Isaac Asimov has entered the chat

---

Hvem: Jan Eirik «JP» Paulsen.

Hva: Norsklærer ved Glemmen VGS i Fredrikstad.

Hvorfor: Synes ikke ChatGPT er så stress, egentlig.

---

Okei aller først, for de uinnvidde, hva er ChatGPT?

– Det finnes nok folk som er bedre på å forklare det enn meg, men det er en kunstig intelligens-plattform som kan gi forholdsvis avanserte svar på spørsmål av forskjellig karakter. Gjerne langt mer kompliserte svar enn et enkelt google-søk kan gi.

Synes du klarte deg greit, jeg! Etter debatten som har rast de siste månedene å dømme, er dette nærmest spikeren i kista for norsk skole. Men det tror ikke du?

– Nei altså, da strømmetjenestene gjorde sitt inntog for mange år siden, så stritta hele musikkbransjen imot. Så innså de at kampen var tapt, og at man heller måtte se på gode løsninger. Tror vi skal se det her òg. Det er teknologi som har kommet for å bli.

Hvorfor skal kidsa gidde å skrive diktanalyser nå da, nå som internett kan gjøre det for dem?

– Hehehe! Har kidsa noensinne giddet å skrive diktanalyse, er vel spørsmålet. Jeg tror vi må forklare at det er en veldig god evne å inneha her i livet, det å kunne uttrykke egne meninger, og å ha evnen til selvstendig tenkning, som vi kaller det i skolen. Jo, man kan overlate til ChatGPT å skrive diktanalyse, men jeg tror de fleste elever vil se nytteverdien i å vokse opp i et samfunn der man uttrykker egne meninger.

Hvordan kan ChatGPT brukes i skolehverdagen da?

– Den kan for eksempel brukes for de som har skrivevansker, enten fordi de er dyslektikere, har et annet morsmål enn norsk, eller simpelthen fordi de synes det er vanskelig å konstruere setninger. Da kan ChatGPT være til hjelp. Det kan også være til hjelp for elever som sliter med å komme i gang med avanserte oppgaver, noe de fleste lærere ser at enkelte elever gjør i blant. Man har jo ikke mulighet til å hjelpe alle hele tiden, så da kan det være en katalysator. Så lenge det brukes på riktig måte.

Isaac Asimov og en haug andre science fiction-skapere har jo beskrevet hvordan kunstig intelligens kan ta over hele vår verden. Hvor sannsynlig er det, tror du?

– Hehe! Altså... jeg har en google home assistant hjemme, og jeg har titt og ofte revet meg i håret over hvor ofte den misforstår spørsmålene. Det blir mye «god dag mann, økseskaft»! Jeg nevnte for min datter at vi kom til å le av dette i fremtiden, for verktøya kommer til å bli så avanserte at de kan gi langt flere og bedre svar. Men jeg hadde ikke trodd at det skulle gå så fort, teknologien er her allerede. Jeg håper vi klarer å ha et sunt forhold til dette, og at vi evner å se verdien av å tenke selv. Ikke la det gå så langt at vi havner i et samfunn der man ikke vet om noe er fra kunstig intelligens eller fra et menneske.

[ Ricochets med ny plate: Rocken er gammel, men ikke død ]

Som at ChatGPT sjekker om en tekst er fra ChatGPT eller ei.

– Visstnok! Ellers tror jeg som lærer at jeg relativt kjapt skulle kunne avdekke om noen hadde brukt det, fordi man er jo tett på elevene og følger skrivingen over tid, tilbyr veiledning og hjelp underveis. Det ville blitt plukka opp relativt kjapt. Det går jo også an å ha stikkprøver, skriveøkter uten hjelpemidler, så man blir kjent med språket til elevene. Da oppdages det raskt.

Er det litt dramatisk da, å være mot dette?

– Det er jo vanskelig å spå om fremtiden, så jeg skal være litt ydmyk; svaret tror jeg først vi får om noen år. Jeg prøver å ha en balansert tilnærming til det. Jeg anerkjenner utfordringene selv om jeg prøver å se mulighetene.

Hva gjør deg lykkelig?

– Nei, det må være å leke Lars Monsen ute i villmarken en helg!

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– En bok min datter ga meg, som inneholdt verdikuponger på tjenester som middagslaging og husstell. Det gjorde stort inntrykk!

Nice! Hva gjør du når du skeier ut?

– Det er vel fortsatt å leke Lars Monsen det, da.

Og hva liker du best ved deg selv?

– Måtte stille et sånt spørsmål, ja... Jeg tror det jeg liker best ved meg selv er at jeg har valgt å leve livet mitt slik jeg selv ønsker, og ikke etter hvordan andre forventer at jeg skal leve.

Det er en god egenskap!

– I intervjuer av folk på dødsleiet om hva de angrer mest på, svarer veldig stor andel at de angra mest på at de ikke levde det livet de selv ønsket. Så det har jeg prøvd å være bevisst på.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Jeg driver også med musikk, så jeg skulle ønske jeg hadde den superkraften at jeg kunne synge «O Helga Natt» med full styrke. Men som produsent har jeg heldigvis fått andre til å gjøre det.

Hvilke tre gjester ville du invitert på middag?

– Jeg kunne tenkt meg å invitere Elvis og Michael Jackson, fordi jeg respekterer musikken, men også fordi jeg tror det ville vært interessant å se Elvis møte sin svigersønn. Og så Jesus da kanskje! Snakke med han om hvem han egentlig var, siden store deler av vår kultur er bygget på religionen som bærer hans navn.