Helg

Gjennomsyret 
av vold

Over halvparten av kvinnene på Papua Ny-Guinea 
er utsatt for seksualisert vold. Myndighetene må ta grep, krever Leger Uten Grenser i forbindelse med 
søndagens Internasjonal dag for avskaffelse 
av vold mot kvinner.

Leger Uten Grenser driver to familiesentre i byene Lae og Tari, og i Morobe- og Hela-provinsene. Familiesentrene gir kvinnene et sted hvor de kan bli hørt, få støtte, og være trygge på konfidensialitet. FOTO: FIONA MORRIS
Publisert Sist oppdatert

Hver dag sliter kvinner på Papua Ny-Guinea med alvorlige psykiske konsekvenser etter å ha blitt utsatt for seksualisert vold av familiemedlemmer og fremmede. Den sjokkerende virkeligheten er at slik vold forekommer overalt på Papua Ny-Guinea. Konsekvensene er ødeleggende, for de fleste av kvinnene får ikke tilgang til nødvendig medisinsk og psykologisk hjelp.

I morgen er FNs dag for eliminering av vold mot kvinner, en dag for å sette dette problemet på dagsorden. I forrige uke besøkte jeg Papua Ny-Guinea. Jeg ble slått av hvor stort problemet er. Leger Uten Grenser driver to familiesentre i byene Lae og Tari, og i Morobe- og Hela-provinsene. Hver dag jobber mine kolleger med kvinner utsatt for uvirkelige traumer.

Jeg møtte mange kvinner med sjokkerende historier. En historie opprørte meg spesielt: En kvinne var på vei hjem fra markedet med sin seks år gamle datter. En gruppe på åtte menn forgrep seg på henne, med datteren som vitne. Kvinnen fortalte meg at da det skjedde, var hun bare takknemlig for at de lot datteren være. Siden overfallet har hun slitt med depresjon. Familien vil ikke ha noe mer med kvinnen å gjøre, og de holder henne ansvarlig for voldtekten. Hun kom til Leger Uten Grensers familiesenter etter at mannen hennes jevnlig brukte vold mot henne. Da jeg møtte henne, var hun på senteret for femte gang, og skadene hennes var omfattende.

Denne kvinnen var en av få som fikk det mange andre i hennes situasjon på Papua Ny-Guinea ikke får: medisinsk og psykologisk hjelp. Hun fikk hjelp både umiddelbart etter den traumatiske opplevelsen og senere. Mine kolleger behandler overlevende som henne hver dag, men vi vet at utenfor de to provinsene vi arbeider, finnes det mange kvinner som ikke får den hjelpen de trenger.

Vi har ingen mulighet til å få pålitelige tall på omfanget av problemet. Nasjonale offentlige helsestatistikker sorterer ulykker og skader i samme kategori som voldelige traumer og voldtekt. Det innebærer at et offer for en trafikkulykke blir plassert i samme kategori som en kvinne som er blitt voldtatt eller et barn som er blitt banket opp. De mest brukte anslagene er basert på flere tiår gamle undersøkelser som indikerer at 70 prosent av kvinnene på Papua Ny-Guinea er utsatt for vold, men disse tallene er ikke blitt oppdatert siden. Statistikken fra helseklinikker og sykehus rundt om i landet separerer ikke statistikken, så vi vet ikke om situasjonen noe sted forbedres eller forverres.

Hver måned behandler vi rundt 60 ofre for seksualisert vold på våre klinikker i Lae og Tari. Dette tallet er uvanlig høyt i et land som ikke er utsatt for krig eller konflikt. Lokale myndigheters innsats for å takle dette problemet har hovedsakelig vært fokusert på juridisk og økonomisk oppreisning for voldsofre, men det er for lite oppmerksomhet om de medisinske konsekvensene overgrepene medfører for ofrene.

