Mange drept i israelsk angrep mot skole i Gaza
Minst tolv mennesker er drept i et israelsk angrep mot en skole som huser internt fordrevne i Khan Younis sør i Gaza, ifølge det palestinske sivilforsvaret.
– Minst tolv mennesker ble drept, blant dem flere barn og kvinner, i et israelsk droneangrep mot telt med internt fordrevne i dag morges, sier det palestinske sivilforsvarets talsmann Mahmud Bassal.
Ifølge Al Jazeeras kilder ble minst 18 mennesker drept i angrepet. Minst åtte andre ble drept i andre israelske angrep i Gaza mandag morgen, melder TV-stasjonen.
Øyenvitner til angrepet forteller til BBC at to telt i skolegården ble truffet.
Flere hundre palestinere som har flyktet fra al-Amal-nabolaget sentralt i Khan Younis, har søkt tilflukt på skolen etter at den israelske hæren tirsdag slapp løpesedler og varslet nye angrep mot Gazas nest største by.
Israel gjennomførte onsdag omfattende luft- og artilleriangrep mot byen og hevder angrepene er rettet mot Hamas-soldater.
Den israelske hæren har ikke kommentert onsdagens angrep mot skolen.
Over 54.500 palestinere er drept og nærmere 125.000 er såret i israelske angrep siden oktober 2023, og flertallet av de drepte er barn og kvinner, ifølge palestinske helsemyndigheter.
Det tilsvarer i gjennomsnitt 90 drepte hver eneste dag og inkluderer ikke tusenvis av savnede som antas å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger.
Varmeste våren noensinne på Østlandet og i Agder
Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.
De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.
Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.
Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.
For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.
– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.
– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.
De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).
I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.
(NTB)
Storbritannia får unntak fra Trumps doble stål-toll
President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.
De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.
Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.
Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.
USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder fra Canada, Brasil og Mexico.
At USA eksporterer mer stål til Mexico enn de importerer gjør den høye tollen helt meningsløs, sier landets økonomiminister Marcelo Ebrard.
Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.
– Vi må snarest mulig komme fram til en forhandlingsløsning, for tiden er nå i ferd med å renne ut, sier Tysklands økonomiminister Katherina Reiche.
Mesteparten av aluminiumen USA importerer, kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.
Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.
Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.
EU-kommisjonen har «beklaget sterkt» Trumps beslutning og advart om at «det undergraver de pågående forsøkene på å komme fram til en forhandlingsløsning» med USA.
– Vi må holde hodet kaldt og alltid vise til at slike tollsatser ikke er i noens interesse, sier Frankrikes handelsminister Laurent Saint-Martin.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.
(NTB)
Omstridt organisasjon stanset matutdeling i Gaza
Omstridte Gaza Humanitarian Foundation (GHF) stanser inntil videre utdelingen av mat i Gaza og advarer palestinere mot å oppsøke sentrene de har opprettet.
En talsmann for Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som i samarbeid med Israel og USA har delt ut mat ved sentre som er opprettet i israelskokkuperte områder i Gaza, opplyser at deres senter i Rafah holder stengt onsdag.
Dette som følge av «oppussing, omorganisering og effektivisering», heter det.
GHF opplyser videre at driften vil bli gjenopptatt torsdag, og at de er i samtaler med den israelske hæren for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.
Den israelske hæren bekreftet stengingen og advarer palestinere mot å ferdes på veier som fører til distribusjonssentrene. Veiene «anses som kampsoner», advarer hæren.
Tirsdag ble 27 mennesker ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) drept da de forsøkte å ta seg fram til ett av sentrene utenfor Rafah sør i Gaza, og søndag skal 31 mennesker ha blitt drept samme sted.
Drapene har utløst sterk internasjonal kritikk.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kalle drap på sivile i matkø for «totalt uakseptabelt», og det samme gjør FNs generalsekretær António Guterres. Begge krever uavhengig gransking.
Israel innrømmet tirsdag at soldatene åpnet ild mot personer rundt 500 meter fra matutdelingen og begrunnet dette med at de nærmet seg på en måte «som utgjorde en trussel».
GHF, som består av en gruppe amerikanske leiesoldater, tidligere CIA-ansatte, militære og hjelpearbeidere, sier at de ikke har noe å gjøre med det som skjer utenfor senteret de driver.
