Slik skal Anne Linn og Andreas bli pensjonister som 50-åringer

Anne Linn er journalist, Andreas er litteraturviter. De har vært gift i 17 år, bor på Torshov i Oslo og har to barn på 10 og 12 år. På tre år har de klart å opparbeide seg en formue på 2,5 millioner kroner gjennom å kutte unødvendig sløsing, handle smartere, spare og investere. Nylig ga de ut boka «Slik blir du rik» der de forteller hvordan de har lagt om livsstilen for å kunne bli økonomisk uavhengige innen de fyller 50. Det er en idé, kjent som FIRE-bevegelsen: financial independence – retire early.

– Vi er 41 år nå, så vi har ni år på oss, sier Anne Linn Kumano-Ensby.

[ Ebbe klødde i sju uker: - Alle kan få det (+) ]

– Nå har vi jobber vi trives med og er veldig glade i, så vi har ikke noe stort ønske om å slutte i dem. Samtidig jobber vi i yrker som er såpass krevende at det ikke nødvendigvis er et bra sted å jobbe når man blir eldre. Da er det greit å gi seg selv muligheten til å skifte karriere, eller flytte til utlandet og bare jobbe med egne prosjekter en periode, sier hun.

De fleste vil tenke at kutting i forbruk og stramme budsjetter betyr en radikal livsendring. Etter at Anne Linn og Andreas Kumano-Ensby valgte å legge om synes de at de har fått økt livskvalitet.

– Det er en del folk i FIRE-bevegelsen som virkelig hater jobbene sine, og som holder ut i noen år og legger av halvparten de tjener fordi de gleder seg til å slutte å jobbe. For oss handler det om makten pengene gir over eget liv, at økonomisk uavhengighet gir deg kontrollen selv. Livet kan sende deg curveballs, og nå er vi bedre økonomisk rustet til å takle det enn vi noen gang har vært. Det fører til økt livskvalitet og økt trivsel fordi vi føler oss tryggere, sier Andreas Kumano-Ensby.

Å ha de valgmulighetene som økonomisk uavhengighet gir framsto som totalt urealistisk første gang de hørte om det.

– Men ideen vokste på oss når vi skjønte hvor mye vi greide å sette til side uten at det gikk utover livskvaliteten vår. Da ble det en fascinerende ting å spare til. Så det handler om å bruke penger bevisst, og at ved å spare kan du slutte å bytte bort tiden din med penger, sier han.

Grepene måtte til

De tre hovedgrepene de har foretatt er:

• Kutte brutalt i utgiftene
• Se etter alle mulige ekstrainntekter
• Investere overskuddet

Først tenkte de at det ville oppleves som et stort offer.

– Men så ble det ikke et kjipere liv likevel, faktisk ble det ikke så veldig annerledes enn det vi var vant til. Vi bare brukte mye mindre penger, noe som faktisk økte livskvaliteten, sier Andreas Kumano-Ensby.

[ Etter korona: - Flere hundre tusen nordmenn vil ha moderate til alvorlige lidelser (+) ]

Det er overforbruk og sløsing de ønsker å kutte ut, og de mener at mange i Norge har et forbruk som ikke er bærekraftig.

– Det er viktig for oss at vi ikke kutter i det som gir oss glede – å være med venner, spise god mat, drikke vin eller en god whisky unner vi oss.

– Og når det gjelder barna våre så er det noen gylne år når de ønsker å dra på ferie sammen, og ha opplevelser sammen med oss. Det ville vært meningsløst å droppe alt av det nå for at vi skal reise jorda rundt når de flytter hjemmefra, sier Anne Linn Kumano-Ensby.

– Men strømmetjenestene på TV savner dere ikke?

– Vi ser ikke så mye TV, og klarer uansett ikke å se mer enn en serie av gangen. Så vi prioriterer å ha en strømmetjenester av gangen og bytter på, sier Anne Linn Kumano-Ensby.

Matplanen

Paret har innført en plan som innebærer at de planlegger måltider for tre måneder av gangen, og ukehandler med handleliste.

– Det er et av de grepene vi har gjort som er ren vinn-vinn. Før kjøpte vi mat på vei hjem fra jobb. Men å handle når du er sulten og sliten og ikke har helt oversikt over hva du har i skapet fører til mye matsvinn og kjøp av dårlig mat og halvfabrikata. Så vi spiser mye bedre og for halve prisen, sier Anne Linn Kumano-Ensby.

– Ja, dette har nok vært det enkeltgrepet vi har tatt som har hatt mest å si, sier Andreas Kumano-Ensby.

– Da blir det færre impulskjøp, og bedre mat.

