Kultur

Nils Petter Molvær: – Dette er ikke noe influensa – dette er blodig alvor

Den verdensberømte musikeren Nils Petter Molvær har kommet seg ut på den riktige sida av det han betegner som et reint helvete. Han blei smitta av covid-19 for cirka tre uker siden og prega statistikken over sykehusinnleggelser – ikke mindre enn to ganger.

– Jeg har et veldig behov for å fortelle alle som vil høre at i helsevesenet finnes det mange helter som man ikke oppdager før man har dem på nært hold, sier Nils Petter Molvær, som har væørt alvorlig syk etter å ha blitt smittet med covid-19. Foto: Fredrik Bjerknes

Nils Petter Molvær, trompeteren som runda 60 med stil for bare et par måneder siden, hadde planene klare for høsten med ny plate og turné sammen med perkusjonisten Mino Cinelu over store deler av Europa. Plata, som heter «SulaMadiana», kom ut og turneen var godt i gang, men i forbindelse med en konsert i Saarbrücken i Tyskland den 10. oktober blei Molvær smitta med covid-19.

– Jeg vet ikke helt sikkert, men enten i forbindelse med konserten, på flyplassen i Frankfurt på vei hjem eller på flyet til Oslo, tror jeg det skjedde. Jeg testa meg da jeg landa på Gardermoen og fikk negativt svar på den.

Et par dager seinere begynte Molvær å kjenne på noe som ligna en forkjølelse, og den 15. oktober testa han seg på nytt og denne gangen var testen positiv.

Les også: Plateanmeldelse: Joni Mitchell: «Archives vol. 1 - The Early Years (1963-1967)»

Lukt og smak forsvant

Det som opplevdes som en mulig forkjølelse til å begynne med utvikla seg raskt til noe ganske annet. Molvær blei enkelt og greit veldig sjuk og der noen som tester positivt nesten ikke opplever symptomer, blei Molvær svært dårlig.

– Luktesansen og smakssansen forsvant. Jeg blei veldig sliten, hadde ondt i lungene og opplevde noen hostekuler jeg aldri har opplevd før. De tok aldri slutt, sier Molvær som endelig øyner lyset i enden av tunnelen.

Men ondt skulle først gå til verre. Molvær opplevde at han ikke fikk nok pust og etter å ha bodd aleine i ei isolasjonsleilighet, våkna han klokka 5.30 et par dager seinere og da hadde pusten blitt enda dårligere og da bar det rett på sjukehuset. Molvær hadde da en CRP på 130, noe som bekrefter at han hadde en infeksjon i kroppen. Ekspertisen mente likevel at Molvær kunne skrives ut etter et par dager og han flytta inn i isolasjonsleiligheten igjen.

– To dager seinere hadde jeg så tung pust at jeg måtte tilbake til sjukehuset og da målte de CRP til 350, noe som betyr en alvorlig infeksjon. Da gikk jeg direkte på oksygentilførsel og jeg blei liggende på overvåkinga i ei uke. De som mener at covid-19 er en slags influensa, vet enkelt og greit ikke hva de snakker om, sier Molvær etter kanskje den verste uka i sitt liv.

– De folka som sier og mener noe slikt, bør få sjekka hodene sine. Dette er ikke noe influensa – dette er blodig alvor, sier Molvær svært bestemt.

Les også: Plateanmeldelse: Odin Staveland: «Sillajass»: Sterkt, tøft og helt annerledes fra folkekjær favoritt

Bedre og bedre

Sakte, men sikkert blei Molvær bedre og bedre og på fredag blei han skrevet ut. Det betydde ikke at han kunne flytte hjem til sine kjære. Først måtte han nemlig tilbake til isolasjonsleiligheten i tre dager før han kunne friskmeldes og flytte hjem på mandag denne uka.

– Det gjorde vanvittig godt på alle slags vis. Nå er jeg i gang med å øve igjen. Lungene har fått skikkelig juling og etter noen timer med trompeten i går, begynte stemma å nærme seg Louis Armstrong-nivå, sier Molvær med et smil.

Heltene

Sjøl om, eller kanskje akkurat på grunn av, at han har gått gjennom et helvete, så har Molvær fått en del nye synspunkt på livet.

– Jeg har et veldig behov for å fortelle alle som vil høre at i helsevesenet finnes det mange helter som man ikke oppdager før man har dem på nært hold. Jeg er så imponert over den innsatsen de legger ned og over hvem de er. Bare det å få se og møte en sjukepleier eller hjelpepleier etter å ha ligget i isolasjon noen timer, betyr vanvittig mye. Jeg er veldig mange evig takknemlig etter det jeg har opplevd.

Molvær er ikke mye i tvil om hvem han beundrer mest av dem som redder liv hver dag og de som tjener en million på børsen.

Molvær er også svært opptatt av at «alle» må teste seg. Dessuten har han ei klar melding spesielt til de unge.

– Sjøl om de vanligvis ikke blir så hardt ramma som oss som har levd ei stund, så kan de veldig lett smitte eldre som er mer utsatt. Jeg har vært i nærheten av unge som har smitta eldre slektninger som igjen har gått bort. Følg smittevernreglene, sier Molvær.

Etter at han hadde tatt buss og trikk i Oslo for å komme seg til frisør etter sjukehusoppholdet, blei han så provosert over spesielt ungdom som kom på bussen og trikken uten munnbind at han måtte flytte seg for ikke å bli rasende.

– De fatter ikke alvoret, sier Molvær. Han har avgjort dekning for det han snakker om.

Les også: Plateanmeldelse: Chrome Hill og I.P.A.

På jobb igjen

Molvær er blant de artistene her i landet som har hele verden som arbeidsplass. Etter at koronaen slo ut det meste, har han mista cirka 95 prosent av jobbene sine. Sjøl om han skatter av alt han jobber utenlands til Norge, så får han ingen kompensasjon fra staten slik som Kurt Nilsen og Bjørn Eidsvåg. Det oppleves djupt urettferdig.

– Jeg har jobber både i Roma og i Tbilisi i Georgia i nær framtid. Jeg har veldig lyst å spille de jobbene og jeg trenger det av mange hensyn, men jeg lover alle rundt meg at jeg ikke skal ta noen sjanser. Jeg er immun og har antistoffer i kroppen nå, men jeg må likevel vurdere det veldig nøye i dagene som kommer.

Det Molvær ser veldig fram mot er uansett invitasjonen til å spille i Parken Kulturhus i Ålesund 21. desember i forbindelse med vintersolverv. Lenge før han blei sjuk blei hans invitert til å improvisere over en lydinstallasjon som Eirik Havnes har laga. Molvær hadde fått i oppdrag å oppsummere 2020 gjennom sin trompet og sitt unike uttrykk og at han skulle ha ei så dramatisk historie å fortelle, var det ingen som ante da han fikk oppdraget.

– Det gleder jeg meg veldig til. Det er en type jobb jeg virkelig elsker og samtidig gleder jeg meg til å komme hjem for å hilse på pappa som har runda 80.