– Vi kontrollerer ikke området utenfor våre distribusjonssteder og den umiddelbare omgivelsen, og vi har ingen kunnskap om den israelske hærens aktiviteter utenfor vårt perimeter, het det i en uttalelse fra organisasjonen tirsdag.
– Vi er kjent med at den israelske hæren undersøker om et antall sivile ble skadet etter å ha beveget seg utenfor den utpekte sikre korridoren og inn i en lukket militær sone, het det videre.
FN og hjelpeorganisasjoner er sterkt kritiske til GHFs matutdeling og mener den Israel-støttede operasjonen er et brudd på humanitære prinsipper.
Det samme mener GHFs tidligere leder Jake Wood. Han trakk seg kort tid før matutdelingen i Gaza startet for en drøy uke siden.
En sterkt høyreorientert evangelisk prest, amerikanske Johnny Moore, har nå overtatt som sjef for GHF.
FNs sikkerhetsråd skal onsdag stemme over et resolusjonsforslag som er fremmet av de ti valgte medlemslandene i rådet, og som krever «en øyeblikkelig, betingelsesløs og permanent våpenhvile i Gaza, som respekteres av alle parter».
Den forrige våpenhvilen, som trådte i kraft trådte i kraft 19. januar, ble brutt av Israel som gjenopptok angrepene 18. mars.
Resolusjonsutkastet krever også at Israel opphever alle restriksjoner på nødhjelpsleveranser til Gaza og lar FN og hjelpeorganisasjoner stå for utdelingen.
Dersom resolusjonen skal bli vedtatt, kreves det at minst ni av sikkerhetsrådets 15 medlemsland stemmer for og at ingen av de fem faste medlemslandene – USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike – benytter seg av vetoretten.
Det er imidlertid ventet at USA vil nedlegge veto mot resolusjonen, slik landet vanligvis gjør når det fremmes resolusjoner som er kritiske til Israels okkupasjon og krigføring.
Møtet med avstemningen ventes å finne sted klokka 22 norsk tid onsdag.
(NTB)
Storbritannia lover å levere 100.000 droner til Ukraina
Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.
Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.
Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.
Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.
Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.
– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.
I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.
(NTB)
Beordrer navneskifte for marinefartøy oppkalt etter skeivt ikon
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.
Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.
CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.
Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».
Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.
USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.
Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.
(NTB)
Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Portrett
Kadra Yusuf: Modig mamma
Ukeblader? Flyktninger? Husmødre med cupcakes? Kadra Yusuf fyrer seg fortsatt opp over rikets tilstand.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Den nybakte Dagsavisen-spaltisten tar imot oss med baby på armen og håndtrykk som en fribryter.
– Kom inn. Jeg har kake! sier hun og er rask til å forklare:
– Svigerfar har bakt, det er rester etter samboeren min sin førtiårsdag.
Vi tar plass på kjøkkenet under et svært svarthvittfoto av et moderne ikon med diger afro: Diana Ross.
– Da jeg kom til Norge hadde jeg også sånt hår, og opplevde at vilt fremmede folk jeg møtte på gata kom bort og ville ta på det, ler hun.
Et gammelt svarthvitt-portrett av Kadra Yusuf i profil er også blitt et moderne ikon. Bildet ble tatt i forbindelse med at hun i 2001 gikk undercover i moskeen for å avdekke kjønnslemlestelse av unge jenter. Kadra ble rikskjendis og bildet er fortsatt vignetten hennes på Twitter der hun, som en finger til alle som tror stemmen har stilnet, fortsatt lar det gå en kule varmt i debattene.
Fikk du med deg Kadra Yusufs første spalte i Dagsavisen? «Jeg husker en imam kurse foreldre i hvordan man disiplinerer med vold uten at det synes på barna»
Med tre barn blir det ikke tid til 1. mai-tog. Isteden skal hun bruke dagen til å gå på kafé, treffe venner. For tida er hun i barselperm med lille Sophia på seks måneder, og det hender hun kommer i snakk med andre mødre som er ute og triller baby. Hun er sjokkert over hvor mange som innrømmer at de har hushjelp.
