– Vi regner med at det er et spørsmål om tid før det kommer til Oslofjorden, sier Karsten Butenschøn fra Statsforvalteren i Oslo og Viken til NRK.
Han snakker om havnespy, eller japansk sjøpung som det også heter. Arten har blitt oppdaget på Koster i Sverige, ikke så langt fra Hvaler.
Spredningen av arten kan få store konsekvenser for økologien og naturmangfoldet i norske havområder. De legger seg nemlig som store tepper på havbunnen og fortrenger alle andre arter.
[ Gamlebyen kulturhus har nytt navn: Nå blir det Månen hele året ]
Kan ikke stoppes
Arten ble først oppdaget i Norge i Engøysundet i Stavanger i 2020. Havnespy spres over store områder via skips- og båttrafikk, teiner og annet fiskeutstyr, ifølge Miljødirektoratet, og antakeligvis har arten kommet til Norge som begroing på skip.
Men hvordan kan man stoppe spredningen?
– Det kan man ikke, sier Vivian Husa.
Hun er forsker for havinstituttet, og arbeider med spredningsveier, risikovurdering og kartlegging av fremmede marine arter. Men selv om spredningen ikke kan stoppes, forklarer Husa at det likevel finnes måter man kan redusere den på.
– Det er tiltak som å holde skip rene, for det sprer seg med skipstrafikk, og å holde skipene godt bunnsmurte, sier hun.
[ Østfoldinger føler seg utrygge på sjøen - dette frykter de ]
Fra Koster til Hvaler
Den japanske sjøpungen har nylig blitt oppdaget i Koster i Sverige og fremmedarten kan finne veien til Hvaler, ifølge Husa.
– Den vil kunne spre seg fra Koster til Hvaler med for eksempel fritidsbåter, forklarer hun
Fordi småbåtene gjerne beveger seg mer fleksibelt og uforutsigbart, mener miljødirektoratet at det er særlig viktig med tiltak for å redusere spredingen. Så om du mistenker at du kan ha havnespy på båten din er det et par ting du kan gjøre for å hindre spredning.
Før du setter ut båten og annet utstyr anbefaler de å bunnsmøre med anti-fouling maling for å hindre begroing av havnespy. Også ved å sjekke båten og annet utstyr jevnlig, samt rengjøre det hvis det har ligget ute i sjøen over lengre tid, vil man kunne ta livet av fremmedarten.
Det er også slik at havnespy ved uttørking i løpet av én uke, eller ved kontakt med ferskvann i minst seks timer.
[ Hilde Marstrander med ny utstilling: – Jeg har alltid følt meg knyttet til sjøen ]
Kan aldri være sikker
Selv om det kan skje at fremmedarten kommer seg inn i Oslofjorden tror ikke Charlotte Iversen, miljøsjef ved Borg Havn, at det ikke vil være et problem på deres havn. Den japanske sjøpungen, altså havnespy, trenger nemlig en viss saltholdighet for å etablere seg.
– Vi er heldig som ligger i et ferskvannsdominert område, sier hun.
Likevel har de innført tiltak som man også kan se i både Oslo og Bergen.
– Vi ikke ønsker ikke at skroget vaskes når det ligger til kai i Fredrikstad.
Selv om havna ligger i et område der ferskvann er dominerende, betyr ikke at det at havnespy ikke kan formere seg.
– Vi håper jo ikke den vil formere seg her, fordi vi vet den krever et visst saltholdighet, men sikker kan man aldri være.
Særlig utsatt for fremmede arter
Dagsavisen Demokraten har tidligere skrevet om at miljødirektoratet i 2022 gjorde kartlegging av over 150 000 skipsanløp i Norge. Den viste at Oslofjorden og Vestlandet har høyest risiko for innførsel av fremmede arter.
Et av funnene i kartleggingen var at blant annet Fredrikstad hadde svært høy risiko for å få fremmede arter.
Miljødirektoratets rapport vurderer risiko etter sannsynlighet for artsinvasjon, og samlet negativ effekt på økologien. Om skipstrafikken fra andre hav og verdensdeler med omtrent samme miljø og temperatur som i norske farvann øker, øker også risikoen for etableringen av uønskede arter.
Når vi spør Husa om hva konsekvensene ville blitt om havnespy kommer til Fredrikstad forklarer hun at det kommer an på hvor mye havnespy det ville blitt.
– Havnespy dekker andre arter, og da vil man kunne få reduserte bestander i området.
[ Streikevarsel! Nå gjelder det å ikke fråtse alt på en gang ]