Det skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.
– Denne kartleggingen av norske skipsanløp gir oss verdifull kunnskap om hvilke havner langs norskekysten vi bør følge ekstra nøye med på. Fremover blir det viktig å overvåke disse havnene, og dermed kunne sette inn tiltak tidlig for å hindre alvorlige konsekvenser av nye fremmede arter, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, i pressemeldingen.
Ifølge Miljødirektoratet er internasjonal skipstrafikk den viktigste årsaken til innførsel av skadelige, fremmede marine arter.
Blindpassasjerer
De fremmede artene finner veien til Norge ved at de fester seg på skipsskrogene eller skjules av hulrom. Havner med mye skipstrafikk, slik blant annet Fredrikstad har, er derfor de første som får disse fremmede artene innført.
Dette kan påvirke norske arter og naturtyper negativt, sier Miljødirektoratet.
Det jobber med retningslinjer for å begrense problemet. Blant annet har ballastvann, vann som fylles i tanker på et skip for å oppnå bedre stabilitet, tidligere bidratt til å spre fremmede arter. Dette har nå blitt regulert internasjonalt og, ifølge direktoratet, gitt positive resultater.
---
Kartleggingen av norske havner
- Totalt ble 157 641 skipsanløp til 143 norske havner fra oktober 2020 til november 2021 kartlagt. Ferskvannshavner og passasjertrafikk er utelatt.
- Havner med mer enn 500 utenlandske anløp er kategorisert med svært høy risiko. Dette gjelder Fredrikstad, Oslo havn, Rafnes, Porsgrunn, Tananger og Mongstad.
- Havner som har høy risiko er Drammen, Moss, Kragerø, Brevik, Larvik, Slagen, Horten, Kristiansand, Haugesund, Husøya, Kårstø, Breiviken, Stavanger, Egersund, Jøssingfjord, Sture, Bergen, Odda, Florø, Måløy, Ålesund, Elnesvågen, Averøya, Mo i Rana, Glomfjord og Narvik.
- Resultatene viser at kysten av Sør-Norge er særlig mottagelig for fremmede arter. Dette skyldes både antall skipsanløp og varmere vann, som er mer tilpasset flere arter.
Kilde: Miljødirektoratet
---
[ Bekymret for spredningen av «havnespy»: – Kan få store konsekvenser ]
Havnespy «bare toppen av isfjellet»
I fjor skrev Dagsavisen om om at den fryktede arten havnespy var funnet utenfor Stavanger. Denne sjøpungen kan vokse på det meste og fortrenge andre arter, og er svært uønsket i Norge.
Også stillehavsøsters og pukkellaks er fremmede arter vi allerede har i norske farvann. Disse kan i likhet med havnespyet fortrenge norske arter, okkupere arealer og ha med seg sykdommer.
– De fremmede artene som allerede er etablert i Norge er dessverre bare toppen av isfjellet, og det er en betydelig risiko for at vi kan få mange flere, sier miljødirektør Hambro.
Miljødirektoratets rapport vurderer risiko etter sannsynlighet for artsinvasjon, og samlet negativ effekt på økologien. Om skipstrafikken fra andre hav og verdensdeler med omtrent samme miljø og temperatur som i norske farvann øker, øker også risikoen for etableringen av uønskede arter.
Miljødirektoratet er også bekymret for at flere arter vil kunne etablere seg langs Norges kyst i fremtiden i takt med klimaendringer og høyere temperaturer i havet.