Til å begynne med var det en utfordring å sette opp ukesmeny, men etter at de gikk over til tremånedersplanene synes de ikke at det var så mye mer jobb enn å lage en ukesmeny.

– Du finner et mønster i det og fyller inn ettersom hva man liker. Så nå både spiser vi bedre, er blitt mer effektive og opplever at det er veldig mye billigere å ikke handle så ofte, sier Andreas Kumano-Ensby.

At begge liker å lage mat er en fordel. Barna syns det er gøy å hjelpe til, så matlagingen er blitt et hyggelig familieprosjekt.

– Det er en aktivitet vi liker å bruke tid på sammen, og det blir ikke stress nå som vi har det vi trenger og vet hva vi skal lage, sier Andreas Kumano-Ensby.

– Og vi har fått bedre tid nå når vi ikke trenger å løpe i butikken for å handle hver dag.

I boka skriver paret varmt om å plukke bær og grønnsaker og drive matauk fra naturen.

– Å dyrke og sanke selv er nok mer en hobby for meg, og ikke nødvendigvis noen stor økonomisk gevinst, sier Anne Linn Kumano-Ensby.

– Men å gå ut og plukke skvallerkål framfor å kjøpe spinat i butikken gir meg stor glede. Og vi har syltetøy og bær og saft hele året fra bær vi har sanket selv.

Saken fortsetter under videoen

Investerer

Etter at de kuttet i forbruket ender hver måned med penger til overs som de kan spare.

– Det økte framtidstroen og utsiktene til økonomisk frihet betraktelig, noe som igjen øker livskvaliteten og trivselen, sier Andreas Kumano-Ensby.

Hver måned investerer begge halvparten av nettolønnen sin i aksjer.

– Det er dette jeg syns har vært gøyest. Å se at pengene kan jobbe for oss, istedenfor at vi bare jobber for pengene har vært mest fascinerende og lærerikt, sier Andreas Kumano-Ensby.

– Kunne dere mye om aksjer?

– Ingen ting. Jeg investerte mine første 500 kroner i Norgefond i 2019. Etter det har jeg lært mye. Det er ikke vanskelig, det enkleste er ofte det beste og sånn er det med fond også for de aller fleste. Og så kan man velge å bli mer avansert, sier Andreas Kumano-Ensby. For han er aksjer blitt en ny hobby.

– Fond er grunnmuren i investeringsporteføljen, men jeg er ikke redd for å gå inn og kjøpe aksjer selv, det syns jeg bare er gøy, sier Andreas Kumano-Ensby.

Et godt råd er å aldri investere mer enn du kan tape. Men hittil har investeringene vært et vinn-prosjekt for familien.

[ Slik takler du høyere boliglånsrente (+) ]

– Jeg tenker det er viktig at du ikke investerer penger du kan komme til å trenge plutselig, sier Anne Linn Kumano-Ensby.

– De pengene vi har investert trenger ikke vi for å leve. Vi har ikke lyst til å tape dem selvfølgelig, men det er bare hvis vi skal slutte å jobbe at vi trenger dem. Vi har 10 års horisont minst på investeringen, og så hadde vi flaks fordi det gikk veldig opp, i de to årene vi har vært i markedet har vi hatt helt vilt bra avkastning. Selvsagt kan vi ikke forvente den samme avkastningen framover men vi er ikke bekymra for om det går litt opp og ned, sier hun.

Andreas Kumano-Ensby anbefaler alle som er nysgjerrige på denne typen investeringer å begynne enkelt.

– Hvis du investerer i global indeks så eier du aksjer i de aller største selskapene i hele verden, de som sørger for at vi har mat, energi, strøm, internett og så videre. Hvis du taper de pengene betyr det at hele pengesystemet er gått under, så jeg er ikke veldig redd for det selv om de kan tape seg i verdi på kort sikt. Men vi pleier å si at hvis indeksfondene går i null, da er det den første boka vår om å overleve etter en apokalypse du trenger.

Egne prosjekter

Planen er å slutte å jobbe om 10 år. Da skal de ha lagt seg opp nok penger til å si opp lønnet arbeid og leve på opparbeidet formue. Planen er ikke å ligge på latsiden.

– Om vi har jobber som vi føler er meningsfulle er det ikke sikkert at vi kommer til å slutte, sier Anne Linn Kumano-Ensby. Men begge to har egne prosjekter som de har lyst til jobbe videre med. Dessuten har de familie i Japan og har lenge hatt en drøm om å bo i utlandet noen år. Det kan bli en mulighet når de ikke er avhengige av lønnet arbeid.

De hevder også at samfunnet vil være tjent med at ikke folk sitter og tviholder på jobbene sine langt opp til vanlig pensjonsalder, men heller slipper til yngre krefter tidligere.

