Kultur

Under jorda i østblokkland

Publisert Sist oppdatert

TEATER

«Departementet»

Regi/Koreografi/Mauns/Scenografi: Jo Strømgren

Med: John Fjelnseth Brungot Espen Reboli Bjerke Trond Fausa Aurvåg Bartek Kaminski-Obuchowicz

Jo Strømgren Kompani

Amfiscenen Nationaltheatret

Jo Strømgren balanserer mellom det entydige og det absurde åpne

Maskinmessig hamrer en stereotyp byråkrat på en skrivemaskin. Han sitter på scenekanten idet publikum kommer inn de monotone bevegelsene og det drømmende blikket gir oss inntrykk av at han alltid har sittet sånn. Så kommer tre andre kontorslitere skridende inn og tar fatt på et rutinemessig og tilsynelatende tanketomt arbeid.

Som i andre dans/teater-forestillinger og i filmen «Mot Moskva» benytter Jo Strømgren seg av et konstruert tullespråk han kaller Kaudervelsk. Dermed blir fakter mimikk bevegelser og scenografi like viktige som språket når historien skal formidles og det overlates til publikum å assosiere og konstruere et univers. Men det er her forestillingen snubler. Historien og alle sceniske elementer er nemlig en del av en for stram helhet noen ganger åpner det opp for tvetydigheter merkverdige absurditeter og mer leken symbolbruk men i for stor grad bygges det opp rundt en enhetlig fortelling.

Kontoret som de fire mennene jobber på er mørkt og trangt overlys og lyder ovenfra tyder på at vi befinner oss under jorda. Gjennom et rør mottar kontoristene beskjeder om hva de skal gjøre. Oppdragene de utfører er korte hørespillsekvenser sanger eller taler som framføres foran en mikrofon. Disse absurde opptredenene der alle fire forventningsfullt iscenesetter små tekstsnutter er noen av forestillingens høydepunkter. Egentlig aner vi ikke hva de driver med men koreograferte bevegelser underfundige og gåtefulle ansiktsuttrykk og tilsynelatende felles enighet om noe vi ikke begriper trollbinder og leker med publikum. Antakelig er det kollisjonene mellom utøvernes uttrykk for at dette er viktig og vår manglende forståelse for hva det dreier seg om som gjør det så komisk og fascinerende. Også andre ganger skaper denne uoverensstemmelsen mellom det utenforstående publikum og den eksplisitte innforståttheten på scenen en absurd og betagende stemning som når de fire mennene mimrer gjennom dans eller leker barnlige og lattervekkende leker. Utenfor disse innfallene er det imidlertid en stram og tørr ramme.

For «Departementet» er tydelig en byråkrat-parodi og den peker litt for åpenbart mot tidligere østblokkland. De brungrønne klærne klemming og kyssingen på begge kinn hylling av et presidentlignende bilde i svarthvitt og det slaviskklingende «kaudervelske» gjør at byråkratrammen det monotone arbeidet og de meningsløse rutinene litt for lett hektes på bildet vi har av østeuropeiske statsansatte. Også språket kunne vært brukt på en mer leken og mer villedende måte. Litt for ofte brukes gjenkjennelige ord som signatur departement og anonym når det er nødvendig for å formidle noe til publikum.

Flere uforståelige elementer og en løsere ramme kunne løftet denne forestillingen. For egentlig er dette et fint og sårt stykke om undertrykkelse frykt og kuede mennesker som med fordel kunne vært mer åpent og alminneliggjort.

Powered by Labrador CMS