Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Nyheter
Jakter på de forsvunne Apenes-knivene
I 14 år har journalisten båret på en hemmelighet. Nå kan han endelig fortelle om den.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Klokka er 04.00 natt til søndag 1. april 2007 når journalist i Demokraten, Arne Børresen blir vekket av telefonen for andre gang hjemme i Gamlebyen i Fredrikstad.
– Jeg hadde blitt vekket et par timer tidligere av en leieboer som meldte om innbrudd. Hun er helt forskrekka, og jeg fyker ut i bare undertøyet. Men det viste seg bare å være en fyr som var på en snurr, og som lette etter inngangsdøra si, for han hadde gått inn i feil dør i bakgården, forteller Børresen.
Da telefonen ringer på nytt, er ikke Børresen spesielt interessert i å prate.
– Han som ringer sier at "Arne, nå har jeg et tips til deg". Men jeg tenker på at jeg skal opp om to timer og hjelpe guttungen med avisrunden, og at jeg har fått nattesøvnen spolert nok allerede. Så jeg sier at han får ringe meg tilbake etter klokka åtte på søndags morgen. Det gjør han ikke.
Les også: Inger Christine Apenes: – Jeg vil vise hvordan det var å leve med drapet
Saken fortsetter under bildet.

Inger Johanne Apenes og Christian Bernt Apenes avbildet under Inger Christine Apenes' bryllup. Foto: Inger Christine Apenes
Fikk tilståelse
Børresen slår derfor hele greia fra seg, og drar søndag ettermiddag på den årlige Danmark-turen med Demokratens Lucia-jenter.
Når han returnerer til Oslo tirsdag den 3. april og slår på radioen i bilen, annonseres det at det skal holdes en pressekonferanse om en mulig oppklaring av Apenes-drapet på Fredrikstad politistasjon klokka 12.
– Jeg får helt frysninger, for jeg tenker på han som ringte natt til søndagen. Og tenker at det må være det. Så jeg hiver meg inn på veiskulderen på E6 og ringer ham opp.
Børresen spør mannen om det dreier seg om Apenes-drapet, noe han bekrefter.
– Så kjører jeg rett hjem til han i Fredrikstad og får et intervju før pressekonferansen, og det er da han forteller mer eller mindre alt det som står i artikkelen fra 2007. At det er sønnen hans som drepte Inger Johanne Apenes i 1978, og at han tilsto dette for faren i 1979, men deretter trakk tilbake alt sammen.
Drapet på Inger Johanne Apenes, også omtalt som Apenes-drapet, er et av Norges-historiens mest omtalte drap.
Men mannen forteller én ting til, noe som Børresen må love å holde hemmelig. Helt til nå.
(Saken fortsetter under bildet)
Les også: Apenes-drapet på TVNorge og discovery+
Hendelsen fikk omfattende oppmerksomhet i media. Foto: Faksimile, Demokraten
Hva skjedde?
Det er midt på dagen, lørdag 6. mai 1978. Det er en fin dag, værmessig i alle fall. Sola skinner og reflekteres fra sykkelens blanke skjermer og reflekser, når det 13 år gamle avisbudet tråkker seg ned langs alleen som fører ut av Gamlebyen.
Ved General Ohmes vei bråsvinger han inn til høyre og følger vollane et stykke, før han tar til venstre inn på Huitfeldts gate. Da kommer han bakveien inn til Heibergsgate 43, slik som han pleier, når han skal levere avisa til familien Apenes.
Der blir han møtt av et uvirkelig syn.
– Der får jeg se en masse biler og et oppbud av folk. Da ser jeg en gråtende Georg Apenes på verandaen. Det gjorde sterkt inntrykk på meg, jeg var jo bare guttungen, og jeg skulle bare levere avisa som vanlig. Jeg husker jeg syntes det var rart at Georg Apenes sto på verandaen, for han bodde ikke der da, forteller Arne Børresen.
I likhet med resten av lokalbefolkningen, må unge Børresen vente i flere timer før de får svar på hva som har skjedd i Apenes-villaen.
– Vi måtte vel vente til Dagsrevyen, som jeg husker det. Nyhetsbildet var litt annerledes da enn nå. Det var ikke internett og oppdateringer hele tiden. Så hvorfor Georg Apenes står på verandaen og gråter, det vet vi ikke før etter mange, mange timer.
At han skulle oppleve dette, og senere bli involvert i den samme saken, synes han er spesielt.
Georg Apenes, ble senere rikskjent som direktør i Datatilsynet, men var som nyvalgt stortingsrepresentant i 1978 allerede et kjent ansikt lokalt i Fredrikstad .
Og det var altså han som skulle finne sin mor knivstukket og drept like før klokken 12 denne lørdagen i mai.
