Håper Fredrikstad og andre kommuner vil heise kvenflagget 16. mars

– Kvensk er mitt morsmål, det første språket jeg pratet. For meg betyr det mye hvis Fredrikstad kommune flagger på Kvenfolkets dag, det er veldig viktig at det synliggjøres at det finnes kvener over hele landet, sier Bente Samuelsen til Dagsavisen Demokraten.

Hun er opprinnelig fra Børselv i Finnmark, men har de siste årene vært bosatt i Fredrikstad. I et intervju med kvenavisa Ruijan Kaiku i oktober uttalte hun at hun gjerne ville gjerne se Kvenflagget vaie i sin nye hjemby, og oppfordret lokalforeningen i Norske kveners forbund (NKF) til å ta oppgaven med å gjøre drømmen til virkelighet.

Kunnskapsmangel

Torsdag var hun og nestleder Unni Huru i NKF invitert til møte på Fredrikstad-ordfører Siri Martinsens kontor, for å diskutere blant annet nettopp en slik mulighet. Til stede var også lederen for oppvekstutvalget i Fredrikstad kommune, Malin Krå Simonsen (Ap).

– Jeg opplevde møtet som konstruktivt og bra. De virket åpne, interesserte og fremoverlente, forteller Huru.

Det kvenske folket er ett av de opprinnelige folkeslagene på Nordkalotten. I Norge er de tradisjonelle kvenske bosetningsområdene i store deler av Finnmark, Troms og nordlige deler av Nordland, men i dag bor det kvener over hele landet. I likhet med samene har også det kvenske folket vært ofre for den omfattende fornorskningspolitikken i nord, som sto sterkest fra 1870-tallet fram til årene etter andre verdenskrig, og det var først i 1998 at kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge.

– Kvenene er et usynliggjort folk gjennom en langvarig fornorskningspolitikk, og rundt 90 prosent oppgir at de ikke kan huske å ha lært om kvenfolket på skolen. Denne usynliggjøringen er myndighetenes ansvar, og da må også myndighetene bidra til å gjøre oss synlige igjen – både nasjonalt, men også ute i lokalsamfunnene, mener Huru.

– Så forstår vi at dette ikke er enkeltindividers feil, verken ordførere eller andre. Men ordføreren er en sentral aktør i lokalsamfunnet med tanke på å nå fram til folk, og ved at hun engasjerer seg kan det åpne dører til å heve kunnskapsnivået, sier NKF-nestlederen videre.

[ Sindre kan bli fylkesordfører i Østfold: – Vi må ta plassen vi fortjener (+) ]

Oslo og Trondheim allerede med

I en pressemelding opplyses det at Bente Samuelsen fortalte om egne erfaringer med usynliggjøring av kvener under møtet med ordføreren. Og selv om hun har hatt med seg språket gjennom hele livet, var det først i godt voksen alder hun anerkjente sin egen kvenske tilhørighet.

– Bentes fortelling viser hvor effektiv fornorskningsprosessen har vært. Vi samarbeider godt med søsterorganisasjonen vår i Sverige der det har vært en tilsvarende forsvenskning med omfattende undertrykking, og den har fungert. Vi har blitt totalt assimilert, og det har vokst fram et voldsomt mindreverdighetskompleks og skamfølelse, folk har ikke villet erkjenne at de er kvener, sier Huru.

– Det er viktig å snakke om hvorfor dette har skjedd, og hva det har gjort med folk. Da er flagget så avgjort et viktig symbol, som vil være med på å bevisstgjøre folk slik at vi kan komme et stykke videre. Det er også viktig med tanke på at kvener som bor rundt omkring i landet, ser at kvensk identitet er noe de kan være stolte av der de bor, legger hun til.

Blant kommunene som allerede har iverksatt flagging på Kvenfolkets dag, 16. mars, er Oslo, Tromsø, Trondheim, Alta, Tønsberg, Storfjord, Nordreisa, Kvænagen og Porsanger. I fjor fulgte Horten etter, mens Moss hadde en uformell markering i påvente av politisk behandling i februar i år.

Ifølge NKF blåser det nå en «kvensk vind over Østlandet». Den siste tida har de, i tillegg til Fredrikstad, vært i møter med Lier kommune. Senere i måneden skal de til Holmestrand, mens også ordføreren i Råde har vist interesse.

– Vi håper på at også Fredrikstad vil bidra til å synliggjøre dette i ulike kanaler, og at vår historie og kultur blir ivaretatt på den måten. For det har noe å si at vi blir synlige, og derfor er det ordføreren allerede har gjort i denne saken nå så ekstremt viktig. Hun hjelper oss med å bryte gjennom lydmuren, og vi krysser fingrene for at det også blir mulig å få opp flagget, sier Huru.

[ Høyres fylkesordførerkandidat i Østfold: – Vi må være «gjerrigere» når det gjelder andre prosjekter enn skole (+) ]

Politisk beslutning

Og Siri Martinsen er klar på at hun vil gjøre det hun kan for at kvenene skal få støtte til å bli mer synlige i hennes kommune.

– Det var veldig lærerikt og inspirerende å se hvordan de jobber, og jeg lærte også mye om kvenfolket og saken deres. For Arbeiderpartiet sin del har vi vært veldig tydelige på å ivareta norsk kulturarv, som kvenene er en viktig del av, sier Fredrikstad-ordføreren.

I etterkant av møtet har hun sjekket kommunens flaggreglement, og konkluderer med at saken må opp til politisk behandling før flagging med Kvenflagget utenfor rådhuset eventuelt blir en realitet.

– Jeg kan altså ikke si bare si ja uten videre, det er noen formaliteter som må på plass, men jeg kommer til å ta tak i dette så fort som mulig. Og det er egentlig bare en fordel at det må behandles politisk, siden det fører til mer søkelys på saken, mener Martinsen.

Andre tiltak som kan være aktuelle er blant annet å publisere en artikkel på kommunens nettsider på Kvenfolkets dag, der det samtidig informeres om at det finnes et eget lokallag av Norske kveners forbund i Ytre Oslofjord.

– Og jeg kommer selvsagt også til å legge ut en hilsen på dagen på min egen Facebook-side. Utover dette handler det for vår del om å holde kontakten, samarbeide med kirken og andre organisasjoner rundt hvordan vi kan starte med å markere denne dagen, avslutter Martinsen.

[ Hockeypappaer med kjempegave til ny Stjernen-is (+) ]

[ Skolen har snudd – dette synes Elvira og Liam om de nye mattebøkene (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen