Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er døde etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 skadet.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet byen, og folk ble bedt om å ta tilflukt.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Nyheter
Til kamp for å stanse frislipp: – Drosjenæringen blør
– Alle advarte mot frislipp av løyver. Nå er taxikrisen et faktum, mener daglig leder i Halden Taxi og styremedlem i taxiforbundet, Bent Skogli.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Drosjenæringen og dagens regjering er på linje før en varslet høringsrunde: Det må ryddes opp i bransjen og frislippet av løyver må stanses.
– Etter frislippet er det ikke lenger driveplikt og døgndrift. Tettstedet Son er et eksempel på et sted hvor kundene ikke lenger er garantert å få taxi når de er i stort behov for det, sier Bent Skogli.
Skogli har selv vært drosjeeier siden 1984, er daglig leder i Halden Taxi, leder av taxiforbundet i Østfold og styremedlem i taxiforbundet sentralt.
Da nye reguleringer for drosjenæringen trådte i kraft fra 1. november i 2020, startet utviklingen som dagens regjering og den etablerte drosjenæringen nå vil ha slutt på.
– Frislippet undergraver den snuoperasjonen som drosjenæringen over mange år har stått for, når det gjelder å rydde opp i egen næring, sier stortingsrepresentant og medlem av finanskomiteen, Kjerstin Wøyen Funderud (Sp), og legger til:
– Vi vil ha seriøse yrkessjåfører, uavhengig av om løyvene er norske eller ikke, som betaler skatter og avgifter, sikrer trygghet for kundene og som opererer innenfor et lovverk og i kontrollerte former, sier hun.
Vi kunne få melding: «Dement mann, 80 år, se etter ham». Da gjorde 120 biler det. Sånn er det ikke lenger.
Thomas Jacobsen, styreleder i Taxisentralen for Fredrikstad og Sarpsborg
Konsekvenser av frislipp
Sammen med bystyrerepresentant og stortingsvara Elin Tvete (Sp) besøkte Funderud fredag Taxisentralen for Fredrikstad og Sarpsborg for å få innspill til kampen de står sammen om.
Hovedproblemene med frislippet, mener de, er at en skjev konkurransesituasjon gjør det vanskeligere for den etablerte drosjenæringen og deres sjåfører å drive på heltid. Og at det fører til dårligere sikkerhet for kundene – i form av manglende drosjeberedskap, ren fysisk trygghet i bilene og økonomisk i form av prispressing og forsikringsmessige forhold.
– Aktørene konkurrerer ikke på like vilkår. For eksempel styrer app-selskapene prisene etter etterspørsel, noe som gir store variasjoner. App-selskapene opererer ikke med makspris. En slik konkurransesituasjon, som Norge er i ferd med å få og som vi allerede har i Oslo, har ikke gjort det billigere eller tryggere for kundene noe sted i verden, mener Bent Skogli.
Minst like bekymret er de for kundenes trygghet i et mindre regulert, men nødvendig, transporttilbud.
– Før frislippet hadde fylkeskommunene et maksimalt antall løyver. Det innebar kjøreplikt, altså drosjeberedskap til enhver tid, også på bygdene. Beredskapen er viktig for dem som plutselig må ha transport til lege- eller tannlegevakt, sykehuset og andre nødvendige ærender og behov for helsehjelp. Ikke for at du skal kunne ta deg en øl og la bilen stå. Det er ikke den beredskapen vi kjemper for, sier daglig leder Stian Enghaug i Taxisentralen for Fredrikstad og Sarpsborg, og forklarer:
– Motytelsen for monopolet vi hadde, var kjøreplikt og gratis beredskap. Nå er et reelt scenario at en alenemor med akutt sykt barn og i behov av drosje først ikke får tak i en bil. Gjør hun det, risikerer hun at transporten blir mye dyrere enn den hadde trengt å være. Og blir hun utsatt for noe i den bilen, kan det være vanskelig å spore sjåføren.
Vi er redd for at vi etter hvert ikke kan drive med dette på heltid. Det er problemet når noen får lov til å kjøre bare litt.
Stian Enghaug, daglig leder i Taxisentralen for Fredrikstad og Sarpsborg
Hans Ingvald Røed forteller hvordan en regulert drosjenæring også kunne bidra til trygghet på andre måter. Han har vært drosjeeier siden 1986 og driver fem løyver.