– Jeg pleier å spørre: betaler du dem hvitt? Svaret er alltid nei. Nå har vi lenge hatt en debatt om ulikhet og rettigheter. Jeg savner et større engasjement rundt det nye tjenerskapet, de som vasker husene i nyrike Norge. Jentene som fungerer som barnepiker og hushjelper, men som vi kaller au pairer fordi vi later som at det vi driver med er en form kulturutveksling, når de i realiteten skifter bleier og vasker hus.
– Så vi feirer det organiserte arbeidslivet, samtidig som det er stor aksept for svart arbeid?
– Ja, det er en dobbeltmoral der, vi blitt så rike at vi kjøper tjenester, men på den andre siden vil vi ikke betale for dem. Resultatet er sosial dumping. Eller «sosial jumping» som Kristin Clemet kaller det, et begrep du må være fra Oslo vest for å skjønne.
– Hva tenker du om alle de som nå kommer til Norge for å skape en ny framtid for seg selv og barna sine her?
– At Norge er et land for spesielt interesserte. Og at deres fluktrute er mye verre enn den vi hadde. Hos oss var det sånn at mamma dro først og så kom vi etterpå, via en ambassade i Addis der vi ble plukket opp og fløyet hit. Sammenlignet med flukten over Middelhavet var det rene luksusen.
– Hva slags land er det de kommer til?
– Norge er trygt, vi setter likestilling, offentlig debatt og demokrati veldig høyt. Det er de positive tingene. Men jeg har sett retorikken til folk i kommentarfeltene og blir sjokkert. Som når Sylvi Listhaug sier at vi må lære flyktningene folkeskikk. Er det mulig liksom? Det er ikke alltid nordmenn har folkeskikk, det syns jeg er verdt å merke seg.
Hun ble født i Somalia 16. juni 1980. Barndommens rike var gata der hun lekte, glade stemmer overalt, lyden av foreldre, søsken, besteforeldre, venner. Så begynner det å skje ting, høye smell, voksne som viser tydelig at de er redde. Foreldrene snakker dempet sammen så barna ikke skal høre. En dag tar besteforeldrene Kadra og søsknene med seg, de pakker ikke noe, ingen leker eller personlige eiendeler, men flykter til et nomadeområde ute på landet. Faren blir drept, og moren reiser i all hast til et fremmed land. Så kommer Kadra etter.
– Jeg kom til Norge i februar, det var kaldt og jeg husker det ble tidlig mørkt. Og at alle var hvite, det hadde jeg aldri sett i den gata jeg vokste opp. Jeg merket også at folk syntes jeg var annerledes. En familiekoordinator tok oss med i Slottsparken og da kom det en eldre dame bort for å ta på afrohåret mitt. Her om dagen kom det en eldre mann bort til meg i parken og spurte: «Er du fra Somalia?» og jeg svarte «Ja» og han sa: «Hvor i Somalia da – nord eller sør?» Så langt er vi kommet nå. Før var det sånn: «Er du fra Afrika?» Folk hadde ikke hørt om Somalia.
Hun er velsignet med den befriende egenskapen at hun kan le rått og lenge av politisk ukorrekte vitser, og ikke minst: av seg selv. Den viktigste barnelærdommen har hun tatt med seg kom fra en av lærerne på Holmlia skole:
«Dere er alle så forskjellige alle sammen, dere må lære å le av hverandre.»
– I klassen gikk det tidligere jugoslaver, albanere, bosniere, marokkanere, irakere, to somaliske jenter og en fra Colombia som var adoptert – det var utrolig multikulturelt og veldig fantastisk, sier hun og spretter opp fra stolen for å hente noe som ligger på kjøkkenbenken.
– Jeg må vise deg noe, sier hun og rekker meg en liten bunke med bilder. Det er av moren, omgitt av Kadra og to søsken, og en norsk kvinne som står i bakgrunnen.
