelbart opp på listen over årets filmer» ]
Netflix fester grepet om Hollywood
Mangfoldet i nominasjonene skyldes ikke bare en bevisst mønstring blant stemmeberettigede. Det skyldes også til en viss grad strømmestudioenes stadig større markedsandel innen filmbransjen. Det var en sensasjon da Netflix ble nominert for og vant stort med «Roma» for et par år siden. I år har de hele 35 nominasjoner, blant dem hele ti for David Finchers Hollywood-nostalgiske «Mank». Bak den kommer «Ma Rainey’s Black Bottom» og «The Trial of the Chicago 7″, begge multinominert I de tyngste klassene. Amazon har fått flere nominasjoner, blant annet for «One Night In Miami», «Borat Subsequent Moviefilm» og ikke minst «Sound of Metal», som også kan vinne beste film.
Disney har gjort seg gjeldende på flere plan etter at de lanserte sin strømmetjeneste Disney+, hvor animasjonsfilmen «Soul» er en tung utfordrer til jokeren «Wolfwalker», kinofilm i Norge og med musikk av norske Aurora. I USA ble den lansert på Apple TV+. Slik kan vi fortsette, og selv en kinofilm som «Nomadland» blir å finne på Disney+ siden den er produsert av nå Disney-eide Fox.
[ Wolfwalker er en mesterlig animert dans med ulver (+) ]
Uforutsigbart pandemishow
Hvordan Oscar-utdelingen vil bli gjennomført, vet vi først helt og holdent når det skjer, men det er lite tvil om at filmenes tematikk vil spille inn i undertekstene. Regissøren Steven Soderbergh, selv Oscar-vinner for «Traffic», står i spissen for et pandemibundet Oscar-team som varsler at det hele vil fortone seg som en film. Med nominerte på plass i Los Angeles og London, med teknologiske løsninger for å unngå dårlige Zoom-overføringer og med en rekke forhåndsinnspilte innslag, blant annet framføringen av alle de nominerte sangene i sin helhet. Men uten munnbind, antydes det.
[ Les Dagsavisens anmeldelse av Nomadland (+) ]
Når utdelingen går mot slutten vil blikket rettes ufravikelig mot de to tyngste kategoriene, der Chlóe Zhao nominasjon for «Nomadland» og britiske Emerald Fennells nominasjon for regidebuten «Promising Young Woman» kan gå til topps, samt innkassere en av dem en regipris. Fortsatt står Kathryn Bigelow som den eneste kvinnelige regissøren noensinne som vinner av denne kategorien, da for «The Hurt Locker» i 2010. Natt til mandag kan med andre ord bli en kveld for historiebøkene, og «Nomadland» må regnes som den mest åpenbare vinnerfavoritten, med selvsagt også Oscar-nominerte Frances McDormand i hovedrollen.
Kinesiske Chlóe Zhao har både regissert, produsert og skrevet manus til «Nomadland», en film om en kvinne mot slutten av sitt arbeidsaktive liv som legger ut på en nomadisk reise gjennom USAs sønderknuste industristater på jakt etter tilfeldig arbeid. Det er en film om et unikt samhold mellom andre godt voksne mennesker som har mistet mer eller mindre alt som følge av den økonomiske lavkonjunkturen i USA som delvis har forårsaket de splittelsene landet har opplevd de siste årene. Filmen er en meditativ reise, med Frances McDormand som nydelig ledestjerne gjennom et på alle vis goldt og forrevet landskap, og med subtile spark til Amazon og lignende selskaper som utnytter ressurssvake sesongarbeidere.
Filmen er et stille, vakkert og ettertenksomt varsku. I et år da Oscar kommer til å handle om mangfold, likestilling og rettferdighet kan derfor Zhaos «Nomadland» være en verdig vinner som minner oss om hvor skjøre samfunnsstrukturene er uansett hvor sterke kampanjene er for å motvirke splittelse og utenforskap.
