Et møte med fordommene

Dette er tre eksempler på hva forbipasserende har fått iaktta de siste ni dagene. I går var den siste opptredenen i glassbur av totalt ni forskjellige personer.

Mannen bak den noe uvanlige gatekunsten er belgieren Dries Verhoeven, som har turnert utstillingen i flere europeiske byer. Poenget bak den «sosiale installasjonen» «Ceci n’est pas» («Dette er ikke») er å berøre ved forskjellige tabuer i samfunnet.

– Folk fra ulike byer har svært forskjellige reaksjoner, og reagerer også ulikt på hver av installasjonene, forteller Lenne Koning, bedriftsleder for kunstneren.

– Ekkel følelse

Gårsdagens opptreden ved Glassmagasinet i Torggata var en bedende muslim på et teppe, med skuddsikker vest. Nichlas Lauritsen og Mats Norbeck var to av mange undrende forbipasserende.

– Hvordan reagerer dere?

– Det er litt skummelt. Jeg får nesten litt klaus, rett og slett, forteller Norbeck.

– Man skjønner greia fort, siden det er så mye i mediene om terror, sier Lauritsen.

De forteller også at de reagerer på sin egen reaksjon.

– Man får jo litt dårlig samvittighet for at man reagerer med frykt. Det er vel det som er poenget med kunsten, forteller de.

Mannen i glassburet hadde en vest på seg, som ved første øyekast kan se ut som en bombevest. Det er imidlertid en skuddsikker vest.

– Vesten hans får deg virkelig til å tenke. Når man oppdager at det er en skuddsikker vest, signaliserer det at han beskytter seg, sier Nichlas Lauritsen.

Et møte med fordommene

Abdi Diriye har sett to av de ni installasjonene.

– Man blir virkelig bevisst sine egne fordommer og uvitenhet. Da det var en eldre, naken dame i glassburet, ble jeg bevisst på at jeg egentlig ikke er klar over hva som skjer med kroppen når den eldes. Denne utstillingen har mint meg på mye viktig, sier han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Ceci n’est pas notre peur

«Dette er ikke vår frykt» sto det på torsdagens installasjon:

«Frykt er en forsvarsmekanisme. Når vi opplever noe som virker angstskapende, regulerer amygdal utskillingen av stresshormoner. Slik forbereder kroppen seg på å slåss eller flykte. Fokus rettes mot trusselen: overflødige detaljer oppfattes ikke lenger. Når den truende situasjon virker for alvorlig, vil mennesket trekke seg tilbake til kjente omgivelser.

Siden 2001 har behovet for trygge strukturer ført både til en økning i ortodokse troende og frykt for fremmede religioner.»