Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Nyheter
66.000 kroner mindre til AAP-mottakere under 25 år
Fra 1. januar ble det innført flere regelendringer fra Arbeids- og sosialdepartementet. Blant annet får unge mottakere av arbeidsavklaringspenger 66.000 kroner mindre i året å rutte med.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Av: Ida Bing / FriFagbevegelse
Regjeringen innfører hvert år en rekke økonomiske endringer, med utgangspunkt i statsbudsjettet.
Fra 1. januar 2020 trer flere av disse endringene i kraft, og følges av regelendringer som skal gjelde fra februar, og noen fra og med mars måned.
Frifagbevegelse har laget en oversikt over reglene, som omhandler arbeidsmarkedet, sysselsetting, i tillegg til pensjon, trygd og sosiale tjenester.
Les også: Mistet AAP før operasjon – nå må Torgeir og Torunn selge huset
Endret minstesats for AAP
Regjeringen skal kutte minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) til personer under 25 år. Det vil si at fra nå av vil minstesatsen være endret fra 2G, som er to ganger grunnbeløpet i folketrygden, til 2/3 av 2G.
I sum utgjør dette en nedgang fra 199.716 kroner til 133.144 kroner - altså 66.572 kroner mindre i året.
Kuttene skal gjelde for nye mottakere av AAP, og de unge som allerede er i ordningen, blir ikke rammet av kuttet.
I tillegg avvikles ung ufør-tillegget i AAP for nye mottakere, noe som i sum vil gi en innsparing på nærmere 119 millioner kroner i 2020, ifølge regjeringen.
Pengene som spares skal styrke oppfølgingen av unge AAP-mottakere gjennom de neste årene.
– Hver krone går til tettere oppfølging av de samme ungdommene, var tonene fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), da regjeringen lanserte kuttene tilbake i oktober.
Kritikken var imidlertid sterk fra både Nav-ansatte og organisasjoner som jobber tett med de unge.
– Vi ser at det kommer til å påvirke våre medlemmer i stor grad. Det er urimelig å sammenligne de unge som får arbeidsavklaringspenger med ungdommer som kan velge å jobbe mer. Våre medlemmer som går på AAP er for syke til å gjøre det, sa blant annet Leif-Ove Hansen, generalsekretær i organisasjonen Unge funksjonshemmede.
Endringene i AAP trer i kraft 1. februar.
Les også:Elisabeth Thoresens nyttårsønsker
Endring i tilleggsstønadene
Tiltaksdeltagere er arbeidssøkere som deltar i arbeidsrettede tiltak, for å på sikt komme seg ut i jobb. Alle tiltaksdeltagere over 18 år kan motta tiltakspenger.
Tiltaksdeltagere og andre arbeidssøkere kan søke om egne tilleggsstønader. Stønadene er knyttet til utgifter til læremidler, bolig, overnatting, flytting og tilsyn av barn og andre familiemedlemmer. Dette er utgifter som er direkte knyttet til deltagelse i et tiltak.
Men fra og med 1. januar vil tiltakspengemottakere og dagpengemottakere ha helt lik adgang til slike tilleggsstønader.
Denne endringen inntrer på grunn av forenklingshensyn, ifølge departementet. Deltagere på tiltak har så langt kunnet velge å motta tiltakspenger i stedet for dagpenger i den perioden det spesifikke tiltaket varer.
Men nå innfører departementet krav om at tiltaksdeltagere skal bruke opp retten til dagpenger, før eventuell overgang til tiltakspenger.
I tillegg vil tiltaksstønadene kuttes, og det blir kun gitt stønad til reiseutgifter for de detalgerne på arbeidsmarkedstiltak som ikke har rett på tilleggsstønader etter folketrygdloven, ifølge departementet.
Det vil si at får du dagpenger under tiltak, kan du få tilskudd til dekning av reiseutgifter, men ikke andre tilleggsstønader.
Du kan lese mer om de nye reglene her. Endringene i tilleggsstønadene trer i kraft fra 1. mars.
Endring i stønad til barnetilsyn
Barnetilsynet er stønad til eneforsørgere av småbarn, slik at utgifter knyttet til barnepass kan dekkes mens den foresatte selv er på jobb.
Barnehage, skolefritidsordning og utgifter for dagmamma er eksempler på hva stønaden kan brukes til.
