Landslaget på jakt etter rekord
Med seier i Tallinn mandag vil Norges landslag ha fått tidenes beste start på en kvalifisering, men Estland er et potensielt bananskall på veien mot VM.
Om Norge vinner sine fire neste kamper, mot gruppas tre dårligste lag, vil Norge i verste fall trenge uavgjort i bortekampen mot Italia i november for å bli VM-klar.
I beste fall (om Italia samtidig avgir poeng i minst en av seks kamper mot de samme lagene) vil Norge ha VM-billetten i lomma før returkampen mot Italia.
Kampene så langt i gruppa har vist at Norge er et mye bedre lag enn Estland, Israel og Moldova, men norsk landslagshistorie er full av feilskjær mot slike lag.
Ståle Solbakkens utfordring er å hindre at det skjer igjen.
I hans tid har Norge flere ganger sklidd på bananskall av typen som venter mandag.
I VM-kvalifiseringen i 2021 gjorde 0-0-kampen mot Latvia på Ullevaal oppgaven større i gruppefinalen i Nederland.
I nasjonsligaen året etter spolerte 0-0-kampen mot Slovenia en ellers perfekt junisamling som inneholdt tre seire mot Sverige (2) og Serbia, og i fjor høst kunne 0-0-kampen i Kasakhstan ha ødelagt opprykkssjansen i nasjonsligaen.
Norges gode start betyr at laget kan tåle et uavgjort resultat mot et av de tre dårligste lagene og likevel være garantert gruppeseier med uavgjort borte mot Italia.
Det er fjerde gang i historien at Norge har vunnet sine tre første kamper i en kvalifisering (VM, EM eller OL).
To av de tre tidligere gangene endte kvalifiseringen med norsk VM-billett, til sluttspillene i 1994 og 1998.
Tredje gang var i kvalifiseringen til EM i 2012, men alle tre ganger endte den fjerde kampen uavgjort.
VM 1994: San Marino 10-0 (h), Nederland 2-1 (h), San Marino 2-0 (b), England 1-1 (b).
VM 1998: Aserbajdsjan 5-0 (h), Ungarn 3-0 (h), Sveits 1-0 (b), Finland 1-1 (h).
EM 2012: Island 2-1 (b), Portugal 1-0 (h), Kypros 2-1 (b), Danmark 1-1 (h).
VM 2026: Moldova 5-0 (b), Israel 4-2 (b), Italia 3-0 (h).
Med seier mandag vil Norge fått sin beste start på en kvalifisering noensinne.
Det spesielle er at det kan bli nødvendig å forbedre rekorden helt til sju strake seire bare for å beholde overtaket på Italia inn i kvalifiseringens siste runde.
Etter mandagens bortekamp mot Estland skal Norge spille fem landskamper på rad på Ullevaal stadion.
Ved siden av VM-kvalifiseringskampene mot Moldova (9/9), Israel (11/10) og Estland (13/11) er det avtalt landskamper mot Finland (4/9) og New Zealand (14/10).
Bortekampen mot Italia spilles 16. november.
VM i USA, Mexico og Canada innledes 11. juni neste år.
(©NTB)
Brann i historisk skolebygg i Eidsvoll
Natt til søndag brant det i en eldre skolebygning ved Dal skole i Eidsvoll.
Bygningen er fra rundt 1860 og et av kommunens eldste bygg.
– Vi har startet taktisk og teknisk etterforskning, og saken ligger nå hos etterforskning.
Det er mistanke om at brannen er påsatt, sier operasjonsleder Melissa Krag i Øst politidistrikt til Romerikes Blad.
Bygget er et gammelt skolehus som ikke lenger er i bruk.
Under andre verdenskrig ble det brukt som av den tyske okkupasjonsmakten som hadde en fangeleir for russiske krigsfanger på stedet, ifølge Eidsvoll Ullensaker Blad.
Politiet meldte først om brannen klokken 3.41 natt til søndag, og ved halv fem-tiden var den slukket.
Bygget fikk store skader.
(©NTB)
To alvorlig skadet i båtulykke i Telemark
To personer er fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en båtulykke i Porsgrunn i Telemark.
– Båten skal ha truffet et broelement og en person havnet i vannet, opplyser operasjonsleder Roger Aaser i Sørøst politidistrikt på politiloggen.
Det var to personer i båten. Begge ble fraktet til traumemottaket ved sykehuset.