Alle kvinner som overlever familievold og seksualisert vold, trenger tilgang til fem viktige tjenester for å sikre sin egen helse og helsen til sine familier. Dette er de samme tjenestene vi tilbyr i våre klinikker i Lae og Tari: akutt skadebehandling, psykologisk førstehjelp, forebygging av hivsmitte og behandling for andre seksuelt overførbare sykdommer, forebygging av uønskede svangerskap og vaksinering mot hepatitt B og stivkrampe. Familiesentrene våre gir også kvinnene et sted hvor de kan bli hørt, få støtte, og være trygge på konfidensialitet.

Vår erfaring på Papua Ny-Guinea viser helt klart at disse tjenestene må være tilgjengelige på ett sted, gratis, for å sikre at pasientene virkelig får den hjelpen de trenger så raskt som mulig etter et overgrep. Dette er en kamp mot klokka; hvis en kvinne ikke får den medisinske behandlingen hun trenger i løpet av noen dager etter overgrepet, løper hun høy risiko for å bli smittet av hiv eller andre sykdommer.

Vi kan ikke ignorere de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene seksualisert vold fører med seg. Å behandle familievold og seksualisert vold som et akuttmedisinsk problem, sikrer ikke bare at den overlevende får umiddelbar hjelp, men kan også bidra til å redusere de langsiktige virkningene av slik vold på familier og lokalsamfunn i hele Papua Ny-Guinea.

Da jeg var på Papua Ny-Guinea, møtte jeg visestatsministeren, utenriksministeren og andre offentlige nøkkelpersoner. De er klar over problemet. Jeg ba regjeringen sikre at en helseklinikk med de fem essensielle tjenestene blir tilgjengelig i hver provins. Vi er klare til å bistå i dette arbeidet. Det er også avgjørende at man får en bedre statistikk på volden i landet. Dette vil hjelpe regjeringen og eventuelle partnere å forstå omfanget av problemet og å bistå med penger og helsearbeidere deretter. Dette er en oppgave regjeringen i landet umiddelbart kan gå løs på. Det siste noen ønsker, er at ofre for familievold og seksualisert vold på Papua Ny-Guinea skal lide i stillhet uten den hjelpen de og deres lokalsamfunn så sårt trenger.

Dr. Unni Karunakara er internasjonal president i Leger Uten Grenser

IMPULSER

Halve himmelen

Flere jenter er blitt drept de siste 50 årene som en følge av kvinnediskriminering enn antall menn som er blitt drept i det 20. århundrets kriger, ifølge Nicholas D. Kristof og Sheryl WuDunn i boka «Halve himmelen. Hvordan kvinner kan forandre verden». Hvert år forsvinner to millioner som en konsekvens av kjønnsdiskriminering. «Halve himmelen» handler om kvinner – de som holder halve himmelen oppe, ifølge et kinesisk ordtak. 39.000 jentebabyer dør årlig i Kina fordi de ikke får det samme helsestellet som gutter. 100.000 jenter blir kidnappet og solgt til bordeller. «Halve himmelen» er bygd opp rundt individuelle skjebner fra Afrika og Asia.

Det amerikanske journalistekteparet Nicholas D. Kristof og Sheryl WuDunn, som har dekket Asia for New York Times i en årrekke, forteller om kvinner som er ofre for tvungen prostitusjon, kjønnsbasert vold og helsediskriminering, men de ønsker også å fortelle suksesshistorier om sterke individer og prosjekter som undergraver kvinneundertrykkelsen. «Vi håper å verve deg til å bli med i en gryende bevegelse for å frigjøre kvinner og bekjempe global fattigdom ved å frigjøre kvinners makt som økonomiske katalysatorer».

«Personfokuset skaper ikke bare politisk vekkelse, det høyner sjansen for at vi får en mangesidig, følelsesrik og engasjerende leseropplevelse. Den abstrakte virkeligheten Kristof/WuDunn skildrer er grusom og ubegripelig, den konkrete full av kampmot, heltegjerninger og inspirerende håp. «Halve himmelen» er dokumentarlitteratur på sitt mest livskraftige. I tillegg er den kolossalt viktig. Herved er leseren advart: Denne boka kan gjøre deg til et bedre menneske.», skrev Dagsavisens anmelder da boka utkom på norsk i februar 2011.

Powered by Labrador CMS