– Disse ble tatt den første sommeren min i Norge. Hun norske var familiekoordinatoren vår. Hanne. Hun var 1.85 høy, iført jeans, høye hæler og med langt flagrende hår. Alltid veldig blid. Jeg husker at hun pleide gå bort til mennene, litt sånn tett, slå dem på ryggen og spørre «åssen går’re a?» Jeg tror de somaliske mennene syns hun var den skumleste dama de hadde møtt, de visste ikke hvor de skulle se når hun kom inn i rommet, ler hun og legger til:
– Hvis du kommer fra et samfunn der kvinner nærmest ikke skal synes på den måten, er det å få hele verden snudd på hodet. Jeg tror de somaliske mennene opplever en krise. Når du kommer inn i NAV-systemet blir du ikke sett på som en mann eller et klanmedlem, men som en bruker. Du mister din historie og posisjon.
– Venter vi at somaliske menn skal ta likestillingsreisen som vi har brukt flere generasjoner på i løpet av noen uker?
– Godt spørsmål. Da jeg var i slutten av tenårene mente moren og stefaren min i hvert fall at man ikke kunne la en datter, en som attpåtil ikke var omskåret, vokse opp her i dette samfunnet der menn er menn og kvinner ikke er ærbare kvinner. Så fra jeg var rundt 14–15 år begynte det å frekventere en del menn i huset vårt. De var hyggelige menn som jeg etter hvert skjønte var potensielle ektemenn. De ble introdusert med familiebakgrunn og status og jeg tenkte: herregud hva skal jeg gjøre? De var dobbelt så gamle som meg.
Hjemme var hun den pliktoppfyllende, muslimske dattera som hjalp mamma med å tolke, hun gjorde husarbeid, gikk til moskeen hver fredag og hjalp søsknene med lekser.
– Kanskje var det derfor jeg ble ansett som et godt gifteemne også. På skolen var jeg opprørsk og skoleflink. Det siste ble det ikke lagt vekt på hjemme, de mente det ikke var noe poeng for meg å gjøre det bra på skolen siden jeg bare skulle gifte meg og få barn likevel. Det var ikke så viktig hvem jeg var som person, bare jeg gjorde de riktige tingene.
En av mennene falt ekstra godt i foreldrenes smak. For to uker siden var det en mann som prikket Kadra Yusuf på skulderen da hun var ute på sin faste trilletur. Det var han.
– Han sa: «hei, husker du meg?» Og det gjorde jeg selvfølgelig, det var han foreldrene mine likte så godt. Og han sa: «Du, jeg er SÅ glad for at ikke jeg gifta meg med deg!»
Kadra ler godt og lenge.
– «Ja, der slapp du unna gitt!» tenkte jeg. Men jeg ble så satt ut fordi jeg forventet at han skulle være kjip, og så var han bare dødsblid. Det viste seg at han hadde gifta seg med en jente som ikke var vokst opp her, men kom fra en nomadefamilie langt inne i landet i Somalia. Henne hadde han hentet hit og giftet seg med. Så han var happy, han. Men det er jo spesielt at han, som er oppvokst her og har opplevd både Gro og Erna som statsministre, fortsatt går og tviholder på det eldgamle kvinnesynet. Det er trist. Men, jeg vet fra ungdomstida var det mange gutter som kødda med det at den dagen kona di spør etter en leppestift og et par jeans, må du bare sende henne rett tilbake til Somalia, sier hun med et oppgitt sukk. Og legger raskt til: –Men en blid somalisk mann–det er det ikke ofte jeg møter!
Det var påske. Den stilleste uka i Norge da Oslo tømmes for folk, og alt handler om familiekos på hytta. På et knøttlite rom på et krisesenter i Oslo lå en livredd tenåring på senga og tenkte: «Hva gjør jeg nå?»
Hun hadde skjønt det lenge, hva som lå i kortene. Da hun kom i tenårene hadde moren og stefaren strammet grepet. Hun fikk ikke gå alene, måtte ikke leke med gutter, måtte alltid være anstendig kledd, lage mat og gjøre husarbeid framfor lekser. Skole var ikke lenger så viktig. Og en dag spurte foreldrene: «Vil du dra med venninnene dine til London på shopping?» Det var noe som ikke stemte.
– Vi, som ble passet på hele tida og ikke fikk lov til noe, skulle få lov til å dra til London på shopping, liksom? Jeg forsto at det lå noe annet bak.
Venninnene dro, og de prøvde til og med å overtale Kadra til å bli med. Fristet med alt det gøye de skulle finne på etterpå. Kadra nektet, hun ville ikke omskjæres.
