Nyheter

Bymarka en "slagmark"

Rehabiliteringen av Bjørndalsdammene og legging av ny hovedvannledning har ført til at hele byens populære rekreasjonsområde og flotte parkanlegg ser ut som den rene slagmark.

Publisert Sist oppdatert

Lokalhistoriker Svein Skahjem som kjenner dette området bedre enn de fleste synes det er det trist syn.

Men håper og tror at dammene med tilliggende naturherligheter blir tilbakeført til sin opprinnelige stand etter at anleggsperioden er over.

Svein Skahjem har i flere bøker - som «Barndomsminner fra Borredalen og søndre Rolvsøy», Turhåndbok for Fredrikstad-Rolvøymarka» og i Fredrikstadmarka – på sporet av historien» - gitt oss gode innblik i denne naturskatten. Spesielt i turhåndboka får interesserte en god innføring i Bjørndalsdammenes historie (se egen sak).

1. Bjørndalsdam som skulle sikre byens vannforsyning ble åpnet i 1877, men det ble raskt klart at behovet var større. Og to nye dammer ble gravd ut, den siste (3. Bjørndalsdam) stod ferdig i 1888.

Populært turområde

På tross av de store inngrep som nå foretas tror altså Skahjem at dette ikke blir synlig i ettertid. Opprinnelig var området rundt Bjørndalsdammene et attraktivt turområde for byens kondisjonerte, mens det i moderne tid har vært et kjært sted for alle å legge både hverdags- og søndagsturer. Enten for familieutflukter eller trim.

Avdelingsleder Terje Johansen i Teknisk drift, vann og avløp, sier at anleggsarbeidene vil være avsluttet rundt årsskiftet. Arbeidet er beregnet å koste rundt 25 millioner kroner.

Bakgrunnen for rehabiliteringen er at dammene ikke tilfredsstiller kravene i damforskriftene. Dammene må derfor oppgraderes i henhold til krav fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

De tiltakene som nå gjennomføres er en oppgradering av dammene, nye flomløp bygges, ny hovedvannledning legges og nytt ventilhus/vannkum oppføres.

- Vi sikrer demningene slik at det blir 100 prosent sikkert. Vi opplevde også flere brudd på den gamle vannledningen, opplyser Terje Johansen.

For de som flittig har benyttet dette turområdet gjennom mange år, men ikke vært her på en stund, vil få et tilnærmet sjokk når de skuer ut over Bjørndalsdammene. Det kan synes som om en ny strekning av E6 er i ferd med å bli bygd.

Deler av området er nå stengt for all ferdsel. Imidlertid: den oase som Fredrikstad-marka er gjennom alle årstider er også under anleggsperioden stort sett tilgjengelig via Skytterhuset, Stjernehallen og Høyfjell.

Det er firmaet Inglingstad & Tørnquist AS som har byggeledelsen mens entreprenør er Råde Graveservice AS. Kommunal prosjektleder er Anders Pettersen-Granli. Pettersen-Granli er for tiden på ferie, men i hans sted kan avdelingsleder Terje Johansen forsikre at området blir satt tilbake i sin opprinnelige stand etter at anleggsperioden er over.

Fakta

Sommeren 1868 var vannmangelen prekær, og det ble satt frem 3 løsninger på vannspørsmålet: Demme opp Råbekken som kom ned fra Borredalen, føre ledning ned fra Stordammen eller legge en demning i Bjørndalen.

Formannskapet i Fredrikstad kom til at det siste alternativet var best, da det i Bjørndalen var naturlig anlegg for demning. Dessuten var det tilstrekkelig tilsig og vann av god kvalitet.

Men når regnet fylte «Kummen», ble planene lagt bort. I 1872 ble planen igjen tatt opp. Denne gang var det fra sagbrukshold initiativet kom. A. Kiær og J.N. Jacobsen gikk til det skritt å erverve en del av Bjørndalen med det for øye å anlegge en dam. De ville få lagt en ledning til sine fabrikker.

Dette fikk fortgang i kommunens egne planer, og kort tid etter slo kommunen til på et tilbud om overtagelse. Like etter ble anleggsarbeidene satt i gang. Høsten 1874 begynte man å fylle opp dammen, men natt til 7. oktober skjedde det som ekspertene ikke trodde var mulig.

Demningen brast og vannmassene strømmet nedover dalen som en syndeflod. Bygninger ble skadet, gjerder og haver ødelagt og folk ble skremt. Kommunen måtte ut med erstatninger til Bjørndalsboerne. Det viste seg at man ikke hadde gravd ut tilstrekkelig masse i bunnen av dammen før man anla demningen.

Etter tre nye arbeidsår sto demningen endelig ferdig, og 1. dam en realitet. Men fremdeles skjedde det mindre lekkasjer og til slutt ble stadsingeniøren avsatt. I 1877 ble det gravd ned trerørledning til Forstaden, og det ble satt opp 15 vannposter. Dermed var endelig Bratlibassenget avløst.

(Kilde: Turhåndbok for Fredrikstad-Rolvsøymarka 1)

Powered by Labrador CMS