Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Reportasje
De siste dagers skeive
Etter revolusjonen på Maidan har situasjonen for homofile gått fra vond til verre i Ukraina. Vi fulgte aktivistene som den siste uka har kjempet med livet som innsats for Pride 2015 i Kiev.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Av Per Christian Selmer-Anderssen (tekst og foto)
KIEV (Dagsavisen): Den norske ambassaden i Kiev, mandag denne uka. Et knippe diplomater og en gruppe aktivister mingler i den lille hagen. De har glass med stett i hendene, kanapeer på tallerkenene. Tenner sine sigaretter, vitser lett, utveksler mailadresser. Det kunne vært en ganske vanlig hagefest, hvis det ikke hadde vært for det massive politioppbudet utenfor ambassadens dører. Kraftig polstrede menn i beskyttede biler. Militærpoliti klar for krig. Årsak: Tilstelningen på ambassaden er oppstarten til Pride 2015. En uke med kulturelle og politiske LGBT-arrangementer, som forhåpentligvis ender med en demonstrasjon på lørdag.
– Ja, det kan bli farlig, sier Stas Misjtsjenko.
Han er en av arrangørene bak Pride 2015. Ulastelig antrukket i beige bukse, blå skjorte og store, firkantede briller. Stas er en mann som nesten alltid smiler. Men nå er han alvorlig.
– Jeg har en klump i magen, som er der hele tida. Siden revolusjonen er situasjonen blitt verre for homofile i Ukraina. Det er på grunn av flere religiøse grupper, nye høyreekstreme organisasjoner og en sterk polarisering i samfunnet, sier Misjtsjenko.
Det siste året har antall høyreradikale grupper i Ukraina økt fra 30 til 72. De har brukt året effektivt. I 2014 ble samtlige homseklubber angrepet i Kiev, og flere av dem stengte dørene for godt. Da LGBT-filmen «Summer Nights» ble vist fjor høst, ble det kastet røykbomber inn i kinosalen. Alle reddet seg ut, men kinobygningen brant til grunnen.
– Flere av aktivistene i Gay Alliance er blitt banket opp på gata det siste året. Vi ser en økning av vold etter Maidan, sier Misjtsjenko.
– Hvorfor er det så viktig å arrangere parade i et slikt klima?
Den ellers så milde mannen hever stemmen. Det er som om noe antennes bak de store, firkantede brillene.
– Nei, nei. Dette er ingen parade. Det er en ren demonstrasjon, uten drag queens og uten paradering. Vi vil si ifra om rettighetene våre, selv om myndighetene later som om vi ikke eksisterer, sier Misjtsjenko.
Onsdag formiddag arrangerer aktivistene en pressekonferanse. En journalist spør: «Skal dere bare gå i lakk og lær?» En annen: «Vil alle være nakne?» En tredje: «Hvem betaler for dette?»
For halvannet år siden sto homoaktivistene side om side med høyreekstreme på Maidan i Kiev. De demonstrerte for en ny regjering, mot korrupsjon og for en europeisk kurs for Ukraina. Ett år senere samarbeider den nye regjeringen med EU om å bedre landets menneskerettigheter. Hvis regjeringen oppfyller kravene, vil Ukraina bli belønnet med visumlettelser til EU-landene. Men i et land der to av tre innbyggere mener homofili er en sykdom, er LGBT-rettigheter blitt en for stor kamel å svelge. Den nye diskrimineringsloven inkluderer ikke «seksuell orientering». Det gjør heller ikke handlingsplaner mot diskriminering eller en ny arbeidsmiljølov. EU har likevel valgt å gå over til neste steg i forhandlingene, selv om de opprinnelige kravene ikke er oppfylt.
– Det er feigt, av både EU og Ukrainas regjering, sier Stas Misjtsjenko.
Vi sender spørsmålene til visepresident i EU-parlamentet, Ulrike Lunacek. Hun har brukt 35 år av livet sitt for å kjempe for homofiles rettigheter.
– Jeg hadde håpet at diskriminering av LGBT skulle bli en del av loven fra starten av, men resultatet vil uansett bli det samme. Det er klinkende klart at Ukraina ikke vil få grønt lys for visumlettelsene før de har med «seksuell orientering» i sin lovpakke, sier Lunacek.
Hun må imidlertid erkjenne at høyreekstreme grupperinger har vokst fram i hele Europa. Da Lunacek gikk i homoparade i sin hjemby Wien i fjor sommer, ble hun angrepet med syre av en forbipasserende aktivist. Samme år fikk hun nettsiden hacket – og ble utsatt for en mailaksjon med 40.000 mailer med hatefullt innhold. Alt på grunn av hennes legning.