– Jeg hadde en sommerjobb, gikk med Aftenposten, og tjente greit med penger som gikk rett i familiekassa og ble sent til Somalia. Så de lot de meg være i fred i den sommeren. Men året etter dro vennene mine. Det var da jeg stakk av.
Venninnene kom tilbake, noe var forandret.
– Plutselig var jeg liksom skitten. Jeg husker til og med at en av dem sa til meg: «Jeg er jo veldig glad i deg, men jeg vil ikke at du skal utvikle en guttepenis, fordi det er det som skjer med en klitoris om du ikke omskjæres.»
Da jeg ble utstøtt tror jeg at læreren min skjønte at det ikke kom til å gå så bra med meg, forteller hun. Rådgiveren på skolen hadde sett blåmerkene. For Kadra Yusuf var det ikke noe spesielt.
– Alle jeg kjente da jeg var liten, fikk juling hjemme. Det var helt vanlig. Men jeg fikk kanskje litt mer enn de fleste. En ørefik er en slags form for kjefting. Samboeren min blir helt satt ut når jeg sier det – han sier: «Vi måtte gå på rommet når vi hadde gjort noe galt», ikke sant, og jeg tenker: yeah, luksus! ler hun og sannsynligvis er undertegnedes ansiktsuttrykk slik at hun synes hun må forklare:
– Ja, fysisk vold var en stor del av oppdragelsen. Jo, mer kontroll foreldrene mine følte de mistet, jo mer voldelige ble de.
– Og da du motsatte deg omskjæringen?
– Det er et mønster. Først spør dine foreldre deg pent. Så er det manipulering. Og så er det den biten jeg syns er kjipest, når moren din ser på deg og sier: «Hvorfor vil du gjøre dette mot meg? Jeg har gitt deg alt, jeg har tatt deg med til dette landet for at du skal få alt – du får leve et liv i Vesten? Og det er takket være meg, så kan ikke du bare gjøre denne bitte lille tingen jeg ber deg om for meg?» Når du er 14–15 år og får høre det, tenker du at du er et drittmenneske som ikke kan gjøre såpass for moren din.
En særdeles brutal episode var dråpen som fikk begeret til å flyte over.
– Jeg ble nektet å gå på skolen, men tryglet og ba. Etter en helt for jævlig omgang med juling ble jeg kjørt til skolen av stefaren min. Jeg gikk rett inn på kontoret til Vidar, min gamle skolerådgiver og sa: «Jeg klarer ikke mer.» Ett par timer senere kom Gerd.
Det var Gerd Fleischer, leder for Selvhjelp for innvandrere og flyktninger. «Jeg synes du skal komme deg vekk. Blåmerkene dine blir borte. Men blir du omskåret, er det en skade for livet. Det er noe du ikke kan reversere», sa hun. Valget ble tatt.
– Det var aldri planlagt. Noen uker i forveien hadde jeg gitt dagboken min til en venninne og sagt at det var best hun gravde den ned, just in case, liksom. Da jeg dro hadde jeg ikke med meg noe hjemmefra, ingen bilder, ingenting. Etter hvert klarte foreldrene mine å finne ut hvor jeg var, så Gerd sa: «Du kan ikke bo her, sorry. De finner deg.» Sånn er det å tilhøre et miljø, alle ser alle. Alle ser alt. Den sosiale kontrollen er helt rå. Og dette var før internett og smartphones!
Det bar videre, langt ute på landet til et krisesenter i Indre Østfold.
– Det var så stille! Jeg var oppvokst i en storfamilie med masse slektninger, det var alltid folk i huset. Og plutselig sitter du helt alene i et lite rom. Jeg tror aldri jeg har vært så redd før.
Stillheten, som forsterket ensomheten, satt i lenge etter at hun flyttet for seg selv. Hun løste det med å skru på radioen hver morgen når hun gikk på jobb slik at det var lyd av liv når hun låste seg inn på ettermiddagen.
I 2001 kom hun som en komet inn i den norske bevisstheten i dokumentaren på TV 2 der hun avslørte imamenes forhold til omskjæring.
– Hvordan er du blitt så tøff?