– Det snakkes med ujevne mellomrom hvordan robotene kommer til å overta og at mange av de jobbene som finnes i dag vil forsvinne slik at det ikke blir nok arbeidsplasser til alle. Hvis vi tviholder på jobbene våre ut fra et motiv om at vi må jobbe så kan det også være et problem for den oppvoksende generasjon, sier Anne Linn Kumano-Ensby.

Andreas hevder at bare få innad i FIRE-miljøet snakker om at de ikke vil gjøre noe når de slutter å jobbe for lønn.

– Jeg tror mennesker har et grunnleggende behov for å være nyttige, og jeg tror ikke det finnes mange som ikke har lyst til å gjøre noen ting. Det er mye man kan gjøre uten å måtte jobbe de tilmålte 40 timene i uka, sier Andreas Kumano-Ensby.

– Menneskeheten har hele tiden beveget seg mot en effektivisering og automatisering med maskiner som tar mange mennesker jobb. Det er problematisk i en periode, men så har menneskene klart å finne andre ting å drive med, sier han.

– Men tror dere rike nordmenn som ikke trenger å jobbe vil være så samfunnsengasjerte?

– Jeg tror det å være nyttig er en grunnleggende drivkraft i oss mennesker, sier Anne Linn Kumano-Ensby.

– Jeg tror ikke det er så mange som bare vil ønske å ligge på stranden uten å foreta seg noe som helst nyttig. Og er ikke bekymret for at fravær av lønn vil gjøre folk uproduktive, heller tvert imot hvis man vil kunne drive med noe man brenner for, løse oppgaver fritt helt uavhengig av om det betaler seg i form av penger. Jeg tror samfunnet vil ha bedre av det sier Anne Linn Kumano-Ensby.

– Veldig lenge tok menneskene fremskrittet ut i mer fritid, men det er lenge siden vi sluttet med det. Nå har vi holdt på den åttetimersdagen veldig lenge, samtidig som effektiviseringen i samfunnet har vært enorm i denne perioden. Så at det skal være et samfunnsproblem om noen jobber mindre i framtiden stiller jeg meg sterkt tvilende til.

Ikke for alle

Av og til hender det at Anne Linn og Andreas får høre at de er privilegerte som kan klare å spare halvparten av månedslønnen hver måned.

– Det er helt klart ikke alle som kan spare så mye som oss. At folk som lever på veldig stramme budsjett ikke kan spare må man ha respekt for. Det viktigste må da være ikke å komme på etterskudd, som gjør at man havner i en enda større pengeskvis i morgen. Bare det å få et ørlite overskudd kan gjøre at du oppnår et større handlingsrom i framtiden. Men, vi har selvfølgelig forståelse for at mange ikke kan det, sier Anne Linn Kumano-Ensby.

– Ja, vi får høre at vi er privilegerte, og det stemmer på noen områder. Vi har gode jobber, vi har holdt sammen i 17 år, kom tidlig inn på boligmarkedet da vi giftet oss og hadde ikke mye gjeld fra før, sier Andreas Kumano-Ensby.

– Det er en større psykologisk sperre å kutte noe fordi du må enn fordi du vil og det må man har respekt for. Men, hvis alle vi som har muligheter til å ta ansvaret for egen økonomi gjør det, så tror jeg vi som samfunn også kan ivareta de som ikke har noe valg på en bedre måte. Da er det færre av oss som opptar de velferdskronene som skal fordeles.

Økonomens råd

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl har en enkel oppskrift på hvordan du får orden på økonomien: gå gjennom din egen økonomi bit for bit. Reforhandle lån og forsikringer. Deretter kan du se hva du kan kutte i forbruk og hva du kan spare.

– Men, er det egentlig mulig å bli rik om man ikke har nok penger i utgangspunktet?

– Da vil jeg heller spørre. Hva legger man i ordet rik? Min erfaring sier at det ikke er ikke hvor mye penger vi har, og hvem vi sammenligner oss med som avgjør hvor lykkelige vi er, men hvordan vi bruker de midlene vi har, sier Sandmæl.

– Etter å ha jobbet med folks økonomi i mange år vet jeg godt at det ikke er mulig for hvermannsen å spare 10.000 og 20.000 kroner i måneden. Men, alle monner drar og det er der jeg pleier å starte når jeg gir råd, sier Silje Sandmæl.

– Det hender at piffen går ut hos folk når man snakker om så store summer fordi det er så langt unna vanlige folks virkelighet. De jeg hjelper klarer ikke å se at de har en krone å avse, men når vi først starter skattejakten, så finner vi ut at de har jo det likevel.

