Landslaget på jakt etter rekord
Med seier i Tallinn mandag vil Norges landslag ha fått tidenes beste start på en kvalifisering, men Estland er et potensielt bananskall på veien mot VM.
Om Norge vinner sine fire neste kamper, mot gruppas tre dårligste lag, vil Norge i verste fall trenge uavgjort i bortekampen mot Italia i november for å bli VM-klar.
I beste fall (om Italia samtidig avgir poeng i minst en av seks kamper mot de samme lagene) vil Norge ha VM-billetten i lomma før returkampen mot Italia.
Kampene så langt i gruppa har vist at Norge er et mye bedre lag enn Estland, Israel og Moldova, men norsk landslagshistorie er full av feilskjær mot slike lag.
Ståle Solbakkens utfordring er å hindre at det skjer igjen.
I hans tid har Norge flere ganger sklidd på bananskall av typen som venter mandag.
I VM-kvalifiseringen i 2021 gjorde 0-0-kampen mot Latvia på Ullevaal oppgaven større i gruppefinalen i Nederland.
I nasjonsligaen året etter spolerte 0-0-kampen mot Slovenia en ellers perfekt junisamling som inneholdt tre seire mot Sverige (2) og Serbia, og i fjor høst kunne 0-0-kampen i Kasakhstan ha ødelagt opprykkssjansen i nasjonsligaen.
Norges gode start betyr at laget kan tåle et uavgjort resultat mot et av de tre dårligste lagene og likevel være garantert gruppeseier med uavgjort borte mot Italia.
Det er fjerde gang i historien at Norge har vunnet sine tre første kamper i en kvalifisering (VM, EM eller OL).
To av de tre tidligere gangene endte kvalifiseringen med norsk VM-billett, til sluttspillene i 1994 og 1998.
Tredje gang var i kvalifiseringen til EM i 2012, men alle tre ganger endte den fjerde kampen uavgjort.
VM 1994: San Marino 10-0 (h), Nederland 2-1 (h), San Marino 2-0 (b), England 1-1 (b).
VM 1998: Aserbajdsjan 5-0 (h), Ungarn 3-0 (h), Sveits 1-0 (b), Finland 1-1 (h).
EM 2012: Island 2-1 (b), Portugal 1-0 (h), Kypros 2-1 (b), Danmark 1-1 (h).
VM 2026: Moldova 5-0 (b), Israel 4-2 (b), Italia 3-0 (h).
Med seier mandag vil Norge fått sin beste start på en kvalifisering noensinne.
Det spesielle er at det kan bli nødvendig å forbedre rekorden helt til sju strake seire bare for å beholde overtaket på Italia inn i kvalifiseringens siste runde.
Etter mandagens bortekamp mot Estland skal Norge spille fem landskamper på rad på Ullevaal stadion.
Ved siden av VM-kvalifiseringskampene mot Moldova (9/9), Israel (11/10) og Estland (13/11) er det avtalt landskamper mot Finland (4/9) og New Zealand (14/10).
Bortekampen mot Italia spilles 16. november.
VM i USA, Mexico og Canada innledes 11. juni neste år.
(©NTB)
Brann i historisk skolebygg i Eidsvoll
Natt til søndag brant det i en eldre skolebygning ved Dal skole i Eidsvoll.
Bygningen er fra rundt 1860 og et av kommunens eldste bygg.
– Vi har startet taktisk og teknisk etterforskning, og saken ligger nå hos etterforskning.
Det er mistanke om at brannen er påsatt, sier operasjonsleder Melissa Krag i Øst politidistrikt til Romerikes Blad.
Bygget er et gammelt skolehus som ikke lenger er i bruk.
Under andre verdenskrig ble det brukt som av den tyske okkupasjonsmakten som hadde en fangeleir for russiske krigsfanger på stedet, ifølge Eidsvoll Ullensaker Blad.
Politiet meldte først om brannen klokken 3.41 natt til søndag, og ved halv fem-tiden var den slukket.
Bygget fikk store skader.
(©NTB)
To alvorlig skadet i båtulykke i Telemark
To personer er fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en båtulykke i Porsgrunn i Telemark.
– Båten skal ha truffet et broelement og en person havnet i vannet, opplyser operasjonsleder Roger Aaser i Sørøst politidistrikt på politiloggen.