– Over hele Europa ser vi en økning av religiøse fundamentalister, anti-EU-aktivister og høyreekstreme. Jeg tror nok aldri vi vil komme dit at ingen hater oss. Spørsmålet er bare hvor mange prosent denne hatefulle gruppen utgjør, sier Lunacek.
Torsdag kveld, i en sliten teaterbygning utenfor Kiev sentrum. Foajeen er mørklagt. Det lukter urin i trappen. Sommervarmen gjør lufta i salen klam og tett.
Et 30-talls mennesker sitter på svarte plaststoler og hører på fire forfattere snakke om «LGBT i ukrainsk litteratur». To jenter lener seg inntil hverandre, intenst og tett, som om de var utsultet på fysisk kontakt. En kjent TV-produsent setter seg i salen, kledelig forsinket. Aktivistene hviner av begeistring over det celebre besøket.
I aktivistmiljøet omfavner de alle framskritt, hvor små de enn er.
– Legg merke til at alle aktivistene her er unge. Jeg er 32 år, og en av de eldste. Det er fordi man blir utbrent av å ikke se forandring. Vi går to små skritt fram, og deretter to tilbake, sier Stas Misjstsjenko.
Det er halvannet døgn til klokka 11 på lørdag, da demonstrasjonen ifølge programmet skal finne sted. Men om og hvor det vil skje, er fortsatt helt i det blå. Amnesty har holdt daglige møter med politiet sammen med aktivistene. «Blir dere diskriminert?» spør politiet LGBT-aktivistene, for deretter å nekte å ta dem i hånden.
– Vi har nå hatt fem møter, og det er tungt. Faktisk er samarbeidet verre nå enn det var i 2013, da demonstrasjonen faktisk ble holdt, sier Tanja Mazor, leder for Amnestys Kiev-kontor.
– Hvorfor er det vanskeligere i år?
– Det er to svar på det: Enten har politiet mindre kapasitet enn tidligere ellers så er det den politiske viljen som er svekket. Vi tror det siste, sier Mazor.
Mens Amnesty og aktivistene forhandler med politiet, blir retorikken hardere i politikken. Torsdag oppfordrer lederen for det høyreekstreme partiet Pravij Sektor, Dmitrij Jarosh, ordføreren i Kiev til å avlyse paraden.
– Denne paraden er å spytte på graven til de som døde i Øst-Ukraina, sier han, og foreslår at soldatene som kjemper i øst bør få fri for å stoppe paraden i Kiev.
Ordfører Vitalij Klitsjko svarer med å sende ut en pressemelding der han ber aktivistene om å holde seg hjemme.
– Når krigen fortsetter i Øst-Ukraina, er det dårlig timing å holde arrangementer som det er uenighet om i samfunnet, skriver Klitsjko, før han oppfordrer til felles front mot fiendene i øst.
Aktivistene har hørt argumentene så mange ganger før. I fjor ble paraden avlyst på grunn av opptøyene på Maidan. «I tider som dette kan vi ikke stå for underholdning», sa ordføreren.
Dagen etter avslaget, arrangerte kommunen en stor broderifestival.
– Det er viktig at vi får det til i år, hvis ikke vil mange miste motivasjonen. Kanskje er dette siste sjansen til å mobilisere hele miljøet, sier Stas Misjtstjenko.
Torsdag kveld har 300 personer meldt seg på Pride 2015. Det er fem ganger så mange som dem som deltok i 2013.
– Vår sikkerhet kommer an på den internasjonale deltakelsen. Hvis diplomater og utenlandske politikere deltar, får vi beskyttelse av politiet. Myndighetene vil ikke risikere at utenlandske diplomater blir angrepet, forklarer Misjtsjenko.
Ambassaderåd Richard Scarborough ved Den norske ambassaden i Kiev sier til Dagsavisen at norske diplomater vil delta i Pride 2015. I tillegg kan det hende ambassaden vil støtte arrangementet økonomisk, slik de også har gjort tidligere år.
– Vi har også sendt et brev til ordføreren der vi ber om at paraden blir arrangert, sier Scarborough.
– Et velkjent argument i russisk propaganda er at LGBT-saken er iscenesatt og betalt av Vesten. Er dere redd for at Norges engasjement skal slå tilbake på aktivistene?
– Vi kan ikke kompromisse på våre verdier på grunn av russisk propaganda, svarer Scarborough.
Kamp for likhet. Fredag formiddag. Utenfor en av Kievs trekirker står åtte aktivister med to plakater og ett speilreflekskamera. «Spør meg hvorfor jeg skal delta på likhetsparaden» står det skrevet med regnbuefargede bokstaver på plakatene. En ung mann med blå T-skjorte retter seg opp i ryggen – og sier rolig til kameraet. Jeg møter opp i morgen, fordi det ikke betyr noe om jeg liker gutter eller jenter. Vi har alle uansett like rettigheter.