Første steg: forhandlinger

Vil du få orden på økonomien, og skaffe deg bufferkonto og sette igang en enkel spareplan må du først gå gjennom inntekter og utgifter. For at ikke det skal bli for overveldende anbefaler Sandmæl å ta det i etapper. Start med de store utgiftene, de som du må betale: boliglån, forsikring og strøm. Her kan det være både hundre- og tusenlapper å spare men det krever en egeninnsats.

– Du kan selvfølgelig spare penger på mat og klær og annet forbruk, men det er på de store utgiftene det mulig å spare så det monner, uten at du må gjøre så mye mer enn å forhandle. Men dette tar litt tid, derfor anbefaler jeg folk å ta én utgift av gangen. Så lag en plan for deg selv: boliglånet på mandag, strømmen neste mandag, og så forsikringen. Da blir det ikke så overveldende, sier Silje Sandmæl.

– Kan du få lavere rente på boliglånet? Er du kanskje dobbeltforsikret? Dette er de utgiftene som bare tikker og går hver måned som de færreste av oss dessverre har et bevisst forhold til, men som gjerne også gir folk litt dårlig samvittighet. Så jeg starter ofte der. Etter det sitter du igjen med den potten som brukes til forbruk, sier Sandmæl. Hun ser at det ofte tennes en gnist når folk har satt seg ned og gjort denne øvelsen, og da er motivasjonen for å ta neste steg - å kutte i forbruket - større.

[ De skiftet karriere midtveis i livet (+) ]

Neste steg: forbruk

Skal du kutte i eget forbruk må du spørre deg selv: hva er det som er viktigst for meg? Sandmæl anbefaler det å sette deg helt konkrete mål, enten det er å bli økonomisk uavhengig når du blir pensjonist, økonomisk uavhengig av partneren din, eller at du har lyst til å reise et år.

– Alle har en drøm i magen, og derfor gjelder det å ha en vektskål hele tiden på hva som veier tyngst: er det drømmen eller er det forbruket? Er det noe du kan kutte ut, uten at du egentlig kommer til å savne det, dersom drømmen kan gå i oppfyllelse? Har noe ikke noe måle er det enkelt å bare bruke penger. Og du kan gjerne ha flere mål.

Deretter må du begynne å se på priser, sammenligne og være bevisst.

– Benytt deg gjerne av prissammenlikningstjenester og løfter. Alle de jeg har hjulpet med økonomien som har begynt med dette, det er en bevisstgjøring. Hvis jeg dropper litt over 30 kroner om dagen blir det nesten 11 000 kroner i året. En slik bevisstgjøring kan være motivasjon til å endre forbruksmønsteret, sier Silje Sandmæl.

Saken fortsetter under videoen

Og så: sparing

Når du har konkrete mål kan du begynne å se på sparemuligheter. Silje Sandmæl minner om at mål ikke nødvendigvis er noe man klarer å oppnå på kort tid.

– Jeg anbefaler å bruke en sparekalkulator, da får du svart på hvitt hvor lang tid det vil ta. Ekstra motiverende er det om du klarer å sette inn noen tusenlapper på sparekontoen fort. Da blir det en større psykologisk sperre for å bruke av pengene.

De hun har hjulpet har ofte startet med å selge ting eller gjøre noe slik at sparekontoen får noen tusenlapper.

– Hvis det bare står noen hundrelapper der er det lettere å ta ut, sier Sandmæl.

Det finnes mange forskjellige måter å spare penger på, alt fra tradisjonell sparekonto, til mikrosparing hver gang du drar betalingskortet, til aksjer og fond.

– Det er blitt populært å si at sparer du i aksjer så jobber du ikke for pengene, men lar pengene jobbe for deg. Det høres fristende ut?

– Vel, det kommer litt an på hvor god tid du har på sparingen. Er det 10 år eller mer kan du kanskje ta litt mere risiko med pengene dine og da får du en bedre avkastning enn om du bare har det på en bankkonto. Men du bør være oppmerksom på hvor stor risiko du ønsker å ta. Det er lett å bli bitt av basillen, og dumt om du må selge når aksjene har dalt i verdi. Så se an tidsperspektivet, sier Sandmæl.

– Hva råder du en som ikke kan noe om aksjer?

– Da pleier jeg å si at det er smart å investere i litt av alt. Da går du gjerne til et globalt indeksfond eller globalt fond der det sitter en forvalter og plukker. Og skal du inn på aksjesparemarkedet er førsteprioritet en aksjesparekonto, det er selve smøret på brødskiva. Der kan du kjøpe og selge aksjer uten å betale skatt og det er ikke før du tar gevinsten ut at du skatter av pengene.