Stønaden har vært utbetalt med en fast sats per dag, uavhengig av hvor store utgifter den ekelte forelder har. Til nå har dagsatsen vært på 105 kroner.
Fra 1. januar endres utregningen, slik at utbetalingen blir 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn.
Det blir allikevel gitt et tak på hvor mye som dekkes, noe som ifølge Nav betyr at en forelder må minst betale 36 prosent av utgiftene selv.
Det kan derfor gi ulike utslag for den enkelte forsørger. Du kan se satsene for stønader til enslig mor eller far her.
Ifølge Statistisk sentralbyrå har enslige forsørgere hatt en svak inntektsutvikling de siste årene, med nedgang siden 2014, regnet i faste priser.
Ny alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon
En regelendring som også trer i kraft 1. januar 2020 er den nye alderspensjonen fra offentlig tjenestepensjon.
Våren 2018 inngikk Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter en avtale om en ny pensjonsløsning for alle ansatte i offentlig sektor.
Regjeringen la fram en rapport om offentlig tjenestepensjon allerede i desember 2015. I mars tre år senere var forhandlingene avsluttet, og det var særlig spørsmål rundt tidligpensjonstillegg og opptjeningssatsen i tjenestepensjonen som var krevende for partene å diskutere.
Avtalen går ut på at offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlige ansatte legges om til livsvarige påslagsordninger, som kommer på toppen av folketrygden.
Det vil si at alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening. Pensjonen skal tas ut helt eller delvis fra 62 år, og kan også kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres. Den nye ordningen vil gjelde for alle som er født i 1963 eller senere.
Ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs
I tillegg til ny pensjonsavtale for offentlig sektor, trer også en ny ordning for arbeidstakere til sjøs i kraft på nyåret.
Fra 1. januar vil den nye ordningen gi pensjonsmessig uttelling for alle år arbeidstakeren står i arbeid, og kravet om opptjeningstid reduseres fra 12,5 til 3 år.
Det sikrer at flere av ordningens medlemmer får rett til pensjon, i tillegg til å gi sterkere arbeidsinsentiver og bedre mobilitet mellom sjøfartsnæringen og de andre næringene, ifølge arbeids- og sosialdepartementet.
Pensjonen kan tas ut og kombineres med arbeid fra 62 års alder.
Endringene bygger på loven fra 1948 om pensjonstrygd for sjømenn.
– En ny pensjonsordning er nødvendig for å sikre sjøfolk en pensjon tilpasset dagens system, sa saksordfører Helge André Njåstad (FrP), da Stortinget vedtok ordningen i november 2019.
Endringer i varslingreglene
Varsling ble lovregulert her i Norge i 2007, nedskrevet i arbeidsmiljøloven. Reglene ble strammet inn i 2017. Fra og med 2020 innføres det nye endringer i loven rundt varsling i arbeidslivet.
Begrepene «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse» er svært sentrale i varslingsregelverket. Nå skal disse få et lovfestet innhold.
• Kritikkverdige forhold blir definert som forhold som innebærer fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø eller brudd på personopplysningssikkerheten.
• Gjengjeldelse defineres som «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet»
• Eksempler på dette er blant annet trusler, trakassering, endring i arbeidsoppgaver, omplassering, nedgradering, suspensjon, oppsigelse, avskjed og ordensstraff.
– I all hovedsak er det trygt å varsle i Norge. Likevel ser vi at mange vegrer seg for å varsle om kritikkverdige forhold, fordi de er redde for represalier, usikre på hva som er kritikkverdige forhold, eller de vet kanskje ikke hvordan de skal gå fram, sa Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) om bakgrunnen for forslaget tidligere i vår.
Hver arbeidsplass skal ha varslingsrutiner for de ansatte i virksomheten. Det gjelder også for innleide arbeidstakere. Fra 1. januar vil også varslingsbestemmelsenes virkningsområde utvides - visse grupper som ikke er arbeidstakere skal også omfattes, ifølge departementet.
Arbeidsgiver vil i tillegg pålegges plikter rundt mottak av varsel, og skal sørge for at varselet blir undersøkt innen rimelig tid. I tillegg skal arbeidsgiver påse at den som varsler har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Forskningsstiftelsen Fafo har laget denne oversikten om varsling, som forteller mer om utviklingen rundt varsling i norsk arbeidsliv.
Regelendringene er hentet fra Arbeids- og sosialdepartementets ansvarsområde. Du finner hele oversikten her.