Nyheter

Brennhett marked for norske ovner: Hos Jøtul slår strømkrise og prisvekst positivt ut

Jøtul hevder å ha bekjempet kulden i mer enn 160 år. I disse dager er produktene fra Fredrikstad mer aktuelle enn på lenge.

Høye strømpriser, både i Norge og Europa, knapphet på gass og galopperende inflasjon preger nyhetsbildet, skriver FriFagbevegelse.

Det har ført til at folk, blant annet Tyskland, kjøper vedovner – selv om de ikke har pipe, ifølge René Christensen, konserndirektør for salg og markedsføring hos Jøtul.

Startet i 1916

Der Jøtul-fabrikken ligger på Kråkerøy i dag, var det i sin tid Kraakerøy Støperi og Værksted som startet industrisatsingen helt tilbake i 1916.

Et artig poeng, og mulig frempek, er at det i 1929 ble blåst liv i virksomheten igjen da Thomas Bjørnstad tok over anlegget. Han hadde vært ansatt hos Jøtul i Oslo.

I 1978 var det nettopp Jøtul som, i jakt på større produksjonsarealer, tok over det som da het Kråkerøy Værk.

– I dag er vi rundt 160 ansatte igjen her, forteller Bjørn Harald Bjørnli til FriFagbevegelse.

Han er leder av Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT)-klubben hos Jøtul, som totalt teller 23 yrkesaktive medlemmer.

Jøtul, Fredrikstad

– FLT-medlemmene er arbeidsledere, en del jobber som konstruktører på utviklingsavdelingen, og vi har noen som arbeider med modellbrett som brukes til å støpe produktene våre. I tillegg har vi medlemmer som jobber med både logistikk og ordre, forteller Bjørnli.

Støperiet og administrasjonen til Jøtul ligger på Kråkerøy, mens ferdigstillingen av ovnene ble flyttet til Polen for noen år siden.

– På det meste var vi mellom 300 og 400 ansatte i Fredrikstad. Da ferdigstillingen ble flyttet ut, forsvant cirka hundre årsverk, sier Bjørnli.

Eierne satser videre

En runde rundt i produksjonslokalene vitner om at Jøtul har strammet inn og slanket virksomheten i Norge.

Men støpeprosessen, som gir den unike finishen Jøtul er kjent for, foregår fremdeles på Kråkerøy.

– Hver dag går det to-tre trailere her med støpegods som skal til Polen. Der foregår sammensetting, lakkering og ferdigstilling av ovnene, forklarer Bjørnli.

Jøtul, Fredrikstad

Da er det godt nytt at dagens amerikanske eiere satser videre på fabrikken i Fredrikstad.

– Det er gjort store investeringer i nye kraner her hos oss, og dersom alt går som vi håper, får vi nye smelteovner i 2024. Det viser vilje til å opprettholde denne delen av produksjonen i Norge, mener Bjørnli.

Smelteovner er ikke noe man bytter bare for å «få noe nytt». Ifølge Bjørnli vil det bli investert et sted mellom 50 og 100 millioner kroner dersom Jøtul kjøper nye ovner til fabrikken på Kråkerøy.

Enorm pågang

For mange metaforer knyttet til Jøtuls marked og varme skal vi forsøke å spare oss for, men det er liten tvil om at fabrikken går svært bra.

– Vi klarer ikke å levere nok ovner. Det er jo selvsagt fint, men det blir noen utålmodige kunder av det også, innrømmer Bjørnli.

– Inn til høysesong pleier vi å ha rundt 10.000 ovner klare for levering. Høsten 2022 hadde vi kun 1.000, og de var allerede solgt, utdyper han.

Jøtul, Fredrikstad

De ekstraordinære tidene vi lever i har også ført til at vi henter fram og fornyer gamle ovnsmuligheter hos Jøtul.

– Vi har utviklet en kokeplate som passer på alle ovner, forteller Bjørnli.

Helt klart i tråd med behovet for en ekstra energisikkerhet både i Norge og Europa.

– Denne er ikke kommet i salg ennå, men den skal være like om hjørnet, sier Bjørnli.

For ham, og de andre Jøtul-ansatte, fortsetter trykket i 2023.

– Vi møter det nye året med en ordrereserve som er rekordstor, og det blir det mange ovner av, sier han.

Velfungerende klubb

Bjørnli har vært FLT-medlem siden 2015, og det medlemskapet har han vært godt fornøyd med.

– Allerede i 2018 ble jeg leder av bedriftsgruppa, men det hører også med til historien at det ikke var noe særlig rift om vervet, sier han.

