Varmeste våren noensinne på Østlandet og i Agder
Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.
De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.
Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.
Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.
For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.
– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.
– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.
De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).
I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.
(NTB)
Trump har doblet tollsatsene på stål og aluminium
President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.
De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.
Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.
Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.
USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder var Canada, Brasil og Mexico.
Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.
Mesteparten av aluminiumen USA importerer kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.
Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.
Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.
EU-kommisjonen har alt kommet med skarp kritikk og varslet mottiltak, men det er ikke kjent hvordan disse blir.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.
(NTB)
Stanser nødhjelpsutdeling i Gaza onsdag
Den USA-støttede organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation (GHF) vil ikke dele ut nødhjelp onsdag, opplyser en talsperson.
Organisasjonen er i samtaler med det israelske militæret for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.
Beslutningen kommer etter at det israelske militæret tirsdag åpnet ild i nærheten av et av GHFs steder for utdeling av mathjelp. Den internasjonale Røde Kors-komiteen opplyser at 27 mennesker ble drept og over 150 såret i hendelsen.
(NTB)
Storbritannia lover å levere 100.000 droner til Ukraina
Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.
Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.
Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.
Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.
Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.
– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.
I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.
(NTB)
Beordrer navneskifte for marinefartøy oppkalt etter skeivt ikon
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.
Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.
CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.
Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».
Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.
USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.
Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.
(NTB)
Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Portrett
Sjefsdanseren
Ingrid Lorentzen mener en av grunnen til at hun gjør det bra som ballettsjef ved Operaen fordi hun alltid er bekymrer seg alt som kan gå galt. Nå kan hun altså få gå å være konstant bekymret helt fram til 2022.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Æ føle mæ som en slags mottakssentral! slår ballettsjef Ingrid Lorentzen (44) fast. Hun er som snarest innom kontoret i Operaen i Bjørvika for gå i noen møter, for egentlig har trondheimsjenta tatt ferie og slått seg til ro for sommeren på familiehytta i Drøbak. Hun er allerede langt inne i en avslappet feriemodus, og unnskylder seg for både hår og klær («æ har visst også glemt hårbørsten, ser æ»).
Men det betyr ikke at ikke Lorentzen har beredskap og må fungere som sjef for landets eneste klassisk baserte ballettkompani.
– Selv om det er sommer i Norge og alle danserne på huset er på ferie, så betyr det ikke at resten av verden har tatt fri. Selv midt på natta kan det komme meldinger, sier Ingrid Lorentzen og viser fram displayet på mobilen sin.
– Se her, denne er sendt klokka 02.09 i natt. Eller så ringer de, kanskje fra Berlin eller et annet sted, eller så sender de meldinger på Facebook. Folk har mange veia`! Og da er det veldig vanskelig for meg å ikke svare. Da surrer og går det oppe i hodet, selv om det er ferie.
– Men hva er det de vil, alle sammen?
– Folk vil ha avklaringer, det er gjerne det det går på. «Kan den eller den produksjonen komme å gjeste hos deg?», for eksempel. Eller: «Kan den og den danse et annet sted, på den den og den datoen?» «Kan du komme hit med den eller den produksjonen i 2018?» Da er det ikke bare for meg å sende en tekstmelding midt på natta, og si: «Okei, bare kom, du!»
Hun tar seg i det.
– Dette er jo bare småtterier, jeg er jo veldig privilegert som har denne stillingen, og jeg er innmari glad for at jeg skal få fortsette i et åremål til – helt fram til 2022. Men hvis jeg skal klage på noe ved det å være sjef ... Ja, her kommer herved min klage til omverdenen!
– Ja, bare klag, nå har du vært positiv og glad lenge nok i dette intervjuet?
Før vi lar Ingrid Lorentzen svare på dette, føles det riktig å trekke fram det ganske forslitte uttrykket «å slå latterdøra på vidt gap». For det er jo akkurat det hun gjør nå, Ingrid Lorentzen, hun slår virkelig latterdøra på vidt gap, og der står den åpen en stund. Latteren triller og spretter hit og dit her inne på kontoret i Bjørvika, før hun tar seg sammen, og fortsetter:
– Altså: Min klage! Folk vil gjerne ha avklaringer, men de vil jo bare vite: «Hvordan blir det for min del?». Det er mulig at ballettsjefer for 50 eller 100 år siden bare kunne si sånn: «Yes!» Eller: «No!» Men det er jo ikke helt sånn det fungerer nå. Det er et stort system, det er andre som må involveres, dette er en svær organisme! I det øyeblikket jeg tar en beslutning, så involverer det mange, mange andre. Så det er ikke bare å si: «Yes!»
Les også:Den usannsynlige popstjernen er snart landets største
Ingrid Lorentzen har vært fast ansatt som danser ved Nasjonalballetten siden 1997, før hun ble sjef for Nasjonalballetten i 2012. Hun har fortsatt et år igjen av sitt femårige åremål, men nå før sommeren ble det klart at ledelsen gjerne vil ha henne i et åremål til. Først i 2022 kan det altså bli slutt på å være «mottakssentral» for nattlige tekstmeldinger – om det ikke blir enda et åremål, da. «Det er med glede vi kan fortelle at Ingrid Lorentzen fortsetter som ballettsjef», uttalte Operaens administrerende direktør Nils Are Karstad Lysø til NTB da det ble offentliggjort at Lorentzen bli i stillingen. «Under hennes ledelse har Nasjonalballetten hatt en svært positiv utvikling. Også kompaniets profil er styrket – her hjemme og i utlandet. Vi ser fram til fortsettelsen», sa han, og opplyste at aldri har flere sett ballett i Bjørvika. På tross av stygge minustall på Operaens budsjetter det siste året, er det vist ingenting i veien med besøkstallene. Økningen for Nasjonalballettens del skyldtes særlig de 14 nye verkene som er satt opp i perioden Lorentzen har vært sjef. Da hun tiltrådte, sa hun at det var på tide at Nasjonalballetten fikk en ny signaturforestilling, 40 år etter «Stormen». Og de har kommet, som «A Swan Lake» og «Ghosts – Ibsens Gengangere». I fjor ble det etablert et helt nytt kompani for unge dansere, og i Lorentzens «regjeringstid» har Nasjonalballetten også startet den første utenlandsturneen på 14 år. Kompaniet har vært i St. Petersburg, Paris, Berlin, Baden Baden og Granada. Forestillingene utenlands har i sin tur forårsaket mange nye, internasjonale forespørsler.
Følg Dagsavisen på
og
!
Ingrid Lorentzen må litt motstrebende innrømme at dette første åremålet har gått bra. I alle fall hittil.
– Du er blitt omtalt som «en tydelig sjef», og fra ledelsen er det liksom bare: «Keep up the good work»?
– Jo, men dette er ikke noe jeg tar lett på. Det å balansere de ulike miljøene, kunstmiljøet her, kunstmiljøet ute ... Det er mange du skal ta stilling overfor. Jeg har vært opptatt av å inkludere alle – uten at det betyr at alle kan komme inn hit på kontoret, for den kan de ikke, sant, æ har jo ikke plass her inne til å ta imot rubbel og bit! sier Lorentzen, og sikter nok til sitt ganske beskjedne, lille sjefskontor her i Bjørvika.
– Men jeg har lyst til å gi en følelse av at dette er et åpent sted, at Nasjonalballetten som institusjon ikke er ei øy, sier Lorentzen.
– Jeg er jo ellers en grunnleggende bekymret person. Jeg tenker alltid at det skal gå mye dårligere enn det gjør. Så jeg blir jo veldig positivt overraska over alt som går bra, da! Jeg syns likevel nesten det er litt rart at det ikke har vært mer kritikk. Jeg ser jo også at vi har fått til alle disse tingene der, men jeg er jo veldig, veldig feilbarlig, jeg gjør jo sikkert minst tusen feil hver eneste dag ...
– Er du sikker på at du bør fortelle omverdenen akkurat det?
– Noen dager går alt bra, andre dager butter det på små ting hele tida. Det er mange detaljer og mye logistikk, når du skal lede 65 dansere fra 20 land som skal danse i ... av og til har vi holdt på å innstudere ti produksjoner parallelt. Alle kjemper om de samme ressursene og de samme prøvetidene, og da er jeg nødt til å si nei til noen. Det kan være hardt, men samtidig er jeg vant til og god på å jobbe med motstand for å oppnå resultater. Så ... jeg føler jo ikke at dette bare sklir av gårde! Jeg er heller ikke typen som så lett slipper taket. Jeg jobber hele tida, er mye bekymra, og tar ingenting for gitt. Så er jeg også omgitt av en fantastisk gjeng med folk, som er like ekstremt hardtarbeidende, og veldig bekymra typer de også!
Nå triller latteren hennes igjen, og den høres jo egentlig alt annet enn bekymret ut.
Til å være så selverklært bekymret som type, er det mye latter rundt Ingrid Lorentzen. Det er visst heller ikke så lang vei til tårene. Samboeren hennes gjennom mange år, den ikke ukjente komikeren Otto Jespersen, uttalte i et intervju med VG like etter stortingsvalget i 2013: «Jeg er ganske avstumpet når det kommer til latter og gråt, jeg er ikke av den lettrørte typen. Ikke sånn som samboeren min (Ingrid Lorentzen) som gråt da hun fulgte valgsendingen på mandag. Da ringte hun meg for å få trøst fordi det ble borgerlig regjering».
