To alvorlig skadet i båtulykke i Telemark
To personer er fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en båtulykke i Porsgrunn i Telemark.
– Båten skal ha truffet et broelement og en person havnet i vannet, opplyser operasjonsleder Roger Aaser i Sørøst politidistrikt på politiloggen.
Det var to personer i båten. Begge ble fraktet til traumemottaket ved sykehuset.
– Begge er regnet som alvorlig skadet, sier Aaser til NRK.
Politiet fikk melding om hendelsen klokken 0.50 natt til søndag.
(©NTB)
Presidentkandidat i Colombia skutt – 15-åring pågrepet
Flere samlet seg utenfor sykehuset i Santa Fe etter at presidentkandidat Miguel Uribe ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia lørdag.
En 15-år gammel gutt er pågrepet etter at presidentkandidat Miguel Uribe lørdag ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia. Uribe kjemper for sitt liv, ifølge hans kone.
Uribe, som er presidentkandidat for høyrepartiet Centro Democraticos deltok på et valgkamparrangement i en offentlig park, da han lørdag ble skutt.
Ambulansepersonell opplyser at 39-åringen ble truffet av tre skudd, to av dem i hodet, skriver AFP. Det har ikke kommet noen offentlige opplysninger om Uribes tilstand, men flere medier skriver at han er kritisk skadet.
– Miguel kjemper for sitt liv, skriver Uribes kone, María Claudia Tarazona, på X. Der oppfordrer hun alle colombianere til å be for ham.
En 15 år gammel gutt ble pågrepet på stedet med et skytevåpen, opplyser landets myndigheter. Colombias regjering sier det er utlovet en belønning for informasjon som fører til pågripelse av de ansvarlige.
Uribe, som nå er senator, er svært kritisk til nåværende president Gustavo Petros reformer. I en uttalelse fra Petros regjering fordømmer de angrepet.
– Denne voldshandlingen er ikke bare et angrep mot Uribe, men også mot demokratiet, ytringsfriheten og den legitime utøvelsen av politikk i Colombia, heter det i uttalelsen.
Også USA fordømmer angrepet, skriver utenriksminister Marco Rubio på X. Der oppfordret han også president Petro til å dempe tonen i den politiske debatten.
– Dette er en direkte trussel mot demokratiet og resultatet av den voldelige venstreorienterte retorikken som kommer fra de høyeste nivåene i den colombianske regjeringen, skriver Rubio.
Undersøkelse: Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet
Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet overfor Russland, viser en ny undersøkelse.
I en ny undersøkelse gjort av det uavhengige Moskva-baserte meningsmålingsinstituttet Levada, svarer 55 prosent at Tyskland er den mest uvennlige staten.
Det er en økning på 40 prosentpoeng siden 2020. Tyskland har møtt økende kritikk fra russiske myndigheter, spesielt på grunn av landets våpenleveranser til Ukraina.
Storbritannia er nummer to på listen med 49 prosent, mens Ukraina får 43 prosent og er på tredjeplass.
Bare 40 prosent av russerne mener USA er det mest fiendtlige landet overfor Russland, som er ned fra 76 prosent i fjor. USA har hatt førsteplassen i to tiår. Endringen tilskrives bedre russisk-amerikanske relasjoner under USAs president Donald Trump, ifølge instituttet.
Når russere blir spurt om hvilke land som har de vennligste relasjonene med Russland, topper Belarus listen, med 80 prosent av respondentene. Deretter følger Kina med 66 prosent, mens Kasakhstan ble rangerte som nummer tre med 36 prosent.
Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Kultur
Systematisk ydmykelse
Ariel Sharon ble et sentralt symbol på den israelske statens systematiske undertrykkelse og ydmykelse av det palestinske folket.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Ariel Sharon som var leder for det daværende opposisjonspartiet Likud og senere skulle bli statsminister, besøkte 28.september 2000 et område i Øst-Jerusalem kjent for muslimer som Haram al-Sharif ogsom omfatter al-Aqsa-moskeen. Stedet er også kjent for jøder som Tempelhøyden. Sharons besøk regnes blant mange for å være en hendelse som utløste den andre intifadaen, et palestinsk opprør som fulgte en mislykket runde med fredsforhandlinger med israelerne.
Sharon insisterte lenge på at det kontroversielle besøket til Tempelhøyden og Al-Aqsa-moskeen i Jerusalem, en av islams mest hellige steder, ikke var noen provokasjon og at besøket var ment som et budskap om fred. For Sharon var det maktpåliggende å understreke at Tempelhøyden var og er en umistelig del av den jødiske staten, at den ville være og forbli jødisk, at det er det helligste sted i jødedommen og at det er retten for enhver jøde å kunne besøke stedet. Sharon visste nok at besøket ville utløse kraftige reaksjoner og raseri hos palestinere som siden den israelske statens opprettelse i 1948 hadde følt seg systematisk ydmyket og trakassert av den israelske militær- og okkupasjonsmakten.
