Linkens turtips: Kystmuseet og Brottet på Spjærøy

Bare et steinkast nedenfor, ved Brottet Kystkultursenter, får vi et godt innblikk i steinhoggerindustrien i området.

De to kulturelle arenaene på Spjærøy byr på en rikholdig sommeropplevelse for både liten og stor. Hvis vi skulle oppsummere våre inntrykk med noen få ord, kunne det lyde som følger: herlig, autentisk, idyllisk, informativt og interessant – og dessuten barnevennlig. Anbefales!

En ekte hvaleridyll

Fra parkeringen rusler vi på en smal Hvalervei nedover mot Kystmuseet. I tretoppene over oss synger fuglene en hyllest til den nye dagen, som ser ut til å bli solrik og varm. Ved infoskilt om Kystmuseet Hvaler svinger vi ned på en gammeldags grusvei som leder oss mot tunet på Nordgården og forbi hvalerskøyta «Mjølner» fra 1896.

På motsatt side, vakkert plassert i alt det grønne, ligger den røde steinhoggerboligen Emilstua.

Vi rusler oppom og kikker inn i huset, som er av beskjeden størrelse. Det er rart å tenke på at her bodde tre voksne og seks barn på begynnelsen av 1900-tallet. Det var en annen tid og andre levekår, og det må nok ha vært temmelig trangt.

En gammel steintrapp leder oss ned forbi de gamle Hvalerfrukttrærne, som utgjør levende kulturminner. Mange av fruktslagene på Hvaler kom hit gjennom import og arbeidsinnvandring, og disse gamle fruktsortene er vel verd å ta vare på – ikke minst fordi de smaker godt.

[ Gamlebyen Kulturhus har nytt navn: Nå blir det Månen hele året ]

Historisk piknik

På gårdstunet tilsier lekestua «Hønehuset» og leke-trehesten «Hera» at Kystmuseet Hvaler har endel å by på også for barn. Og ganske riktig; nedenfor den røde låven med museets utstilling er en fin lekeplass og en stor gressplen som innbyr til aktivitet – og kanskje en piknik? På dette området finnes også en natursti; den som løser disse oppgavene kan vente seg en premie i museumsbutikken!

Vi tar en tur innom utstillingene på låven og leser om mennesker som har hatt sin arbeidsplass på sjøen; om fiskere, skippere, hvalfangere og byssepiker. Og vi får oppleve hverdagen til krigsseilere, folk i seilskutetiden og sjømenn i gulfkrigen gjennom utdrag fra dagbøker – hvilket er en fascinerende måte å formidle historien på!

I underetasjen presenteres glimt fra hverdagslivet på øyene på 18- og 1900-tallet, med blant annet skolestue, steinhoggermiljø og en mengde redskaper knyttet til fiske og sjøliv.

Tross sin beskjedne størrelse må museet sies å være fantastisk rikt, så vi velger å ta en liten pause i museumscafeen for å fordøye noen inntrykk før vi rusler videre.

[ Er du Norges største Gylle Tider-fan? Da bør du sjekke ut dette ]

Brottet Kystkultursenter

Fra låven setter vi kursen mot Brottet; turstien går rett forbi det gule våningshuset på Nordgården, og vi tar også her en liten kikk inn i gangen og nystua for å få en smak av interiøret på 1880-tallet. Deretter følger vi stien videre ned bakken og rusler under løvtrærne i åkerkanten fram til kryssende vei der vi tar til høyre mot Brottet.

Vi passerer et styrehus som selger billetter når det er forestillinger i Brottet Amfi og kommer inn på et område som er sterkt preget av steinhoggernes virke. Fjellet har skarpe, dype skår, og rundt ligger steinblokker og hauger med løsmasser. Midt inne i alt sammen står en kran, en vogn og et jernbanespor; det rustne metallet utgjør et blikkfang i alt det grå.

Et av de røde husene ved veien er den gamle smia, som har blitt flott restaurert av Hvaler Kulturvernforening. Interiøret i smia fremstår akkurat som det var den gangen smeden arbeidet her.

Også verkstedhallen har blitt restaurert, og daglig leder for Hvaler Kulturvernforening, Paul Henriksen, forteller at mye er gjort, samtidig som det er enda flere planer for området.

– Det jobbes blant annet med å føre opp flere kraner i steinbruddet, og borte i foreningens lokaler er to proffe båtbyggere i gang med å bygge en hvalerskøyte på gamlemåten, forteller Henriksen.

– Vi har i år åpnet en utstilling med bilder fra Roseslottet, det har kommet en fin bryggesti ut på Løkholmen, og det er dessuten planer om å få ordnet med bedre bademuligheter her etter hvert.

[ Fra gressplen til femstjerners insektshotell ]

Egen kultursti

Vi rusler en runde, kjøper en is i kaféen, leser om steinindustrien på Hvaler, tar en kikk på bildene fra Roseslottet, beundrer hvalerskøyta som er under oppføring og vitner om at gammelt håndverk holdes i hevd, og tar til slutt turen ut til rasteplassen på Løkholmen via bryggestien gjennom den fyldige, grønne sivskogen.

Her ute lytter vi til bølgene og kikker bort mot den store lekeplassen ved de røde hyttene som leies ut for overnatting av Oslofjordens Friluftsråd. I nord hever bruspennet seg over Skjelsbusundet, og tvers over vannet ligger Skjelsbu på Vesterøy. Dette er så visst en vakker, idyllisk plass!

For den som har lyst til å gå en lenger tur, finnes det en egen Kultursti på øya. Den er på rundt 12 km dersom man går hele runden inkludert avstikkere, og et kart over løypa er satt opp like ved inngangen til Brottet.

Vi er imidlertid mettet på inntrykk og velger derfor å rusle tilbake til bilen i egne fotefar.

God tur!

---

Turfakta

• Lengde: 1,5 km, men mulighet for å gå lenger på merket Kulturløype.
• En veldig fin og innholdsrik tur for både liten og stor på lettgåtte veier. Egnet for barnevogner.
• Kystmuseum og Kulturformidlingsarena. Fine lekeplasser, rastebenker og kafé både på Kystmuseet og i Brottet.
• Oversiktskart finner du på www.norgeskart.no og www.turkart.no.

Veibeskrivelse

Følg fv. 108 utover Hvalerøyene. På Spjærøy tar du av ved skilting til Kystmuseet og Brottet og parkerer bilen på anvist plass for besøkende til museet, på høyre side av veien. Google Maps lenke til parkeringen finner du her. Koordinater til parkeringen: UTM 33 N 6557697 Ø 266503. Turen begynner med å følge Dypedalsveien et lite stykke videre ned bakken.

---

[ Linkens turtips: Historisk vandring på Varnhem (+) ]

[ Linkens turtips: Strandskogen – den bortgjemte perlen i Fredrikstadmarka (+) ]