Bjørnli ble rekruttert av forgjengeren, og synes det har fungert fint å ha vervet.

– Det var allerede en godt drevet bedriftsgruppe her, slår han fast.

Med tiden har det blitt kurs i regi av både forbundet og Addisco.

Miljøvennlig varme

I fabrikkens showrom viser direktør René Christensen rundt.

– Det viktigste som har skjedd med vedovner i senere tid, er at de har blitt veldig miljøvennlige, forteller han.

Ifølge Christensen slipper nye, rentbrennende vedovner ut under fem gram per innfyrt kilo ved. Tidligere var dette tallet oppe imellom 70 og 80 gram per kilo.

– Alle problemer med partikkelutslipp er løst med nye ovner. Ikke bare Jøtuls, men også våre konkurrenters, slår Christensen fast.

Strenge utslippskrav i Norge har ført til at rundt én million gamle vedovner er byttet ut.

– Bytter vi de resterende, er problemene knyttet til partikkelutslipp historie, sier Christensen.

Jøtul, Fredrikstad

Da kravene kom i 1998, ble det sluppet ut 28.000 tonn partikler fra vedovner. Nå er vi nede i 13.000 tonn.

– Det gjenstår å bytte mellom 700.000 og 800.000 ovner. Både i Bergen og Oslo har det vært kampanjer med økonomisk støtte for å bytte gamle ovner. For astmatikere har dette vært helt avgjørende, særlig i Bergen hvor partiklene har ligget som et lokk over byen vinterstid, sier Christensen.

Ved å bruke 50 millioner kroner på støtte, fikk Bergen kommune byttet ut 10.000 ovner. Og ble du ikke med på byttelaget, fikk du heller ikke lov til å fyre i den gamle ovnen lenger.

Direktøren mener det har vært lite oppmerksomhet rundt miljøgevinsten ved å bytte til rentbrennende ovner. Frem til nå.

– Vi har blitt en del av energidiskusjonen, endelig. Inntil nå har det vært snakket om sol-, vind- og vannkraft. Nå er plutselig vedovnen inne i varmen igjen. I mange land innser man at vi ikke klarer oss uten vedovn, og slik er det også i Norge. Det er ikke overføringskabler nok fra Oslo til Bergen som kan dekke behovet på kalde dager. Da må du ha en vedovn, påpeker Christensen.

– Vi klager jo over strømprisene her i Norge

– I Tyskland opplever vi at folk kjøper vedovner uten å ha pipe i huset. De sier at dersom de ikke klarer å betale gassregningen, eller at gassen uteblir, setter de et røykrør ut av vinduet og isolerer så godt de kan, forteller Christensen.

Vedovner har blitt en del av preppingen som følge av krigen i Ukraina.

– Vi klager jo over strømprisene her i Norge, men det er ingen ting sammenliknet med hva folk på kontinentet opplever. En forhandler i Tsjekkia fortalte at han hadde solgt femti vedovner på en uke. Det gjør han normalt på en måned. I løpet av bare én uke hadde prisen på gass økt tre ganger, og gjennomsnitts-tsjekkeren frykter ikke å ha råd til å betale for den, sier direktøren.

Jøtul, Fredrikstad

Verden rundt

I dag er Jøtul representert i 43 markeder rundt om i verden. I tillegg produserer fabrikken også ovnsmerket Scand, som er et såkalt premium brand – altså mer eksklusivt.

– Scand er stort i Norge, Tyskland og Frankrike og noen andre markeder, mens Jøtul for eksempel er markedsleder i Japan. Det synes jeg er kult, sier Christensen.

Dermed har det blitt en god del turer østover for å bukke dypt og bytte visittkort med, stort sett, de samme forhandlerne i Japan hvert år.

– Også de tradisjonelle ovnene fra Jøtul selger fremdeles godt, og vi opplever at folk kjøper det vi kaller varmemaskiner, altså vedovner, for å spare strøm, sier direktøren.

Designbevisste

En markedsundersøkelse Jøtul fikk gjennomført i 2004 åpnet noen øyne på fabrikken.

Det viste seg at det i svært stor grad er kvinnene som bestemmer hva som skal inn i hjemmet – også når det gjelder varme.

– Har du ti beslutninger som skal tas i en familie, fordeler de seg slik: I fem av ti tilfeller bestemmer kvinnen alene, i fire av de fem resterende får mannen være med i diskusjonen, og i én av ti beslutninger, bestemmer mannen ifølge vår undersøkelse. I det siste tilfellet handler det ofte om det praktiske, som for eksempel at det allerede er et hull i pipa som ovnen skal passe i, forklarer Christensen.