– Litt emosjonell er man jo, smiler Lorentzen når hun blir mint på dette. Hun har allerede «tjent» under minst to borgerlige kulturministre, begge fra Høyre. Først Thorhild Widvey, nå Linda Hofstad Helleland.
– Nå skal jeg også snart i møte i Kulturdepartementet, så ...
– Så du har kommet over regjeringsskiftet nå?
– Jo da, det går fint, sier Lorentzen, som kanskje er noe preget av å stamme fra en stolt Ap-familie i nord. Farmoren hennes, nå avdøde Annemarie Lorentzen fra Hammerfest i Finnmark, satt på Stortinget for Ap tidlig på 1970-tallet, og var senere statsråd i både Trygve Bratteli og Odvar Nordlis regjeringer. Fra 1978 og sju år framover var Annemarie Lorentzen også Norges ambassadør til Island. Lorentzen husker mange ferier som ble tilbrakt hos «Besta» på sagaøya. Hun kan også vagt huske at Besta var statsråd, selv om hun er født i 1972 og bare var smårolling da Annemarie Lorentzen ble minister for første gang. I alle fall husker hun da bestemoren bodde på Smestad i Oslo.
– Jeg husker i alle fall søppelsjakta i blokka hennes i Hoffsveien, den var jeg veldig imponert over! Men ellers har jeg mange gode minner om Besta, ikke minst fra den hurtigruteturen vi tok sammen fra Hammerfest til Trondheim i 2007, den siste høsten hun levde. Hun kjente nærmest hver et nes og hvert et skjær på turen sørover, hun hadde så mye kunnskap om alt mulig. Det var helt umulig å sette henne fast, enten det handlet om natur, politikk eller hva som helst annet. Jeg hadde alltid veldig lyst til å diskutere politikk med henne, husker jeg, og ville alltid ha mer. Det var ei tid at jeg drømte om å bli politiker når jeg ble voksen. Jeg tenker noen ganger nå at jeg, som hadde så lyst til å bli enten ballettdanser eller politiker, kanskje ble en slags blanding til slutt? Når jeg ble ballettsjef? Syns du ikke det, da? ler Lorentzen.
Ingrid Lorentzen var etter sigende bare 2 år gammel da hun begynte ta noe som lignet på små dansetrinn, og sa hun ville lære å danse. Hun begynte å danse ballett da hun var 4, så det lå nok tidlig i kortene hva hun kom til å bli. Hun var bitte liten da hun ga uttrykk for at hun likte musikken fra «Svanesjøen», og etter en spesielt sterk opptreden hun hadde som 14-åring innså moren at det var danser datteren bare måtte bli.
– Hun sa hun ellers «unte meg det beste i livet», og da mente hun å bli norsklærer, slik hun var selv! Begge foreldrene mine var lærere av yrke, og jeg var vel ikke så verst skoleflink selv. Kan æ si det uten å virke skrytat? Likevel lot de meg slutte skolen etter 9. klasse, for at jeg skulle reise alene ned til Oslo for å begynne på Balletthøyskolen, forteller Lorentzen.
Moren hennes døde i fjor sommer, etter å ha vært alvorlig syk i noen år. Lorentzen har reist mye mellom Oslo og Trondheim de siste årene, for å se til moren. Det har iblant vært stritt, særlig når hun også har hatt en travel jobb og dessuten har måttet følge opp den lille datteren, som hun har med Otto Jespersen. Hun er blitt åtte år nå.
– Det er rart med det. Nå har det gått ett år siden moren min døde, og jeg tenker fortsatt på henne hver dag. Nå er vi inne i den årstiden vi var i da jeg plutselig måtte reise opp til henne i Trondheim. Da blir man satt tilbake til der man var da det skjedde.
Det var ellers morens familie fra Hegra og Røros i Trøndelag som ble nøye gransket da Ingrid Lorentzen var med i NRK-serien «Hvem tror du at du er?», som ble sendt på TV vinteren for tre år siden. Eller det vil si, de så på både mors- og farsfamilien, men landet på morens forfedre. Der skjulte det seg nemlig en hjerteskjærende historie fra 1800-tallet som var så gripende at landets amatør-slektsforskere ble helt fra seg. NRK tok utgangspunkt i Ingrid Lorentzens oldemor Anna, og hennes mor Magdalena, som bodde på en stor, fin gård i Hegra i Nord-Trøndelag, men som det alltid hadde gått rykter om. Når det så ble nøstet bakover i slektsleddene, viste det seg at særlig paret Johannes og Berit som i de første tiårene på 1800-tallet måtte kjempe for å få lov til å gifte seg. De hadde begge vært gift på hver sin kant, og fikk flere barn utenfor ekteskap, noe som på den tida ikke bare ble fordømt av kirken, men kunne føre til direkte straffeforfølgelse. Johannes gikk blant annet helt fra Røros til unionskongen i Stockholm for å be om lov til å gifte seg, men fikk avslag. Både han og Berit ble sendt på tukthus. På Røros gikk deres datter Gunhild, Ingrids tipp-tipp-oldemor, ute i den strenge kulda og måtte tigge for å få tak i mat.
