Ingen blir sure på meteorologen for å melde dårlig vær

Vi er på vei mot den kaldeste julimåneden på 30 år flere steder i Norge. Statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl forklarer hvorfor det kan bli kald sommer selv om klimaendringene gjør at det blir varmere på kloden.

Hvem: Rafael Escobar Løvdahl (37)
Hva: Statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt. 
Hvorfor: Sommeren har vært bitende kald i store deler av Norge

Hvor ble det av sommeren?
– Ja, hvor ble det av den? Den har vært tilstede i nord, da. Hvis vi ser på hvor mange registrerte «høysommerdager» det har vært i juli – som er når temperaturen overstiger 25 grader – ser vi at det har vært noen sommerdager nordpå. Men det har vært veldig få varme sommerdager i Sør-Norge. Viken har ikke hatt høysommerdag hittil i juli. Det har ikke skjedd siden 1957.

Jøss! Det er lenge siden.
– Vi ser nå at prognosene sier at torsdag og fredag ser varme ut. Så sannsynligvis blir det én høysommerdag, men det har vært kaldt.

Så denne sommeren er eksepsjonelt kald i sør?
– Ja, vi på Meteorologisk institutt sier «unormalt kald». Jeg kan ikke begynne å bruke de ordene der. Da må jeg toppe det hver gang, men denne sommeren har vært kaldere enn normalt. Det er fordi den normalen vi bruker er et gjennomsnitt av perioden 1960 til 1990. Den perioden var i seg selv kald. Hvis vi sammenligner med de siste 10 årene, vil vi nærme oss det uttrykket du brukte.

Les også: Trygt å bade på Bevø-stranda igjen

Så perioden 1960-1990 var kaldere enn 1990-2020?
– Ja, det var den. Det vi kaller en klimanormal går i et 30-årsperspektiv. Jeg tror at grunnen til at man har gjort det sånn, er fordi 30 år er det tidsrommet en voksen person husker tilbake til. Til neste år skal vi bytte normal slik at den går fra 1990 til 2020. Det vil også gjenspeile klimaendringene, og da vil ikke nyhetssakene alltid si at det er varmere enn normalen.

Så når jeg husker at det var masse snø på hytta da jeg var liten på 90-tallet, så var det en grunn til det?
– Det er det absolutt. Det var mer snø generelt før, men akkurat vintrene i 1993 og 1994 var veldig ville.

Stemmer det at det har vært den laveste snittemperaturen for juli siden 90-tallet i flere byer?
– Ja, det er i Sør-Norge det har vært kaldt. I Oslo, Bergen og Kristiansand har den vært under normalen. Men nordpå har det ikke vært sånn. Jeg tror Finnmark faktisk ligger litt over normalen, men nå røyk internettet på hytta, så jeg får ikke dobbeltsjekket det akkurat nå.


Løvdahl har fått noen fine sommerdager på hytta, selv om det ikke har vært varmt i store deler av Sør-Norge. Foto: Privat

Har det noe med klimaendringene å gjøre at det er kaldt denne sommeren?
– Det er litt vanskelig å svare enkelt på akkurat det. Klima er været over lenger tid, og været svinger frem og tilbake. Det typiske bildet er at du går tur med en hund i slakk line. Du går en ganske grei linje fra A til B, men bikkja den virrer høyt og lavt. Klima er den rette streken du har beveget deg på, mens været er hunden som går frem og tilbake innenfor der hvor klimaet tar den. Vi ser at det blir jevnt og trutt litt varmere på jordkloden, men somrene kan bli både varme og kalde.

Les også: Håp for veteranbåten «Færgebaad No III» tilbake på elva – som seilende Fredrikstad-historie (+)

Hender det at noen blir sure på meteorologen når det blir dårlig vær?
– Nei, det er i alle fall ytterst sjeldent. Det folk reagerer mest på, er hvis vi gir feil stedsangivelse. Hvis vi sier at det er 10 grader og regn i Molde når det egentlig er 17 grader og sol, reagerer folk. Eller hvis man for eksempel bare snakker om Oslo og Bergen og glemmer Bodø eller Alta.

