Gitarmagi på sitt beste

5

Hedvig Mollestad Trio

Ding, Dong You’re Dead

Rune Grammofon

Ti år etter at de debuterte med albumet «Shoot!» serverer Hedvig Mollestad Trio sitt sjuende album i rekka med «Ding Dong. Your’re Dead». Hvorvidt tittelen er et nikk til «Ding Dong. The Witch is Dead» fra The Wizard of Oz anes ikke, det er uansett noe magisk over Mollestads evne til å levere knivskarpe gitarriff, gjerne med en dunst av gammel Black Sabbath over seg.

Trioen har alltid vært rifftung, med tydelige røtter i tidlig tungrock og jazzrock, men hele veien framoverlent, på sitt særegne vis. Det ferske albumet er ikke noe unntak, vi beveger oss stort sett i det samme hardtslående og kompromissløse landskapet som vi kjenner fra før, selv om trioens siste er mer variert enn tidligere album.

[  Plateanmeldelse: Hedvig Mollestads «Ekhidna» er noe av det tøffeste du kommer til å høre i år. ]

Det åpner med et riff av det blytunge slaget, på låten «Leo Flash’ Return To The Underworld», pakket inn i et tett driv fra Ellen Brekken på bass og Ivar Loe Bjørnstad på trommer. Støvet har knapt lagt seg før de smeller til med nok en rifftung låt, med den høyaktuelle tittelen «All Flights Cancelled» og et gnistrende sololøp fra den jazzutdannede gitaristen fra Ålesund. Det er noe sårt, storslagent og vakkert over Mollestads glideflukt over den tunge grooven fra makkerne.

Selv om trioen bærer Mollestads navn er dette en trio, et kollektiv, styrken ligger i samtalen mellom tre musikere som opptrer som en organisme etter ti år med en god del konserter bak seg. Det låter tettere enn noen gang. Noe av det forførende med trioen er evnen til å kombinere innstillingen til en tungrocker med den åpne tilnærmingen vi finner i jazzen. For min del kunne de gjerne gått enda lenger i kombinasjonen av det hardtslående og frihetssøkende, for det låter svært bra.

[ Black Crowes - 30 år med 90-tallets beste amerikanske band ]

Med et bein i begge leire har de uansett reist et solid musikalsk byggverk som handler om langt mer enn smarte og breiale riff, selv om Mollestads eminente riffkunst, takk og lov, også har en god plass her. Denne gangen framstår de dessuten mer dynamiske og selvsikre enn tidligere. Albumet er mer variert, de senker skuldrene mellom slagene, som på den dvelende tittellåten og en smekker balladeavslutning med «Four Candles». For de ordspillglade kan vi legge til at de serverer låttitler som «Magic Moshroom» og «The Art of Being John Balkovitch».

[ Musikkassetten forandret livet for mange av oss - nå er oppfinneren død ]

Trioen ble nominert til Spellemannprisen i kategorien rock for albumet «All of Them Witches» fra 2013. Mollestad er nå nominert i åpen klasse for albumet «Ekhidna», en studioinnspilling av et bestillingsverk til Vossa Jazz i 2019, et album som også var med på Dagsavisens liste over årets beste jazzalbum. Det sier noe om sjangergrensenes begrensning og den musikalske bredden hos en trio med kraft i seg til å forføre både jazzfolk og rockere. En trio som har servert sitt sterkeste album så langt.