– Den verste timen i mitt liv opplevde jeg etter at jeg hadde funnet henne, jeg sto der og trodde hun hadde tatt sitt eget liv, bare et år etter at far døde, sier han til Dagbladet i 1986.
(Saken fortsetter under bildet)
Les også: Folkelig farvel til Georg Apenes

Avisbud Arne Børresen er 13 år gammel da han opplever noe som skal sette spor i ham resten av livet. Foto: Demokraten
Kjent familie
Drapet fikk voldsom oppmerksomhet da det skjedde, mye på grunn av familiens sosiale posisjon; ikke bare var sønnen Georg en profilert mann i kraft av sin stilling. Men det var også hans far, fru Apenes' avøde mann Christian Bernt Apenes, som hadde blant annet vært sorenskriver og byfogd i Fredrikstad. Han status anerkjennes blant annet ved at han får en prydkniv av Borgarsyssel museum til sin 70-årsdag i 1972. Kniven, en såkalt Peer Gynt-kniv fra David Andersen, får sin faste plass på veggen i spisestuen i familiens hjem.
Saken etterforskes med full intensitet og det spares ikke på ressursene. Daværende Kriminalpolitisentralen (Kripos) ble satt inn i saken og etterforskningen pågikk for fullt utover høsten 1978. Etterforskningen var svært omfattende etter datidens målestokk, men det ble aldri funnet noen gjerningsmann.
Det eneste de vet sikkert, er at det er stjålet 300 kroner fra vesken hennes.
I tillegg er en kniv borte fra Apenes-residensen: Prydkniven til Christian B. Apenes.
I 2001 ble alle spor gjennomgått på nytt med blant annet sporing med DNA og biologiske spor. Likevel var ingen gjerningsperson funnet da saken ble foreldet den 6. mai 2003, til tross for at nærmere 4000 personer var omtalt i sakens dokumenter.
En tidlig teori i etterforskningen er at fru Apenes ble overrasket av en innbruddstyv, og at tyven drepte henne med en kniv.
Og nettopp dette bekreftes når en 42 år gammel mann tilstår drapet i 2007, etter at politiet mottok et tips året før fra gjerningspersonens egen far.
I følge Dagbladets artikkel fra pressekonferansen den 3. april 2007, fortalte drapsmannen i avhør at han ble overrumplet av fru Apenes under et tyveriforsøk da alt gikk galt.
I tilståelsen kommer det fram at gjerningmannen var nær 14 år da drapet skjedde. Selv hevder 42-åringen at han aldri har fortalt noen om drapet, og dette har han holdt fast ved i avhør.
– Han har oppgitt vinning som motiv for drapet. Da han var i ferd med å bli oppdaget i boligen, fikk han panikk og stakk Apenes med en morakniv han hadde tatt med seg utenfra, sa politmester Otto Stærk til Dagbladet.
– Mor bodde jo alene etter at far døde, forteller avdødes datter, Inger Christine Apenes.
– Jeg husker at hun aldri låste døren, og nøkkelen sto til og med i låsen. Vi maste på henne om låse, men det gjorde hun nesten aldri.
Hun tror derfor at gjerningsmannen ikke hadde vansker med å ta seg inn i villaen. Hun tror heller ikke at han hadde problemer med å overrumple fru Apenes tross sin unge alder.
– Han var dessuten høy og kraftig for alderen, sier hun.
Les også: 13-åring drepte i panikk

Peer Gynt-kniven fra David-Andersen er en 25 centimeter håndlaget tollekniv. I 1978 fantes det to modeller: En med siselerte detaljer på sliren og en med sagamønster. Christian B. Apenes sin prydkniv, var siselert, slik som den på bildet. Foto: Roy Ellingsen
– Etter min død
Det ble aldri tatt ut tiltale i saken fordi mannen var under kriminell lavalder da det skjedde, og fordi saken var foreldet. Mannen har aldri senere vært straffet eller mistenkt for noen andre kriminelle forhold, og har uttalt at hendelsen fikk han fra en krimiell løpebane over i rett spor. Han hevder å ha levd et fredelig liv som familiefar.
Tilbake i leiligheten til den gamle mannen i Fredrikstad på den 3. april 2007, betror den aldrende mannen noe helt spesielt til Arne Børresen.
– Etter at han har fortalt dette med at sønnen erkjente å ha drept henne i 1979, stiller jeg spørsmål om den prydkniven som aldri ble funnet. Da sier han at den prydkniven dukket opp i hjemmet til famlien, og det var noe av grunnen til at han fattet mistanke om at det sønnen hadde fortalt om drapet den gangen faktisk var sant.
Børresen spurte ikke om hvor i hjemmet kniven ble funnet.
– Nei, om den lå på kjøkkenet eller i stua vet jeg ikke. Men den var i husstanden. Og da var rett og slett mitt neste spørsmål "Hva gjorde du med kniven?"
