Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Kultur
En formel for mer opplysende fagdebatter
Fagdebatter bør helst belyse ulike forklaringer på en etterretelig måte, og ikke bare være underholdning. Poenget er heller ikke at en av partene “vinner” debatten, men at vi skal bli litt klokere.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Uforutsigbarhet og overraskelsesmomenter kan lett stå i veien for grundig gjennomtenkte argumenter og etterrettelighet. Spesielt hvis en av partene slår til med helt ukjente kurver og utilgjengelige resultater.
Det kunne vært en idé om fagdebattantene delte sine lysark, data, metoder og poeng før debatten for å fremheve kvaliteten og gi partene bedre muligheter å forberede seg. Tilbakemeldinger i forkant kunne gjøre at faktafeil blir luket ut.
Man kan eventuelt filme debatten, og ta det i ettertid, akkurat som i denne kommentaren.
Gale påstander skaper mer forvirring enn oppklaring. Vi ser dette i en debatt fra Kverulanten (youtube), hvor Hans Borge la frem en rekke påstander som ble kommentert av Siri Kalvig, Wim Leckens ogMartin Dovland.
Både Siri Kalvig og Wim Leckens gjorde en god innsats i å påpeke Borges feilslutninger, selv om de naturligvis ikke visste hva han ville finne på å si på forhånd. Da er det ikke lett å vite hva man skal ta fatt i når det står på.
En stor overraskelse var at Borge i sin presentasjon spurte: "Hva er usikkerheten i temperaturintervallet?" Men et temperaturinterevall er jo nettopp en gjenspeiling av usikkerheten:Et interval gir et mål på usikkerhet. Hva er det da som er problemet?
Borge fremmet også et annet veldig pussig standpunkt, nemlig at rapportene til FNs klimapanel (IPCC) støtter hans egen oppfatning om CO2 "ubetydelige" rolle for klimaet, og så senere påstå at resultatene til IPCC er "juks og bedrag".
Borge tolker tydeligvis IPCC rapportene helt ulikt fra det IPCC selv gjør. Men dette er ikke nytt; han har tidligere hatt helt egne oppfatninger om American Physics Society.
IPCC driver heller ikke med forskning og har ikke "egne" resultater. Hensikten med IPCC-rapportene er å sammenstille og vurdere alt vitenskapelig arbeid publisert i internasjonale tidskrifter som er relevant for klima.
En annen av Borges gale påstander var at IPCC bare ser på gjennomsnittet av modellberegninger. Har han lest IPCC-rapportene? IPCC har skrevet en egen veiledning om akkurat dette.
Borges viste et øyeblikksbilde av CO2 sin geografisk utbredelse, som han tolket dithen at CO2-konsentrasjon er lav hvor det er industriell aktivitet, og at vulkaner og forråtelse har større betydning. Men det er bedre å se det over tid, slik som i videoen til NASA, og da ser man de typisk høye konsentrasjonene i nærheten av fossil forbrenning.
Han mener også at "alle er enige" om at CO2 er en "svak" drivhusgass. Jeg er ikke enig i det. Hva med klimaet på Venus, som har en atmosfære hovedsaklig bestående av CO2? Den er årsaken til en betydelig drivhuseffekt og overflatetemperatur på 460°C.
Det er tydeligvis ingen debatt med fossiltilhengere uten den vanlige misoppfattelse om at det har vært en "utflatning" i temperaturen. Men det er fortsatt en observert global oppvarming som er i samsvar med økende havnivåstigning og avsmelting av is og snø. Man kan sjekke dette selv - FNs klimarapporter er åpent tilgjengelig. Eller man kan bruke søkemotoren på nettstedet RealClimate.org.
Borge har et godt poeng i å vektlegge betydningen av et godt samsvar mellom teori og observasjoner. Det er akkurat dette som er kjennetegnet for klimamodellenes evne til å gjengi den globale oppvarmingen.
Derimot mener jeg det er feil at det ikke er en fri debatt om klima. Borge mener at enkelte folk ikke slipper til i IPCC-rapportene, slik som hans meningsfelle Pål Brekke. Siri Kalvig hadde rett i at fremstillingen blir helt feil. Brekke har, så vidt jeg vet, aldri publisert noe arbeid om klima i vitenskaplige fagfellevurderte tidsskrift, og klimarapporten skal ikke bygge på personlige meninger.
Man kan lese mellom linjene i retorikken til Borge: "fri debatt", "juks og bedrag", "klimaindustrien", "CO2-doktrinen" og "klimaoverføringer" (dvs penger). Bildet han prøver å tegne blir enda tydeligere når vi også tar hensyn til alle de ukjente grafene hans samt anklager om hemmelighold rundt vanndamp i atmosfæren. Dette er en mann som kjemper mot en innbilt konspirasjon.
Han har godt selskap med Martin Hovland, som klarte å øke forvirringen da han forvekslet "sommerfugleffekten", som gjør at værvarselet kun er gyldig i noen få dager, med numerisk ustabilitet. Sommerfugleffekten er et fundamentalt trekk i naturen som er blitt belyst nettopp ved hjelp av numeriske modeller.
Hvordan skal vi bli klokere av denne debatten? Når oppfatninger går i helt motsatte retninger, bør vi sette oss ned og studere dem nøyere. Først og fremst bør påstander være etterretelige og etterprøvbare.
Vi kunne kanskje vise Borge og hans meningsfeller det som faktisk står svart på hvitt i IPCC-rapportene om klimamodeller, usikkerheter, og CO2, men sett i lyset av Borges retorikk, er jeg ikke sikker på om vi kommer videre med det.