Nye takter

Plateanmeldelse: Mino Cinélu & Nils Petter Molvær: «SulaMadiana»

Norsk trompetist møter fransk perkusjonist. Ny takt og tone oppstår.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 2

Mino Cinélu & Nils Petter Molvær

«SulaMadiana»

BMG

Sist vi hørte Nils Petter Molvær på plate samarbeidet han med reggaens rytmeveteraner Sly Dunbar og Robbie Shakespeare på «Nordub». Nå har han laget et album sammen med den franske perkusjonisten Mino Cinélu. Han ble først lagt merke til med progrockgruppa Gong på albumet «Gazeuse» i 1976. Mange nysgjerrige jazzinteresserte vil ha stor glede av å høre mer på Gong, bare så det er sagt. Siden flyttet Cinélu til USA, og medvirket på plater med Pat Metheny, Miles Davis, Weather Report og mange andre.

Albumtittelen «SulaMadiana» er satt sammen av Sula, øya der Molvær vokste opp, og Madiana, et annet navn på Martinique, der Cinélus far kommer fra. Igjen inviteres vi til assosiasjoner om møter mellom det kjølige nord og det tempererte sør, men det beste er å tenke tilbake til den gamle påstanden om at «intet menneske er en øy» (rave on John Donne), altså at alle er en del av en større helhet – noe som understrekes når disse to møtes til samspill.

Molvær og Cinélu traff hverandre i Tyrkia i 2015, og begynte å snakke om å jobbe sammen. Etter flere møter i flere land kom de omsider i gang i fjor, først i studio i Oslo, så i New York sist vinter. De ble så vidt ferdige før verden ble stengt, men måtte ta finpussen hver for seg til slutt. Dette minner meg forresten om at Molvær var den første jeg så spille sammen med andre på nett, med et stjernelag koblet sammen fra Kulturhuset i Molde og Knitting Factory i New York i 1998. En kuriositet da, en nødvendighet i 2020.

Musikken går fra stille og meditative flater til mer heftig utfoldelse. Det koker ekstra godt i «Take The A# Train» (ikke Duke Ellington-låten, legg merke til krysset for A’en), et livlig høydepunkt på albumet. Noen av låtene hyller kollegaer som har gått bort den siste tida. Tittelåten «SulaMadiana» er til den kenyanske saksofonisten Manu Dibango. Her spiller Cinélu gitar også, for litt ekstra funky følelse. «Tambou Madiana» er til trommeslager Jimmy Cobb, selv en Miles Davis-veteran, mens «Song For Julle» er tilegnet nigerianske Tony Allen. Mye inspirasjon er lagt inn i denne musikken, og ny inspirasjon kommer ut.