Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Kultur
IPCC`s tåkeleggingsstrategi
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
IPCC fortsetter sin tåkelegging av viktige parameter i klimadiskusjonen. Et viktig eksempel er klimasensitiviteten som viser hvor stor temperaturøkning IPCC forventer i fremtiden.
To viktige forutsetninger for dette innlegget: den ene er at det kun er IPCCs fremstilling jeg omhandler. Den andre er at all temperaturøkningen fra perioden 1850-1900 til perioden 2003-2012(0.8 gr. C, se pkt. b1 i SPM) er forårsaket av antropogene eller menneskeskapte utslipp. Dette er selvsagt ikke tilfelle, men betyr at det er «worst case» som diskuteres.
Det er 2 former for klimasensitivitet: likevektsensitiviteten (equilibrium climate sensitivity, ECS) og den transiente klimasensitiviteten (transient climate sensitivity, TCS)
Iden siste IPCC rapporten AR5 finner vi følgende i SPM(oppsummeringen) side 16:
The Equilibrium Climate Sensitivity quantifies the response to the climate system to constant climate forcing on multicentury timescales. It is defined as the change in global mean surface temperature at equilibrium that is caused by a doubling of the atmospheric CO2 concentration.
Equilibrium climate sensitivity is likely in the range 1.5°C to 4.5°C (high confidence), extremely unlikely less than 1°C (high confidence), and very unlikely greater than 6°C (medium confidence).
The transient climate response quantifies the response of the climate system to an increasing radiative forcing on a decadal to century timescale. It is defined as the change in global mean surface temperature at the time when the atmospheric CO2 concentration has doubled in a scenario of concentration increasing at 1% per year. The transient climate response is likely in the range of 1.0°C to 2.5°C (high confidence) and extremely unlikely greater than 3°C. {Box 12.2}
Nederst på siden står følgende fotnote 16:
No best estimate for equilibrium climate sensitivity can now be given because of a lack of agreement on values across assessed lines of evidence and studies.
side 16.
Det er viktig her å understreke forskjellen mellom ECS og TCS. For ECS snakker vi om århundrer inn i fremtiden, for TCS årtier. En enorm forskjell. Å spå flere hundre år inn i fremtiden basert på ikkevaliderte ,og derfor verdiløse, klimamodeller er meningsløst.
Før vi går videre med å gå inn på hva disse setningene, og særlig fotnote 16 betyr må vi ta litt historikk. ECS har holdt seg konstant i området 1.5-4.5 gr. C helt siden Charney rapporten i 1979 via de 4 tidligere IPCC rapporter til AR5 nå i 2013/2014 men med unntak av AR4 i 2007 da den var 2-4.5 gr. C. Altså er vi nå, 35 år etter, tilbake til utgangspunktet, tilbake til start! Utrolig! Hva har den såkalte klimaforskningen gjort i denne tiden? Hva er kommet ut av alle milliardene som er brukt?
Så tilbake til på fotnote på side 16. Hva ligger bak denne kryptiske setningen? Det dreier seg om aerosoler, altså små partikler i atmosfæren som fører til en nedkjøling. I AR4 var nedkjølingseffekten 1.2 W/m2. I AR5 er denne redusert til 0.8 W/m2. Siden temperaturøkningen (0.8 gr. C) er den samme må pådrivet økes .
Det antropogene strålingspådraget fra CO2 er i samme periode økt fra 1.66 til 2.29 W/m2
Sammenhengen mellom aerosoler og pådrivet bekreftes av IPCC:
The total anthropogenic RF for 2011 relative to 1750 is 2.29 [1.13 to 3.33] W m−2 (see Figure SPM.5), and it has increased more rapidly since 1970 than during prior decades. The total anthropogenic RF best estimate for 2011 is 43% higher than that reported in AR4 for the year 2005. This is caused by a combination of continued growth in most greenhouse gas concentrations and improved estimates of RF by aerosols indicating a weaker net cooling effect (negative RF). {8.5}
side 13
TCR kan beregnes ut fraformelen
TCR=(temperaturøkning)/(økning istrålingspådrag) X (strålingspådrag pga dobling av CO2)
Innsatt med verdier
For AR4 TCR = 0.8/1.66 X 3.7 = 1.8 gr. C
For AR5 TCR = 0.8/2.29 X 3.7= 1.3 gr. C
Altså en reduksjon på mer enn 30 %. Dette er de observasjonsbaserte estimatene for oppvarmingen i dette århundre når vi trekker fra 0.8 gr. C som jo allerede har funnet sted. I realiteten sier IPCC nå at den forventede temperaturstigning i dette århundre er 0.5 gr C, ned fra 1 gr. C i AR4
Se
pkt. 10.8.1
CMIP5 modellene (grunnlaget for AR5) har en TCS lik 1.8, altså lang over tallene ovenfor
Tilsvarende beregninger kan gjøres for ECR som gir et beste estimat på 1.75 gr. C
De modelbaserte estimatene ligger langt over de observasjonsbaserte. Eksempelvis har NASA GISS modellen en aerosolkjølingseffekt på 2.42 W/m2, noe som gir et lavt strålingspådriv og derfor en tilsvarende høy klimasensitivitet.
CMIP3 modeller ( AR4 Tabell 8.2) 3.2 gr. C som beste estimat
CMIP5 modeller ( AR5 Tabell 9.5) 2.9 gr. C som beste estimat
Samtidig innrømmer IPCC at de mest pålitelige anslagene ligger i de lavere deler av området.
Dette kan vi lese i TS (Technical Summary) :
This change reflects the evidence from new studies of observed temperature change, using the extended records in atmosphere and ocean. These studies suggest a best fit to the observed surface and ocean warming for ECS values in the lower part of the likely range.
TFE 6 side 84
Og dette er IPCC`s dilemma: De ser helt klart at klimasensitiviteten heller mer mot de lavere verdiene enn tidligere. Samtidig vil de ikke gi slipp på de høyere verdiene fra klimamodellene. Og det er her tåkeleggingen kommer inn. Klimasensitiviteten er omtalt i SPM, TS, kap 9,10 og 12. Det er ikke noe samlet fremstilling av et så viktig tema. Hvorfor? Svaret er enkelt: Politikk. Dersom IPCC hadde fremstilt dette rent vitenskapelig kunne jo politikere og andre begynne å tvile på klimakremslene. IPCC er en politisk organisasjon som kjører vitenskapen foran seg for å oppnå politiske mål