Fra et palestinsk perspektiv kan den andre intifadaen forstås som en spontan reaksjon på en rekke tilbakeslag. På bakgrunn av sinnet og skuffelsen etter sammenbruddet i Oslo-prosessen og sluttstatusforhandlingene på Camp David to måneder tidligere, ble Sharons besøk på Tempelhøyden en kraftig provokasjon for palestinerne. Sharon var blitt en sentral symbolskikkelse på israelsk brutalitet, blant annet som arkitekten bak den blodige og brutale israelske invasjonen av Libanon i 1982 og ansvarlig for massakrene på palestinske flyktninger i leirene Sabra og Shatila.
Dagen etter Sharons besøk og etter fredagsbønnen, brøt det ut store opptøyer rundt den såkalte gamlebyen i Jerusalem. Israelske styrker åpnet ild mot folkemengden av ubevæpnede demonstranter i al - Aqsa-moskeen. I de følgende dagene var det demonstrasjoner over hele Vestbredden og Gaza. Det som begynte med at et par hundre demonstranter kastet sko på Sharons politieskorte ved al - Aqsa- moskeen, hadde i løpet av timer brutt ut med omfattende demonstrasjoner på tvers av de palestinske områdene.
Internasjonale menneskerettighetsgruppers fordømmelse økte i omfang av Israels voldsomme forsøk på å undertrykke det som raskt var blitt et opprør. Demonstrasjoner raste over hele Vestbredden og Gaza. Israelske styrker møtte steinkastende palestinske demonstranter med skarp ammunisjon, israelske snikskyttere og væpnede soldater, med kamphelikoptre og stridsvogner. Det som begynte som en folkelig protestbevegelse, begynte raskt å se ut som en krig. Demonstrasjoner ble møtt med overveldende brutalitet og kraft av Israel og gjorde folkelige protester umulig.
Mot en tungt bevæpnet og pansret israelsk krigsmakt, var palestinsk motstand sterkt begrenset og av marginal betydning . Drastiske og desperate valg ble gjort og en serie av grusomme selvmordsangrep som rammet sivile israelere kom til å karakterisere den palestinske væpnede kampen i den andre intifadaen. Israel svarte på sin side massivt militært med kollektive avstraffelsesaksjoner som hensynsløst rammet den palestinske sivilbefolkningen.
Israels tiltak for å undertrykke intifadaen inkluderte ødeleggelse av palestinske sikkerhetstjenester, økende bruk av målrettede drap på politiske ledere, administrativ forvaring av tusenvis av palestinere og bombing fra luften. Israels militære aksjoner førte til at tusenvis av hus ble rasert og mange flere skadet, tusenvis av oliven- og frukttrær ble revet opp med røttene og butikker og offentlige anlegg ble ødelagt.
Palestinere ble utsatt for daglige portforbud og veisperringer. Bevegelse mellom palestinske byer og landsbyer ble ytterligere innskrenket av et intrikat system av kontrollposter. Summen av alt dette ga en ødeleggende effekt på palestinsk hverdagsliv og økonomi og fattigdommen i de palestinske områdene forverret seg drastisk.
Israel gjennomførte omfattende militære aksjoner i Gaza etter avfyring av Kassam-raketter fra Gaza og kidnappingen og bortføringen av en israelsk soldat av Hamas 25.juni 2005. Hundrevis av palestinere døde og den humanitære krisen i Gaza ble verre enn noensinne.
I overkant av 3000 palestinere og like under 1000 israelere ble drept i den andre intifadaen som ikke tok slutt før i 2005:
"By February 2005, when Palestinian leader Mahmoud Abbas agreed to a mutual truce with Prime Minister Sharon and persuaded the main Palestinian armed groups to declare a cease-fire, 3307 Palestinians, including 654 children, and 972 Israelis, including 117 children, had been killed." (Ben-Naftali, O. /Gross, A. "Arab-Israeli War: The Second Intifada" http://www.crimesofwar.org/a-z-guide/arab-israeli-war-the-second-intifada/).
Sharon som hadde blitt statsminister i 2001, ble 4. januar 2006 rammet av hjerneslag. Han ble liggende i koma på Sheeba-sykehuset nær Tel Aviv frem til sin endelige død, 85 år gammel, den 11. januar 2014. Han rakk aldri personlig å bli en del av og sette sitt stempel den neste krigen Israel spilte en så grunnleggende og blodig rolle i. Sommeren 2006 angrep Israel mål i Libanon etter et militært angrep fra Hizbollah på en israelsk militær stilling ved den israelsk-libanesiske grensen. Konflikten eskalerte til det som skulle bli kjent i Israel og omverden som ”den andre libanesiske krigen”.
Den israelske invasjonen endte i løpet av høsten samme år og etterlot Libanon i en humanitær katastrofe med en utbombet infrastruktur. Palestinernes lidelser har siden bare fortsatt med en økonomi og et samfunn i ruiner og med daglige ydmykelser fra den israelske militær- og okkupasjonsmakten. I en slik kontekst har krigsforbryteren Sharon lenge vært et sentralt symbol for palestinerne på israelsk okkupasjon, krigføring, maktmisbruk og brutalitet .