– Jeg føler meg ikke tøff i det hele tatt. Men jeg tror det handler mer om overlevelsesinstinkt. Når du føler at du ikke har noe igjen å miste, gjør det noe med deg.
Hun vet ett og annet om å miste. Moren har hun har hun ikke snakket med på mange år.
– Da hun mistet meg, mistet hun også all anseelse, ikke minst blant slektningene våre i Somalia. Det å ikke ha kontroll på en jente, er bevis for at du har gjort en dårlig jobb som mor. Så hun har måtte be om tilgivelse, og jeg tror mye av aggresjonen mot meg har gått utover henne. Somaliske barn er sine foreldres eiendom.
Kadra Yusuf har måttet tåle mer enn de fleste samfunnsdebattanter, er blitt trakassert, spyttet på, banket opp, truet og hetset. Før hun hadde fylt 25 hadde hun prøvd ut alle voldsalarmer på markedet, og trengte en pause.
– Det har vært sunt for meg. Når du blir skjelt ut på gata, kommer hjem sliten og leser 400 meldinger om at du er en drittfitte, da er det helt greit å ta en timeout. Jeg tror også at det er viktig å sette alt du opplever i kontekst. Ta det somaliske miljøet – ikke alle kan språket og det du sier blir oversatt, plukka fra hverandre og tolka inn i andre sammenheng som ikke stemmer. Og plutselig får du deg en på trynet fordi noen sier: «Hvorfor har du sagt at du skal ta jentene våre fra oss?».
Følg Dagsavisen påFacebook ogTwitter!
Eldstedatteren på 12 står på terskelen til tenåringslivet, med alt det det innebærer av idoler og forbilder. De sistnevnte vil hun neppe finne i de blendahvite norske kvinnebladene som Kadra Yusuf kritiserer for å sitte fast i klisjeer fra sekstitallet. Hun mener de skaper en holdning som er forkastelig.
– Se bare på alle jentene som slutter å jobbe og begynner å bake når de får barn, som sier at femtitallet var sååå fint og kos med pene kjoler og sånn. Betty Draper fra «Mad Men» har føkka opp hele greia. Femtitallet var IKKE fint. Snakk med dem som opplevde det, det var ikke bare fashion og kaker, folk daua på femtitallet av ting vi har medisiner for i dag. Husmødrene kjeda vettet av seg.
– Har du vurdert cupcakes og mammablogging?
– Overhodet ikke, ass. Og jeg blir kastet ut av en del fora på nettet fordi jeg er en kranglefant.
– Du er blitt en sånn forumsplage?
– I høyeste grad. Fordi jeg reagerer på for eksempel disse alternativfolka som mener at hjemmefødsel er en koselig ting, og at man ikke skal vaksinere ungene sine. Altså, jeg kommer fra et land der folk dauer av det naturlige hele tida, der kvinner og barn dør i barsel hver dag. Derfor blir jeg litt irritert på dem som mener alt er galt med dagens samfunn og at alt var så mye bedre før. Det var ikke det, sorry. Særlig mødre må droppe jakten på det perfekte liv. Gi litt mer faen i kroppspress, interiør, og andres forventninger.
– Og aldri slå barn.
– ALDRI slå barn. Det er ingen ting som er mer skadelig for et barn enn å bli rutinemessig og konsekvent ydmyket. Hvor mye lærer man av det liksom? Ikke en dritt. Og til alle som unnskylder vold med kultur: å senke forventningene til en gruppe mennesker er rasistisk og forkastelig. En annen vanlig feilslutning er å tro at man vet så mye om andre. Og at nordmenn er verdensmestre i alt.
– Men Gro har jo lært oss at det er typisk norsk å være god!
– Dere er gode til mye. Men som min kurdiske venninne fra Holmlia pleier å si: «Det er ett land som er mer ræva enn Kurdistan i fotball: Norge.»
Fem favoritter
Musikk: Er fan av Michael Jackson og gamle Motownplater.
Film: Blir mest TV. Gleder meg til neste sesong av «Orange Is the New Black».
Bok: Murakami. Spenning, mystikk og virkelighet.
Mat: Indisk mat, minner om somalisk. Samme type krydder.
Sted: Husmorferie til et sted uten TV og barn. Med en stabel nye bøker.