– Begge er regnet som alvorlig skadet, sier Aaser til NRK.
Politiet fikk melding om hendelsen klokken 0.50 natt til søndag.
(©NTB)
Presidentkandidat i Colombia skutt
Flere samlet seg utenfor sykehuset i Santa Fe etter at presidentkandidat Miguel Uribe ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia lørdag.
En 15-år gammel gutt er pågrepet etter at presidentkandidat Miguel Uribe lørdag ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia. Uribe kjemper for sitt liv, ifølge hans kone.
Uribe, som er presidentkandidat for høyrepartiet Centro Democraticos deltok på et valgkamparrangement i en offentlig park, da han lørdag ble skutt.
Ambulansepersonell opplyser at 39-åringen ble truffet av tre skudd, to av dem i hodet, skriver AFP.
Det har ikke kommet noen offentlige opplysninger om Uribes tilstand, men flere medier skriver at han er kritisk skadet.
– Miguel kjemper for sitt liv, skriver Uribes kone, María Claudia Tarazona, på X. Der oppfordrer hun alle colombianere til å be for ham.
En 15 år gammel gutt ble pågrepet på stedet med et skytevåpen, opplyser landets myndigheter.
Colombias regjering sier det er utlovet en belønning for informasjon som fører til pågripelse av de ansvarlige.
Uribe, som nå er senator, er svært kritisk til nåværende president Gustavo Petros reformer.
I en uttalelse fra Petros regjering fordømmer de angrepet.
– Denne voldshandlingen er ikke bare et angrep mot Uribe, men også mot demokratiet, ytringsfriheten og den legitime utøvelsen av politikk i Colombia, heter det i uttalelsen.
Også USA fordømmer angrepet, skriver utenriksminister Marco Rubio på X. Der oppfordret han også president Petro til å dempe tonen i den politiske debatten.
– Dette er en direkte trussel mot demokratiet og resultatet av den voldelige venstreorienterte retorikken som kommer fra de høyeste nivåene i den colombianske regjeringen, skriver Rubio.
Undersøkelse: Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet
Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet overfor Russland, viser en ny undersøkelse.
I en ny undersøkelse gjort av det uavhengige Moskva-baserte meningsmålingsinstituttet Levada, svarer 55 prosent at Tyskland er den mest uvennlige staten.
Det er en økning på 40 prosentpoeng siden 2020. Tyskland har møtt økende kritikk fra russiske myndigheter, spesielt på grunn av landets våpenleveranser til Ukraina.
Storbritannia er nummer to på listen med 49 prosent, mens Ukraina får 43 prosent og er på tredjeplass.
Bare 40 prosent av russerne mener USA er det mest fiendtlige landet overfor Russland, som er ned fra 76 prosent i fjor. USA har hatt førsteplassen i to tiår. Endringen tilskrives bedre russisk-amerikanske relasjoner under USAs president Donald Trump, ifølge instituttet.
Når russere blir spurt om hvilke land som har de vennligste relasjonene med Russland, topper Belarus listen, med 80 prosent av respondentene. Deretter følger Kina med 66 prosent, mens Kasakhstan ble rangerte som nummer tre med 36 prosent.
Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Nyheter
Ny forskning: Aktivitetsplikt førte ikke til at flere unge kom seg ut i jobb
Regjeringen vil utvide ordningen med aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, men fortsatt er det usikkert om den hjelper flere inn i arbeid.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Jeg ble veldig overrasket over at kommunene som hadde innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere fikk færre ut i jobb enn kommunene som ikke hadde gjort det, sier økonom Espen Steinung Dahl.
Han er forsker ved Arbeids- og velferdsdirektoratet og stipendiat ved Universitetet i Oslo. Under et frokostseminar i regi av Kompetansesenter for arbeidsinkludering ved OsloMet presenterte han sine funn i et pågående forskningsprosjekt.
Steinung Dahl har kartlagt nærmere 70 prosent av landets kommuner og sett på om kommunene som innførte aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere i perioden 2010-2015 fikk flere unge mellom 18 og 29 år i arbeid.
Det viste seg at andelen unge som jobber ble redusert med rundt én prosent i kommunene som stilte aktivitetskrav. Grunnen til at Steinung Dahl ble overrasket, er at tidligere forskning har vist at aktivitetsplikt har en positiv effekt når det gjelder sysselsetting, men disse studiene har vært basert på tall fra perioden rundt årtusenskiftet.
