Verdensstjerne ble slått ut av covid-19: – Luktesans, smaksans, pusten og husken er dårligere enn den var

Mange ble oppmerksom på at Molvær virkelig traff koronaveggen i fjor høst. Både gjennom et større intervju her i Dagsavisen og NRK-programmet «Helene sjekker inn», der NRKs Helene Sandvig møtte Molvær på sjukehuset, fortalte Molvær hvor beintøft det hadde vært å bli smitta av korona. Han ble enkelt og greit veldig sjuk, og alle som vet hva en CRP på nesten 350 er, skjønner at det var blodig alvor. Kroppen var på godt norsk tungt angrepet av en infeksjon. To sykehusinnleggelser måtte til før pila begynte å peke oppover.

[ Et skulekorps utenom det vanlige (+) ]

Smitta på flyplassen

Molvær (60) har store deler av verden som arbeidsplass og like før han blei sjuk, hadde han spilt konserter i Hamburg og Saarbrücken i Tyskland. Sikkerheten var grundig både i forbindelse med konsertene og når det gjaldt transporten til og fra flyplassen.

– Da jeg skulle reise hjem til Oslo fra Frankfurt, hadde jeg litt tid til overs og stakk innom loungen på flyplassen. Der var det mye folk og ingen som brukte munnbind. Jeg har en sterk mistanke om at det var der jeg blei smitta, sier Molvær på telefonen – det er fortsatt den tryggeste måten å «treffes» på – cirka et halvt år etter at han blei slått ut og gikk ned for telling bokstavelig talt.

– Jeg har aldri øvd så mye i mitt liv som det siste halvåret.

—  Molvær

– Hvis det stemmer det jeg hører og leser om folk som sier det ikke passer å ta vaksine fordi de skal på hytta i påska, så blir jeg forbanna rett og slett. Det er så jævlig uansvarlig og usolidarisk at jeg nesten mangler ord, sier en meget bestemt Molvær.

Han vet hva han snakker for å si det sånn.

[ Å fylle 64 år er ikke bare bare når man er vokst opp i popgenerasjonen ]

Den positive telefonen

Molvær har etter at han ble utskrevet og gjennomført etter karantenen, tatt skritt for skritt. Han skjønte at her fantes det ingen kvikkfiks og satte i gang å øve på trompeten.

– Jeg har aldri øvd så mye i mitt liv som det siste halvåret. Jeg var aldri redd for at jeg ikke kunne spille igjen, og legene mente det ville gå seg til. Men når det er slik at du opplever at du har melkesyre i lungene, da betyr det at du blir fortere sliten både i magen og lungene. Da er det kondistrening som gjelder, ler Molvær.

Plutselig avbryter han seg sjøl midt ei setning og sier: – Nå må jeg sette deg på vent, Jeg ser det er fastlegen min som ringer. Som sagt, så gjort og noen minutter seinere er en gledestrålende Molvær tilbake.

– Er du der? Vet du hva? For ei lita stund siden fikk jeg tatt CT (en type røntgen) av lungene mine og det var resultatet av den fastlegen ringte meg om. De tror at lungene mine skal bli helt bra igjen! Det var en skikkelig opptur å få, sier Molvær og det er nesten mulig å se smilet gjennom telefonen.

[ Hedvig Mollestad Trio er gitarmagi på sitt beste (+) ]

Lukt, smak, pust og husk

Status akkurat nå er derimot ikke slik at Molvær kan si at alt er normalt igjen – langt ifra.

– Noen dager er bedre enn andre. Sover jeg godt, så har jeg en bedre dag etterpå. Nå er det slik at både luktesans, smaksans, pusten og husken er dårligere enn den var. Forhåpentligvis går det rette veien med alt det der også, slik som legene sier om lungene. En form for tinnitus har jeg også kjent på, men jeg vet ikke om det har med koronaen å gjøre. Nå skylder jeg på den i alle situasjoner, sier en galgenhumoristisk Molvær.

Det som prioriteres nå er å sove godt og lenge, gå turer og faktisk prøve å løpe litt også.

– Jeg er mye mer obs på fysiske ting nå enn tidligere, sier Molvær og mener at nå er det nok snakk om koronaen.

[ Musikkassettens far endret livet for mange av oss ]

Tap av inntekter og ny plate

Både før han blei sjuk og etter det medisinske sleggeslaget, har standhaftige Molvær jobba målbevisst fram mot ei ny plate. «Stitches», som skal ut på storselskapet BMG, nærmer seg ferdig og det har åpenbart vært både viktig og en stor motivasjonsfaktor.

– Nå vil jeg ut å spille for folk igjen. Jeg savner det veldig. Veien fram dit har vært lang og også økonomisk har jeg kjente kraftig på fraværet av jobber. Managementet mitt har regna ut at jeg har tapt cirka 1.8 millioner brutto fra mars til og med august i fjor og jeg måtte permittere meg sjøl fra mitt eget AS. Siden jeg jobber i stor grad i utlandet, så blir jeg ikke plukka opp av norske støtteordninger sjøl om jeg skatter av alt til Norge. Ta kontakt med de landene der du skulle ha spilt sier norske myndigheter. Det er jo helt håpløst og bare å glemme, sier en lettere oppgitt Molvær. Men når jobbene kommer tilbake så skal jeg love å avpermitere meg sjøl med en eneste gang!

Da er det mye hyggeligere å snakke om den nye plata som skal innta hele verden i august.

– Jeg har vært mye i Tromsø og jobba i Kysten Studio med Jon Marius Aareskjold. Det har vært helt topp. Tromsø er en kul by og så er det godt å komme seg vekk fra Oslo. Det er mye lettere å holde fokus da. Jo Berger Myhre, for en fyr og musiker, skal ha all mulig slags ære for jobben han har gjort rundt denne plata. Når jeg i tillegg har med meg toppfolk på laget som Jan Bang og Helge Sten – nummer en mastringtekniker – så har resultatet blitt akkurat slik jeg kunne tenke meg det. Toppmusikantene Erland Dahlen og svenske Johan Lindström, som utgjør bandet sammen med Berger Myhre, er som vanlig de aller beste kvalitetskriteriene.

– Det kommer nok et par-tre singler først, men i august slippes hele albumet, sier Molvær – mer oppglødd i forbindelse med et plateslipp enn kanskje noen gang.

[ Jenny Hvals Lost Girls deler en klem (+) ]

Kongsberg eller ikke Kongsberg

Bølgene har gått høyt rundt jazzfestivalen på Kongsberg de siste månedene. Er det etisk innafor å spille på en festival som blir sponsa av en bedrift som produserer og eksporterer våpen? Molvær skulle opptrådt på festivalen i fjor med bestillingsverk. Den festivalen blei det ingenting av på grunn av pandemien. Nå er det meninga at den skal gå av stabelen i begynnelsen av juli med Molvær i den samme rollen.

– Jeg og bandet mitt har tenkt mye og nøye gjennom denne problematikken og bestemt oss for at vi skal spille. Hvor i alle verdens dager kan vi spille hvis vi skal følge denne tankegangen? Hvem sponser hva hvor det enn er rundt om i verden? Når det er sagt så respekterer jeg de som takker nei til å spille der av etiske grunner. Jeg synes det er vanskelig med en såkalt cancel culture – alt henger jo, som Gro sa, sammen med alt.

Nils Petter Molvær er sakte, men sikkert på vei tilbake til der han var før han tok turen innom loungen på flyplassen i Frankfurt. Men vit hvem han legger skylda på hvis han ikke husker hva du heter neste gang du møter han!