Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Kultur
Radikalisering – hvilken radikalisering?
I løpet av 2013 har ordet «radikal» fått en helt ny mening, og det har skjedd gjennom en tilsnikelse. Jeg tror det er første gang PST, politiets sikkerhetstjeneste, fungerer som ordbokredaksjon. Resultatet er da også ytterst elendig.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
«Handlingsplan mot radikalisering»
5. november 2013 la den blåblå regjeringa fra det de kalte en «Handlingsplan mot radikalisering». Fem statsråder og fem statssekretærer møttes for å drøfte regjeringens arbeid med å forebygge radikalisering og rekruttering av unge til ekstremisme.
– Vi vil sende et tydelig signal: En tidlig forebyggende innsats mot radikalisering er et ansvar som hviler på mange – politiet, skolen, kommunen, foreldre, nærmiljø. Vi kan bare lykkes gjennom et bredt samarbeid, sa justisminister Anders Anundsen.
Det var den rødgrønne regjeringa som la grunnlaget for dette da den innførte portal mot radikalisering i 2010. Der finnes det til og med et opplegg for angiveri, der du kan melde fra til politiet dersom du tror at noen du kjenner er radikalisert eller er i ferd med å bli det.
I strid med vanlig språkbruk
Ordet radikal betyr å «gå til røttene», etter latin radix=rot. Men i vanlig norsk språkbruk har det stort sett vært ensbetydende med «venstreorientert». Store norske leksikon skriver:
«I de fleste vestlige samfunn kom i de første ca. 30 år etter den annen verdenskrig den politiske systemkritikk fra venstre, fra sosialister og kommunister. Målet for kritikken var først og fremst kapitalismen. Uttrykket radikal ble derfor i denne perioden nesten ensbetydende med venstreorientert.»
«Johan Sverdrup og hans tilhengere i Norge ble av de konservative forsvarere av embetsmannsregimet kalt radikale.»
Den store norske arbeiderlederen Marcus Thrane sa i en tale 1. august 1850:
Vælge I at være radikale eller Rodhuggere, da vil det forhaabentlig lykkes Arbeidsklassen i Tidens Løb at frigjøre Arbeidet fra Kapitalens Tyranni, at hæve Arbeidet til den Rang som det bør indtage, men som det endnu aldrig har indtaget. Den Tid vil da komme, da en Arbeider med freidigt Blik tør skue Fremtiden og Alderdommen imøde, den Tid vil komme, da Arbeideren vil kunne leve bedre, uden engang at anstrenge sig saa meget som nu.
Talen har tittelen Skal vi være moderate eller radikale? og er en av klassikerne i norsk arbeiderlitteratur.
Nå har PST tatt dette ordet, som har hatt en positiv klang i norsk bevissthet, og omdefinert det til å betegne den tendensen til voldelig islamisme vi har sett vokse fram de seinere åra, helt konkret i forbindelse med rekruttering til jihadiststyrkene i Syria, der visstnok 30–40 nordmenn skal ha deltatt.
Men siden regjeringa jo ikke vil rette seg konkret mot voldelig islamisme, så har den valgt en angivelig nøytral formulering: handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.Her er det ingen henvisning til den høyreekstreme islamismen, men til enhver radikalisering, høyre eller venstre, også den ikke-voldelige. (Ellers hadde det ikke gitt noen mening å skille mellom radikalisering og voldelig ekstremisme.)
Og nå skal altså «politiet, skolen, kommunen, foreldre, nærmiljø» settes inn for å hindre «radikalisering». Det er trygt å tolke dette som at stat, kommune og skoleverk skal brukes for å motvirke alt som de blåblå anser som «radikalt». De sjøl er jo som kjent moderate. Igjen kan det være nyttig å lese Marcus Thrane, som er svært så dagsaktuell i sin beskrivelse av hva de mektige anser som moderat:
Ordet moderat betyder maadeholden, og at være moderate vil sige, at hylde de nærværende Grundsætninger i Statsstyrelsen, nemlig hovedsaglig følgende:
a) Eiendomsretten forbliver fuldkommen hellig.
b) Det er gavnligt og i sin Orden at der ere fattige Mennesker, som arbeide for andre, hvorfor Rigdommens Ophoben paa enkelte Hænder ikke er skadelig.
c) Enhver kan gjøre med sit hvad han vil.
Disse tre Lærdomme ere, tænker jeg, Hovedpunkterne for det moderate Systems Tilhængere.
Problemet er høyreekstrem islamisme
Regjeringa har rett i at det finnes et problem med voldelig ekstremisme. Men den eneste voldelige ekstremismen vi ser vokse fram i Norge i dag er den som gror fram i visse høyreekstreme islamistiske miljøer. Anders Behring Breivik er utvilsomt en voldelig ekstremist. Men i Norge har han knapt så mange tilhengere at det kan kalles et miljø. I Hellas finnes Gyllent daggry, i Ungarn Jobbik og i Ukraina Svoboda. Dette er nazi-liknende bevegelser som det er all grunn til å ta alvorlig. Kapitalens krisepolitikk med nedskjæringer og økende fattigdom har skapt en grobunn for slike bevegelser.