– Jeg hadde forventet å finne positive endringer eller ingen endring. Det som kan ha skjedd er at flere har gått over i utdanning eller blitt forsørget av sin familie.
Det forskningen har vist både nasjonalt og internasjonalt, er at det blir en reduksjon i antallet sosialhjelpsmottakere når det stilles krav om aktivitet. En mulig forklaring er den såkalte bryderieffekten, at mange ikke orker å forholde seg til kravene om aktivitet og selv kommer seg i jobb, utdanning eller velger å bli forsørget av andre.
Les også: Fremmer AAP-forslag i Stortinget: Krever aktivitetsplikt for Nav
Lovendringen i 2017
Fram til 2017 kunne kommunene selv bestemme om de ville stille aktivitetskrav til sosialhjelpsmottakere. Mange kommuner valgte å gjøre det, men det har vært stor variasjon i hva slags aktivitetstilbud kommunene har tilbudt. Fra 1. januar 2017 innførte regjeringen aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere under 30 år.
Formålet med aktivitetsplikt er ifølge regjeringen «å styrke sosialhjelpsmottakerens muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller bli selvforsørget på annen måte enn ved økonomisk stønad». Regjeringen har omtalt aktivitetsplikten som «en suksess» og har varslet at ordningen skal utvides til å gjelde alle sosialhjelpsmottakere under 40 år.
For noen uker siden uttalte Høyres Heidi Nordby Lunde til NRK:
– Vi ser at unge kommer raskere ut i arbeid og utdanning i stedet for å gå passive på en sosial ytelse.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Hjelp til selvhjelp
Nordby Lunde deltok på seminaret med Steinung Dahl. Dagsavisen spurte henne om hva Høyre bruker som dokumentasjon på at aktivitetsplikten har vært en suksess og at flere unge kommer raskere i arbeid.
Høyre-politikeren viser til tidligere forskningsrapporter, som blant annet Frischsenteret har gjort. Forsker Øystein Hernæs ved dette forskningssenteret analyserte effekten av økt bruk av aktivitetsvilkår i kommunene i perioden 1994-2004. Han konkluderte med at det virket som om flere kom seg i jobb når det ble stilt krav til unge sosialhjelpsmottakere, men understreket at funnene var usikre.
– Vi har ikke konkrete tall på hvor mange som kommer seg ut i arbeid etter å ha deltatt på aktiviteter for sosialhjelp, men jeg får si som forskerne at det er grunn til å tro at det er en god sammenheng, sier Nordby Lunde.
Ifølge Steinung Dahl er det ikke gjort studier som har analysert effekten av lovendringen i 2017. Den effekten skal han nå se på sammen med Hernæs ved Frischsenteret. De vil antakelig kunne presentere forskningsfunn i løpet av året.
Uavhengig av hva slags funn forskerne gjør, vil regjeringen utvide aktivitetsplikten.
– Vi mener dette er en gjensidig plikt mellom samfunn og borger. Vi stiller krav, men vi skal også stille opp med aktiviteter som gir hjelp til selvhjelp, sier Nordby Lunde.
Les også: Økende andel av uføre har bare grunnskole
Positive i Nav
Steinung Dahl har allerede intervjuet en del Nav-ansatte om hva de mener om lovendringen i 2017.
– De fleste stiller seg positive og har tro på at det å stille krav virker. De mener også at flere kommer seg i jobb.
Selv om hans forskningsresultater så langt ikke viser at aktivitetsplikt har en positiv effekt når det gjelder å få flere til å bli selvhjulpne, er han ikke negativ til at det stilles aktivitetskrav.
– Jeg kan ikke si at aktivitetsplikt ikke funker ut fra mine undersøkelser. Jeg tror aktivering kan være riktig for enkelte, men det må forskes mer på hva slags typer tiltak som er riktig for ulike typer brukere. Det er ikke gitt at kommunene greier å finne ut av det selv.
På spørsmål om hvordan han forklarer at hans forskning ikke samsvarer med tidligere funn, svarer han:
– Det blir bare hypoteser, men det kan hende at det er blitt større konkurranse om den typen jobber som er aktuelle for sosialhjelpsmottakere og at det derfor er blitt vanskeligere å komme i jobb.
Les også: Advokat om strengere Nav-regler: – Det regjeringen har gjort er helt hårreisende