Mannen forteller til journalisten at han har kvittet seg med prydkniven da han skulle støpe en trapp i sitt nye hus, som han drev og bygde.
– "Jeg er lei av å se den kniven, så jeg tenkte at den kaster jeg i støpen når jeg skal lage trappa. Så er den ute av syne for godt", sa han da.
Børresen sier at mannen ikke ville at det ble publisert noe om kniven i det intervjuet.
– "Dette kan du ta opp etter jeg er gått bort. Etter jeg er død", sier han.

Det var Georg Apenes, stortingsrepresentant for Høyre og senere direktør for Datatilsynet, som fant sin mor drept. Foto: Berit Roald / NTB
Les også: Drapsmannen skrev til Apenes-familien
Les også: Apenes-drapet er snart foreldet
Jakten på kniven
På den 27. mai 2007 publiserer VG en artikkel der de skriver at gutten som drepte Apenes, la drapsvåpenet - en morakniv - i farens redskapsbod "som om ingenting hadde skjedd".
Der skal drapsvåpenet ha ligget i flere år. Det er uklart om gutten vasket morakniven før han la den i boden sammen med annet redskap. Den aktuelle boden i Fredrikstad var aldri i politiets søkelys, fordi den unge gutten aldri var mistenkt i saken. Eiendommen har siden drapet i 1978 skiftet eier flere ganger, og VG skriver at morakniven ble kastet i forbindelse med et av disse eierskiftene.
Arne Børresen starter arbeidet med å lete etter prydkniven så snart han får anledning, i 2020. Det første han må gjøre, er å ha et avklaringsmøte med politiet. Det finner sted i Øst politidistrikt sine lokaler den 8. juli. Tilstede er Børresen, politietterforsker Christian Berge, politiadvokat Stig Bratli, og Dagsavisen Demokratens journalist.
– Den prydkniven ble brukt som brevåpner og hadde fast plass i spisestua, forteller Børresen, og skisserer hvordan mannen betrodde ham at den ble kastet i støpen i trappa hans.
De tre mennene diskuterer litt frem og tilbake rundt saken, og konkluderer med at så lenge ingen av knivene er funnet, er det ingen som kan vite med sikkerhet hvilken kniv som har blitt brukt i ugjerningen. Derfor må politiet dobbeltsjekke jussen rundt saken. De sier at de mest sannsynlig ikke vil bruke ressurser på å etterforske disse opplysningene selv, men de ønsker å holdes informert.
– Hvis dette er et drapsvåpen, så er det noe som vi ikke ønsker skal flyte fritt, kommenterer Bratli.
– Det er heller ikke noen som vet om det er en eller begge knivene som ligger der, eller noen kniver i det hele tatt. Men jussen er i henhold til at saken er foreldet, sier Berge.
Høsten 2020 har politiet gjort ferdig sine vurderinger, og det blir det klart at Børresen kan lete etter kniven. Han gjør to inngrep i støpen i trappa desember samme år, i det aktuelle huset.
Datteren til fru Inger Johanne Apenes, Inger Christine, sier at hun har fulgt med på arbeidet til Børresen hele tiden. Nå håper hun prydkniven blir funnet, slik at hun får lukket den siste siden dette kapittelet.
I den nye storsatsingen til discovery+ og TVNorge, true crime-serien «Forbrytelsene som rystet Norge», er blant annet Apenes-drapet omtalt. I serien følger vi også Arne Børresens jakt på prydkniven.
Les også: Både vondt og godt å se NRKs Apenes-intervju
Les også: "Helt tom"
APENES-DRAPET
- Den 61 år gamle Inger Johanne Apenes ble funnet knivdrept i sin villa i Heibergsgate 43 i Fredrikstad litt før klokken 12 lørdag 6. mai 1978.
- Det var sønnen Georg Apenes som fant moren. Apenes var direktør i Datatilsynet, og var stortingsrepresentant for Høyre fra 1977-1989.
- I 1983 ble en mann, siktet for drapet. Etter 170 dager i fengsel ble han løslatt på grunn av manglende bevis.
- I januar 2002 ba imidlertid politiet i Fredrikstad om bistand fra Kripos for å gjennomgå materialet i drapssaken på nytt.
- Politiet ønsket blant annet å undersøke om det fantes biologisk materiale i saken som kunne danne grunnlag for en DNA-profil.
- Drapet ble aldri oppklart før den ble strafferettslig foreldet på den 7. mai 2003.
- I mars 2007 tilsto gjerningsmannen drapet, etter at hans far tipset politiet. Den 3. april ble tilståelsen offentliggjort under en pressekonferanse på Fredrikstad politikammer.
- Både drapsvåpenet, som var en morakniv, og en prydkniv som ble stjålet fra åstedet, er aldri funnet.
Kilder: NRK / NTB/ Wikipedia
Les også: Krever millionerstatning for å ha blitt uskyldig fengslet