Jøtul, Fredrikstad

Dermed har også design av ovnene blitt viktigere.

– Ut fra hva vi lærte i undersøkelsen, fikk vi Hareide Design til å utforme ovnen Jøtul 370. Modellen gir flere valgmuligheter når det kommer til utforming, men har den samme varmemotoren. Altså en serietankegang. Ideen er at beslutningstakeren i familien skal stå foran dette utvalget og finne sin favoritt framfor å gå videre til å se på ovnene fra våre konkurrenter, sier Christensen.

Ovnen ble en suksess, og den ble tildelt Red Dot Design Award sammen med Porsche og Prada det året den ble lansert.

– Og den ble det første norske produktet som fikk betegnelsen «Best of the best», forteller Christensen stolt.

Norsk merkevare

At Jøtul kan smykke seg med betegnelsen «made in Norway», er svært viktig. Men med delvis flytting til Polen – har det blitt litt mindre norsk?

– Vi har sjekket med advokaten vår for å forsikre oss om at vi kan stemple ovnene med made in Norway. Så lenge mesteparten av verdiskapingen foregår i Norge, kan vi fortsette med det, sier Christensen.

En del av konkurrentene har gått over til å stemple «designed in Norway», men det er på ingen måte det samme, ifølge Christensen.

– Det norske oppleves som et kvalitetsstempel rundt om i verden. For eksempel i Tyskland har dette mye å si – norske merkevarer har høy tillit, så der har noen før oss gjort en svært god jobb, slår Christensen fast.

Jøtul, Fredrikstad

Kunnskap og kompetanse ervervet over mange år er også en viktig ingrediens hos Jøtul.

– Overflaten på våre ovner har mange forsøkt å kopiere, men så langt har ingen klart det. Det bidrar også til at vi kan være høyest priset over hele verden. I Japan koster en Jøtul-ovn tjue prosent mer enn hos konkurrenten, illustrerer Christensen.

Jøtul er også en del av kretsløpet som bidrar til gjenvinning og gjenbruk.

– Vi bruker kun vrakjern i våre ovner, og 90 prosent av en Jøtul-ovn er i dag resirkulerbar, sier direktøren.

---

Jøtul AS

Jøtul har sin opprinnelse i Kværner Brug, grunnlagt av Oluf Onsum i Christiania i 1853.

Omkring 1860 begynte Kværner å produsere støpejernsovner, og i 1867 hadde firmaet 50 forskjellige modeller.

I 1916 meldte bedriftens innkjøpssjef Herman Anker sin interesse for å kjøpe Kværner Brugs ovnsstøperi. Sammen med et konsortium og nye aksjeeiere ble selskapet i 1917 utskilt som eget selskap – Kværner Ovnstøperi.

I 1918 fikk Kværner Ovnstøperi en henvendelse fra Norsk Maskinindustri om å gå inn i selskapet, som var en sammenslutning av norske industribedrifter, deriblant ovnsprodusentene Hamar Jernstøberi og Mekaniske Verksted (Hamjern) og Aadals Brug. En avtale ble samme år også inngått med Norsk Maskinindustri.

Allerede i 1920 gikk de tre selskapene ut av sammenslutningen sammen med Kråkerøy Støperi & Verksted og dannet et felles selskap – Jøtul.

Jøtul som merkevare ble styrket med årene, og i 1953 ble firmanavnet endret til Aksjeselskapet Jøtul.

I alt produserte Jøtul mer enn 350 000 ovner og komfyrer i perioden 1945–1955.

I 1970- og 1980-årene merket Jøtul en sterkere internasjonal konkurranse på markedet for ildsteder. Samtidig hadde lokalene i Enebakkveien i Oslo behov for betydelige oppgraderinger. I løpet av en flere år lang prosess resulterte det i at all produksjon i Oslo ble nedlagt og flyttet til Kråkerøy i Fredrikstad.

Fra tidlig på 1900-tallet har Jøtul hatt en rekke forskjellige eiere. I 1994 ble bedriften børsnotert med Aker som største aksjonær. Jøtul AS hadde 252 ansatte og en omsetning på 492 millioner kroner i 2017. Driftsresultatet var på minus 278 millioner kroner. I 2018 ble Jøtul solgt til det amerikanske investeringsselskapet OpenGate Capital.

Kilde: Linder, Mats: Jøtul AS i Store norske leksikon på snl.no.

---

Mer fra Dagsavisen