Men så langt er det bare i ett miljø her til lands at det agiteres for bruk av vold mot annerledes tenkende, og det er blant høyreekstreme islamister. Det er også der det drives militær trening gjennom rekruttering til og deltakelse i Al Qaidas terrorkrig i Syria. De veteranene som overlever den krigen vil komme hjem som fullt utlærte terrorister.
Mobilisering for høyreekstrem islamisme
Organisasjonen Islam Net, som sier at den har 2000 medlemmer og tusenvis av interesserte på Facebook, driver aktiv skolering av unge mennesker i denne formen for høyreekstrem islamisme. Dette er ingen hemmelighet. Det trengs ikke noe PST eller noen handlingsplan for å finne ut av det. Islam Net skryter av dette på internett og holder kurs og konferanser der de inviterer talere som driver indoktrinering i denne fascistiske ideologien. Her er en håndfull av de talerne de anbefaler som spesielt troverdige og beundringsverdige:
Haitham al-Haddad en sterk tilhenger av selvmordsbombing og jihad. Les hva han sier om kvinner, om vantro, om jøder og om "Sions vises protokoller".
Abu Usamah at-Thahabi les hva han sier om kvinner, om vantro, om piskestraff og om steining.
Bilal Philips uttrykker seg rundere enn de andre, men forsvarer selvmordsbombing, og var inspirasjonskilde for Stockholms-bomberen Taimour Abdulwahab al-Abdaly.
Assim al-Hakeem les hva han har å si om sexslaveri, om kvinner og om jøder.
Khalid Yasin tilhenger av dødsstraff for homofile.
En del av disse talerne er også blitt brukt som talere i moskeer som mottar offentlig støtte.
Ikke forbud, men politisk kamp
Det politiske programmet til disse høyreekstreme islamistene og det menneskesynet de representerer har mye til felles med fascismen. Det gjelder særlig:
- Ønsket om en voldelig og totalitær stat.
- Motstanden mot de liberale frihetene og demokratiet.
- Hatet mot annerledes tenkende.
- Motstand mot marxisme og klassekamp.
- Det patriarkalske synet på familien.
- Rettferdiggjøring av angrepskrig for å nå sitt mål.
- I mange tilfeller vil det islamske ekstremhøyre og fascistene finne hverandre i synet på jødene.
Det er naturligvis også en del forskjeller mellom høyreekstrem islamisme og tradisjonell fascisme. Men likhetene er store nok til å se slektskapet.
Uansett hvor mye jeg misliker disse politiske retningene, er jeg ikke tilhenger av forbud mot dem. Et forbud ville antakelig gjøre vondt verre. I stedet bør de møtes med politisk kamp. Et sted å starte kunne jo være at den angivelige venstresida slutter å bortforklare eller å vende det blinde øyet mot denne formen for fascistisk ideologi, og i stedet ta opp kampen mot den.
Det er ingen menneskerett å få statsstøtte eller å få visum til Norge. Jeg ser ingen grunn til at folk som Haitham al-Haddad eller Abu Usamah at-Thahabi skal få visum til Norge for å skolere unge mennesker i jihadisme. Og det er heller ingen grunn til at organisasjoner eller moskeer som agiterer for denne politiske retninga skal motta statsstøtte.
Avvis «handlingsplan mot radikalisering»
Regjeringa har bedt om innspill til sin handlingsplan mot radikalisering. Det bør den få. Medier, enkeltpersoner og organisasjoner bør skrive inn og ta avstand fra den. Vi bør be om å få slippe å få blåblå ideologer som skal mobilisere «skolen og familien» til «forebyggende innsats mot radikalisering».
Den største faren er sentrumsekstremismen
Uansett hvor menneskefiendtlig og reaksjonær de ulike fasistiske miljøene er, enten de er kristenfundamentalistiske, jihadister eller fascister av Mussolini-typen, så er det ineg av dem som foreløpig gjør like mye skade som sentrumsekstremismen.Gjennom NATO er Norge knyttet til et overvåkingsmiljø som ikke respekterer noen form for privatliv eller personlig frihet. I forhold til folketallet er vi blant de største våpeneksportørene i verden. Gjennom NATO er vi også en del av et militært prosjekt for å føre kriger for Vestens kontroll over ressurser over hele verden. Etter 22. juli har militariseringa av politiet skutt fart. Gjennom EØS blir vi skritt for skritt fratatt vår nasjonale sjølråderett og underlagt organer som ikke er valgt av noen. Gjennom Oljefondet har Norge et skjebnefellesskap med den aller mektigste finanseliten i verden og profitterer direkte på miljøødeleggelser og slaveliknende arbeidsforhold.
Og i dag er det mest ekstreme prosjektet å opprettholde dagens plyndring av natur og mennesker. Og det lager ikke regjeringa noen handlingsplaner mot.