Har du fått noen sinte telefoner?
– Ja, jeg har det. Som oftest er det sånne tabber hvor man driter seg ut på TV. Når vi legger fram været, går det så fort. Da hender det at det blir feilstavelser eller at det kommer opp feil bilde som vi skal si noe om. Jeg skjønner at folk blir lei seg og sinte. Det er bare å beklage, men det er ikke meningen.

Ja, ja. Alle driter seg ut av og til.
– Man gjør det, sånt skjer. Det gjør sikkert dere journalister av og til også. Plutselig får man feil navn. Det har skjedd flere ganger at det står at jeg heter Pablo Escobar.

I starten av sommeren kommer alltid nyhetssaker som: «Slik blir sommerværet». Kan man egentlig si noe om været i august i starten av juni?
– Det spørs veldig på hvor på jorda du er. Vi har sånne langtidsprognoser. De er mindre treffsikre på våre breddegrader enn lenger sør. Det diskuteres litt frem og tilbake om verdien av disse prognosene, og jeg har ikke noen oversikt over hvor sikre de er. De som uttaler seg har informasjon som kan si noe om et værregime som kommer, men et varsel for august som er sendt ut i juni, vil være ganske usikkert.

Kommer sommervarmen tilbake i sør?
– Siden dette er min første dag på jobb etter ferien, har jeg ikke full oversikt. Men det jeg ser, er at på torsdag og fredag ligger det an til å bli temperaturer over 25 grader flere steder i sør. Det kan jo også ergre noen som er glad i rekorder, at det siste dagen i juli kommer en varm dag og ødelegger for en hel julimåned uten høysommerdager.  

Da går vi over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Det må være boken som jeg fant på biblioteket da jeg var fysikkstudent: «Surf Science, An Introduction to Waves for Surfing». Den handlet om varsling av bølger og fysikken bak bølger forklart på en populærvitenskapelig måte. Det var en tid da jeg syntes det var veldig gøy å henge på stranda, surfe og bare slappe av, så jeg tok den boka fra hylla og den gjorde at jeg endret studieretning og ble meteorolog.

Hvem var din barndomshelt?
– Hmm. Hvem kan det ha vært, da? Jeg vokste opp i Spania og var elleve da jeg kom hit. Hva styra vi med der, da? Jo, det var Teenage Mutant Ninja Turtles, men det var ikke noen spesiell helt der. Men det må vel være et spesielt menneske kanskje?

Tja, det kan være en skilpadde også.
– Det var en som jeg syntes var veldig kul da jeg var liten. Det var storebroren til en kompis. Han var sykt rå på alt, hadde langt hår og kjørte motorsykkel. Fetteren min så jeg også veldig opp til. Så kanskje de to i en kombinasjon var den ultimate helten.

Hva misliker du mest ved deg selv?
– Hvor mye skal jeg si av det her? He-he. Kanskje det at jeg syns det er morsomt når andre driter seg ut. Det syns jeg er gøy, men jeg skulle ønske at jeg ikke alltid tenkte det. Den humoren er kanskje ikke den beste.

Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg bare lar ting flyte og surrer rundt. Det er å skeie ut for min del. At jeg tenker: «Ja, sikkert. Jeg bare blir med på det.» Og så ender jeg opp et sted jeg ikke ønsker å være mange timer seinere.

Jeg har et inntrykk av at meteorologene ikke skeier ut så kraftig. Stemmer det?
– Vi er ganske kontrollerte, det stemmer, det. Det første jeg tenkte på med å skeie ut, var når jeg drikker cola for eksempel? Man blir jo ganske døll når man blir 37 år og er tobarnsfar.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Jeg har veldig lyst til å stå fast i heisen med morfaren min. Jeg har hørt så mye fint, men aldri fått snakket med han. Det har jeg tenkt at kunne vært ganske ålreit. Trump eller Obama hadde det sikkert vært kult å møte, men det som hadde gitt meg mest, hadde vært å møte bestefaren min.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.