– «Hun var flittig», trodde jeg det sto i konfirmasjonspapirene hennes. Men nei, det sto at hun var «fattig». Hun ble konfirmert nest sist, noe som betydde at hun var nederst på rangstigen. For begge foreldrene hennes var altså sendt på tukthus. Jeg er veldig interessert i slektshistorien min, og visste en god del fra før. Men denne historien hadde jeg virkelig ingen anelse om, sier Lorentzen.
– Det gjør sånn inntrykk når man får vite hvordan de så ut og hvordan de var kledd. Det sto signalement i politipapirene. «En grå, sliten trøye», «et arr på magen». Menneskene blir så virkelige da, sier Lorentzen.
Les også: Møter fordommene i et glassbur i Oslo
Før tenkte hun at det stort sett var bønder i morens slekt, men NRKs slektsforskere fant altså mye spennende, inkludert en svenske som ble slått til ridder i Nidaros på 1300-tallet. På farssiden skal det også være mye interessant historie, som får vente til en annen gang. Men lærere er det i alle fall nok av. Ingrid Lorentzens oldefar var rektor, hans datter Annemarie var lærer før hun ble politiker og statsråd, og faren Harald Lorentzen er nå pensjonert lærer. I yngre år var han en kjent friidrettsutøver.
– Pappa kasta alt som kunne kastes. Diskos, spyd, kule, slegge ... Han var norgesmester i diskos, spyd, kule og vektløfting, og han hadde også nordisk rekord i kule og diskos. Han var altså friidrettsutøver på et ganske høyt nivå, mens mamma spilte håndball på Skogn i mange år, og var norgesmester tre ganger. Faren min håpet nok at broren min og jeg skulle ta dette videre, men vi var jo totalt talentløse begge to, hahaha! Vi var en stor skuffelse på Sverresborg idrettslag. Begge var dårlige til å kaste. Jeg hadde absolutt ingen ballfølelse og er keivhendt, og da syns jeg det var flaut å kaste med venstre. Pappa forteller at han har et bilde av meg fra håndballbanen, der jeg spilte ving. Jeg spratt av gårde nedover hele banen med lange splitthopp, mens jeg så fornøyd ned på egne vrister!
– Men du ble jo et slags toppidrettsutøver, du også?
– Jo da. Det krever mye trening å danse på toppnivå, sier Lorentzen, som selv føler hun møtte mye motstand de første årene hun jobbet for å bli ballettdanser. Av forskjellige grunner begynte og sluttet hun både på Statens balletthøyskole og Svenska Balettskolan i Stockholm, og hun var frilanser i mange år før hun omsider fikk fast ansettelse i det huset hun nå er sjef for.
– Det var en del år der som ikke var så enkel. Min vei inn den klassiske balletten var veldig annerledes. Jeg håper at det gjør meg skikka til den jobben jeg har nå, det at jeg har følt på både det å stå innafor og det å stå utafor det etablerte miljøet.
– Danser du fortsatt, nå som du er blitt sjef?
Ingrid Lorentzen setter nå latterdøra litt på gløtt, og en glad, liten latter triller ut.
– Jeg skulle ønske jeg kunne si ja til det! Jeg skulle veldig gjerne gjort mer klasse, som det heter, med danserne mine. Men jeg har for dårlige hofter nå, og det skjedde nok noe da jeg fikk denne jobben. Jeg er sånn som person også: Det er alt, når jeg først gjør det. Jeg får ikke til trene sjøl, midt oppe det med familie og det å gjøre denne jobben her. Så sommeren er min nye høysesong! Nå springer jeg rundt! Før var sommeren min dårligste formkurve. No e` sommer’n blitt min peak!
5 favoritter
Musikk: Hvis jeg skal nevne én - Bach
Film: Lars von Triers «Breaking the Waves», men favorittene før det var «Annie» og «Sound of Music»
Bok: Dag Solstads «Genanse og verdighet». En bok jeg har lest, sett, hørt og...danset.
Mat: Ottos pasta.
Sted: Enda så glad jeg er i å reise velger jeg hytta i Nordmarka og verdens vakreste operahus.
Følg Dagsavisen på
og
!
