Hvem: Andreas Lødrup (37).
Hva: Tidligere landslagsutøver i kickboksing fra Fredrikstad.
Aktuell: Deltar i årets utgave av Mesternes mester på NRK.
Hvordan var det å være med på Mesternes mester?
– Det var veldig gøy, men også veldig slitsomt. Både fysisk og mentalt. Jeg ga meg med konkurranser da jeg var 28 år gammel, så det har gått over ni år siden jeg la opp nå. Siden da har jeg blitt en annen person og lagt den delen av livet litt bak meg. Derfor så jeg for meg at jeg kunne ha litt lave skuldre da jeg ble med på Mesternes mester, men slik gikk det ikke.
Det gamle konkurranseinstinktet kom tilbake?
– Ja, det traff meg rett i fleisen. Plutselig betydde det så mye å klare det. Man får et enormt adrenalinkick av å være med, som jeg levde for i mange år.
Du fikk en smakebit på det igjen også, nå som du var med på Mesternes mester?
– Ja. En svær smakebit, faktisk.
[ Dirigenten i «Demenskoret»: – Noe av det sterkeste jeg har opplevd ]
Hva var det tøffeste du var med på?
– Å forberede seg på noe du ikke helt vet hva er, og kanskje aldri har gjort før. Når du da vet at halvannen million mennesker skal se på det etterpå, så er det veldig stressende. Som kirurg kan jeg bli nervøs for inngrep jeg skal gjøre, men da er det innmari godt planlagt og heldigvis mye mer forutsigbart hva du får til. Her var det vanskelig å vite hva som skulle skje.
Ja, du jobber i dag som kirurg på seksjon for hånd- og mikrokirurgi på Rikshospitalet, og har i tillegg lang erfaring fra kickboksing. Fikk du bruke noen av dine ferdigheter innenfor disse to feltene i TV-programmet?
– Ja. I oppvarmingen gjorde jeg det samme som før konkurranser i kickboksing. Jeg snakket til meg selv og prøvde å beholde roen og bygge selvtillit. Jeg sto foran speilet og fortalte meg selv «dette her går fint». Jobben på Rikshospitalet hjalp meg også. Den setter ting litt i perspektiv. Den fikk meg til å tenke at dette her egentlig ikke er så viktig, det er bare gøy og et TV-program.
Hvorfor valgte du å bli med på dette?
– Jeg husker før, da jeg nettopp hadde lagt opp, da så jeg på Mesternes mester og tenkte at det var gøy og noe jeg kanskje kunne vært med på. Nå har livet fått en annen retning, med familie og jobb. Men de siste par årene har kona og jeg sett på programmet sammen med ungene. Da hadde de blitt så gamle at de også syntes det var gøy å se på. Derfor var dette et spesielt artig tidspunkt å bli spurt på. Barna syntes det var veldig spennende at pappa skulle delta. «Tenk hvis du ryker først», sa de. «Ja, det er fullt mulig, det», svarte jeg med nervøs stemme og svetteperle på panna.
[ Mesternes mester-deltaker Kristin Holte deler triksene sine ]
Hva gjør deg lykkelig?
– Kona mi og barna mine. Å føle at man betyr noe for noen.
Hvem var din barndomshelt?
– Rocky. Han var en helt i den «stå på og trene»-fasen jeg var i da jeg var ung.
Da hørte du vel kanskje også mye på musikken fra filmene?
– Hehe. Ja, helt klart. Særlig da jeg tok på meg hettegenseren for å jogge tidlig på morgenen i kulda med frostrøyk fra munnen og følte meg veldig tøff.
[ – Jeg har ennå ikke hørt kvinne (48) si at det er helt uaktuelt å ha sex med mann (52) ]
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Det er flere bøker som har betydd mye i forskjellige faser av livet mitt. Jeg synes «et helt liv» av Robert Seethaler var en perle av en bok om livet og så har jeg blitt svært hektet av Lars Mytting sine bøker i seinere tid.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Drar på båttur langt ut på åpent hav for å fiske eller nyter god mat og drikke med familie og venner. Jeg også svært svak for ferske kanelboller, som jeg skeier ut med så ofte som mulig.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?
– For at kickboksing skal bli en OL-gren (selv om det er litt seint nå).
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det må definitivt bli kona mi.
[ Emilie Nereng: – Jeg var helt paranoid ]