– Med kjøreplikten og dermed beredskapen, som den seriøse, ordinære drosjenæringen hadde tidligere, var vi på mange måter politiets ekstra sett med øyne der ute hvor ting skjer. Politiet ringte ofte raskt hit etter at det hadde skjedd noe i byen, for det var stor sjanse for at en av våre sjåfører hadde fått det med seg og kunne hjelpe med å oppklare. Vi var i felt og alle bilene var tilknyttet sentralen og datasystemene her, sier han, før styreleder Thomas Jacobsen i Taxisentralen skyter inn:
– Vi kunne få melding: «Dement mann, 80 år, se etter ham». Da gjorde 120 biler det. Sånn er det ikke lenger.
– Med flere «løse» sjåfører – hvem skal de ringe til, spør Røed, og påpeker:
– Utenlandske app-selskaper er underlagt de samme reglene som oss, men mange følger dem ikke og det kontrolleres heller ikke. Ordinær, norsk drosjenæring blør. Vi frykter enda mer for framtiden, sier Røed.
Det betyr at de i verste fall frykter for drosjesjåføryrket som en fulltidsgeskjeft.
– Vi er redd for at vi etter hvert ikke kan drive med dette på heltid. Det er problemet når noen får lov til å kjøre bare litt, sier Stian Enghaug.
– Jeg har tidligere stått mange netter uten et eneste oppdrag, men har likevel hatt mulighet til å drive en grei og levelig forretning, påpeker Røed.
Ut på høring
De er også kritiske til nye krav til nye sjåfører.
– Nå er det lettere å få løyve, men vanskeligere å få lov til å kjøre. Vil du bli taxisjåfør, er det ikke nok å ha hatt førerkortet i to år. Du må også kjøre opp på nytt – med fullt utstyrt taxi. For mange kreves en dagsreise for å kunne gjennomføre noe sånt. Og strykprosenten er så stor at du vil ikke tro det, ettersom en del av oppkjøringen og kravene til kompetanse ikke er relevante, mener Bent Skogli.
– Hvor stor er strykprosenten?
– Jeg tror faktisk den er på rundt 50 prosent på landsbasis, svarer han, og legger til:
– Hvis jeg vil ha en ny sjåfør, går det et halvt år før vedkommende er på plass. I tillegg til urimelige krav, slutter en del underveis i prosessen fordi andre tilbud dukker opp. I kassa på Rema kan du starte i morgen, poengterer han.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) varslet denne uka at regjeringen snart sender flere forslag ut på høring. På debattplass i Dagsavisen skriver han blant annet:
«Bare i løpet av det siste året er det utstedt over 4.000 nye drosjeløyver, og vi har fått en dårligere oversikt over det totale drosjetilbudet generelt. I tillegg ser vi en økt risiko for svart virksomhet. En storkontroll i høst viste at opptil flere slett ikke hadde alt på stell.»
De to Sp-representantene, Funderud og Tvete, sier regjeringen mener at drosje er en viktig del av transporttilbudet og at regjeringen vil ha et velfungerende drosjemarked med et godt tilbud i hele landet.
– Det betyr en god og forutsigbar regulering som står seg over tid. Det er viktig for kundene, næringen og offentlige myndigheter at vi tar ansvar for å finne løsninger som er holdbare på sikt, sier de.
Blant forslagene som kommer til høring snarlig, er innstramming i løyvekravene, herunder kompetansekrav og krav om bankgaranti. Det samme gjelder gjeninnføring av krav til taklampe, registrering av kjøretøyet som drosje i kjøretøyregisteret og andre dokumentasjonskrav til løyvehavere.
– Slike krav er et vesentlig skritt på veien for å stanse frislippet i drosjenæringen, i tråd med Hurdalsplattformen, mener regjeringen, og det er i tillegg besluttet et krav om at taksameter i drosjer vil bestå for å sikre at myndighetene kan føre kontroll med inntjeningen i næringen.
Før høringen minner Skogli i taxiforbundet om:
– Under høringen før lovendringen i 2020, var bare Konkurransetilsynet, app-selskapet Über og Forbrukerrådet positive til frislippet. Alle fylkeskommuner, handikap- og andre organisasjoner, politi- og skattemyndigheter var imot. Alle advarte mot dette, sier han.
Hurdalsplattformen sier blant annet at regjeringen vil gjeninnføre fylkeskommunal antallsregulering av løyver, driveplikt og plikt for drosjene til å være tilknyttet en sentral.
– Vi lurer jo på hva som vil skje med de rundt 4.000 ekstra løyvene, som er kommet etter frislippet, dersom frislippet stanses. Vi mener de bør trekkes inn hvis det er mulig. Ellers må det stilles like krav til dem som til oss, for hvis ikke vil drosjenæringen være delt i to klasser,, slutter Hans Ingvald Røed.