Det var to personer i båten. Begge ble fraktet til traumemottaket ved sykehuset.
– Begge er regnet som alvorlig skadet, sier Aaser til NRK.
Politiet fikk melding om hendelsen klokken 0.50 natt til søndag.
(©NTB)
Presidentkandidat i Colombia skutt
Flere samlet seg utenfor sykehuset i Santa Fe etter at presidentkandidat Miguel Uribe ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia lørdag.
En 15-år gammel gutt er pågrepet etter at presidentkandidat Miguel Uribe lørdag ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia. Uribe kjemper for sitt liv, ifølge hans kone.
Uribe, som er presidentkandidat for høyrepartiet Centro Democraticos deltok på et valgkamparrangement i en offentlig park, da han lørdag ble skutt.
Ambulansepersonell opplyser at 39-åringen ble truffet av tre skudd, to av dem i hodet, skriver AFP.
Det har ikke kommet noen offentlige opplysninger om Uribes tilstand, men flere medier skriver at han er kritisk skadet.
– Miguel kjemper for sitt liv, skriver Uribes kone, María Claudia Tarazona, på X. Der oppfordrer hun alle colombianere til å be for ham.
En 15 år gammel gutt ble pågrepet på stedet med et skytevåpen, opplyser landets myndigheter.
Colombias regjering sier det er utlovet en belønning for informasjon som fører til pågripelse av de ansvarlige.
Uribe, som nå er senator, er svært kritisk til nåværende president Gustavo Petros reformer.
I en uttalelse fra Petros regjering fordømmer de angrepet.
– Denne voldshandlingen er ikke bare et angrep mot Uribe, men også mot demokratiet, ytringsfriheten og den legitime utøvelsen av politikk i Colombia, heter det i uttalelsen.
Også USA fordømmer angrepet, skriver utenriksminister Marco Rubio på X. Der oppfordret han også president Petro til å dempe tonen i den politiske debatten.
– Dette er en direkte trussel mot demokratiet og resultatet av den voldelige venstreorienterte retorikken som kommer fra de høyeste nivåene i den colombianske regjeringen, skriver Rubio.
Undersøkelse: Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet
Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet overfor Russland, viser en ny undersøkelse.
I en ny undersøkelse gjort av det uavhengige Moskva-baserte meningsmålingsinstituttet Levada, svarer 55 prosent at Tyskland er den mest uvennlige staten.
Det er en økning på 40 prosentpoeng siden 2020. Tyskland har møtt økende kritikk fra russiske myndigheter, spesielt på grunn av landets våpenleveranser til Ukraina.
Storbritannia er nummer to på listen med 49 prosent, mens Ukraina får 43 prosent og er på tredjeplass.
Bare 40 prosent av russerne mener USA er det mest fiendtlige landet overfor Russland, som er ned fra 76 prosent i fjor. USA har hatt førsteplassen i to tiår. Endringen tilskrives bedre russisk-amerikanske relasjoner under USAs president Donald Trump, ifølge instituttet.
Når russere blir spurt om hvilke land som har de vennligste relasjonene med Russland, topper Belarus listen, med 80 prosent av respondentene. Deretter følger Kina med 66 prosent, mens Kasakhstan ble rangerte som nummer tre med 36 prosent.
Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Kultur
Psykiatrimakt og tvangsbruk
Fokus på utbredt bruk av tvang i psykiatrien er så og si fraværende i den offentlige debatten. Det er naivt å tro at det ikke skjer overgrep i dagens psykiatri. Bruk av tvangsmidler er sentralt i denne forbindelse.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Psykiatriens historie er full av pasienthistorier og dilemmaer vedrørende maktutøvelse, frihet,tvang, behandling og straff. I løpet av de siste tjue årene, har det dessuten vært rettet et voksende hovedfokus på pasientrettigheter og brukermedvirkning i psykiatrien.
Psykiatriske diskurser har delvis forandret karakter og ord som pasientrettigheter, brukermedvirkning og selvbestemmelse har prisverdig nok gradvis vunnet større innpass. I seg selv er ordenes betydning av overordnet betydning for å stimulere til at praksis forhåpentligvis går i riktig retning. Det er like fullt fortsatt en skjevhet når det gjelder forholdet mellom gode intensjoner, retorikk og psykiatrisk praksis. Når det for eksempel kommer til bruk av tvangsmidler, ligger Norge fremdeles i Europatoppen. Ifølge tall fra Helsedirektoratet ble om lag 5 600 personer i 2011 tvangsinnlagt til sammen 8 300 ganger i det psykiske helsevernet.
Kritikk av tvangsbruk innenfor psykiatrien utfordrer fagautoriteter som på autopilot forsvarer tvang i forskjønnende ordelag med at det er ”humaniserende” og til ”pasientenes beste”. Forsvarere av tvangsbruk nevner i langt mindre grad, om i det hele tatt, tvangsbrukens traumatiserende virkninger og dyptgripende assosiasjoner den kan gi til alvorlige traumer og overgrep i pasientens tidligere livshistorie (slik at tvang blir en form for repetisjon av tidligere overgrep). Krenkelsene og det uverdige som tvangsbruk fører med seg, har en uheldig tendens til å komme i bakgrunnen, nedtones og underkommuniseres innenfor behandlingsregimer hvor tvang blir sett på som naturlig, uunngåelig og kanskje til og med ønskelig.
Tvang i psykiatrien skal, slik jeg har oppfattet det, utelukkende brukes under nødrettsbetraktninger når pasienten er til fare for seg selv eller andre. Utvilsomt har tvangsbruk gått utover denne bestemmelsen utallige ganger, for eksempel i forbindelse med tvangsmedisinering hvor fysisk makt brukes i form av holding og reimlegging som følge av pasientmotstand. Pasienter som har vært utsatt for overgrep som også har vært medvirkende til utviklingen av deres sykdomsbilde, får gjennom psykiatrisk tvang gjenopplevd alvorlige krenkelser.
De som er og blir psykisk syke kan oppleve hvordan identiteten som et avgrensbart og enestående menneske, føles truet og i verste fall fullstendig oppløst som om ens person og personlighet ikke betyr noe som helst. Som personer blir de som pasienter redusert til en diagnose eller flere, et sykdomstilfelle. Derfor gir kunnskap om psykisk sykdom en enestående mulighet til å forstå hvorfor det meningsfulle som en sammenhengende livshistorie ideelt skal uttrykke, har en slik sentral betydning i menneskers liv. Det handler hovedsakelig om å skape en konkret og meningsbærende personlig orden hvor også ordløse erfaringer omsider faller på plass, blir tematisert, språkliggjort og satt inn i en personlig erfaringshistorie. Å benevne det ordløse er på en måte å ta det i besittelse og dermed få et eiendomsforhold til egne erfaringer, også de vanskeligste blant dem. Det er viktig for psykisk stabilisering og som en kontrollerende funksjon for kognitiv ordensdannelse. Hvis det ordløse og ubestemte forblir uerkjent, kan det i seg selv virke angstfremkallende.
Alle våre uttrykksformer som omfatter et bredt atferdsregister av gester, talemåter og holdninger, har sitt utspring fra en personlig livshistorie og en erfaringshorisont hvor det ordløse og dermed usagte, spiller en ikke ubetydelig rolle. Ordløse erfaringer kan få avgjørende betydning for identitetsutforming og livet i sin alminnelighet, nettopp fordi de ikke er blitt tematisert og dermed ufarliggjort så langt det lar seg gjøre innenfor språkets rammer. Ikke minst er traumer og overgrep unike ordløse erfaringer som i ettertid kan være svært så vanskelig å verbalisere. Derfor er bruk av tvang i psykiatrien et særdeles følsomt tema som det i langt større grad bør fokuseres på, spesielt fordi tvangsbruk i seg selv kan bli en skadelig videreføring av det ordløse som uttrykk for svært negative og destruktive livserfaringer.
Det vil være naivt og illusorisk å tro at det ikke skjer overgrep også i dagens psykiatri. Bruk av tvang står i denne forbindelse helt sentralt. I det psykiatriske praksisfeltet er faren absolutt til stede for å gjøre overgrep i ”den gode sakens tjeneste” på grunn av en systembetinget uheldig servilitet og misforstått lojalitet til fagautoriteter og behandlingsregimets forordninger.
