Presidentkandidat i Colombia skutt – 15-åring pågrepet
Flere samlet seg utenfor sykehuset i Santa Fe etter at presidentkandidat Miguel Uribe ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia lørdag.
En 15-år gammel gutt er pågrepet etter at presidentkandidat Miguel Uribe lørdag ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia. Uribe kjemper for sitt liv, ifølge hans kone.
Uribe, som er presidentkandidat for høyrepartiet Centro Democraticos deltok på et valgkamparrangement i en offentlig park, da han lørdag ble skutt.
Ambulansepersonell opplyser at 39-åringen ble truffet av tre skudd, to av dem i hodet, skriver AFP. Det har ikke kommet noen offentlige opplysninger om Uribes tilstand, men flere medier skriver at han er kritisk skadet.
– Miguel kjemper for sitt liv, skriver Uribes kone, María Claudia Tarazona, på X. Der oppfordrer hun alle colombianere til å be for ham.
En 15 år gammel gutt ble pågrepet på stedet med et skytevåpen, opplyser landets myndigheter. Colombias regjering sier det er utlovet en belønning for informasjon som fører til pågripelse av de ansvarlige.
Uribe, som nå er senator, er svært kritisk til nåværende president Gustavo Petros reformer. I en uttalelse fra Petros regjering fordømmer de angrepet.
– Denne voldshandlingen er ikke bare et angrep mot Uribe, men også mot demokratiet, ytringsfriheten og den legitime utøvelsen av politikk i Colombia, heter det i uttalelsen.
Også USA fordømmer angrepet, skriver utenriksminister Marco Rubio på X. Der oppfordret han også president Petro til å dempe tonen i den politiske debatten.
– Dette er en direkte trussel mot demokratiet og resultatet av den voldelige venstreorienterte retorikken som kommer fra de høyeste nivåene i den colombianske regjeringen, skriver Rubio.
Undersøkelse: Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet
Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet overfor Russland, viser en ny undersøkelse.
I en ny undersøkelse gjort av det uavhengige Moskva-baserte meningsmålingsinstituttet Levada, svarer 55 prosent at Tyskland er den mest uvennlige staten.
Det er en økning på 40 prosentpoeng siden 2020. Tyskland har møtt økende kritikk fra russiske myndigheter, spesielt på grunn av landets våpenleveranser til Ukraina.
Storbritannia er nummer to på listen med 49 prosent, mens Ukraina får 43 prosent og er på tredjeplass.
Bare 40 prosent av russerne mener USA er det mest fiendtlige landet overfor Russland, som er ned fra 76 prosent i fjor. USA har hatt førsteplassen i to tiår. Endringen tilskrives bedre russisk-amerikanske relasjoner under USAs president Donald Trump, ifølge instituttet.
Når russere blir spurt om hvilke land som har de vennligste relasjonene med Russland, topper Belarus listen, med 80 prosent av respondentene. Deretter følger Kina med 66 prosent, mens Kasakhstan ble rangerte som nummer tre med 36 prosent.
Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Navn i nyhetene
Ingen blir sure på meteorologen for å melde dårlig vær
Vi er på vei mot den kaldeste julimåneden på 30 år flere steder i Norge. Statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl forklarer hvorfor det kan bli kald sommer selv om klimaendringene gjør at det blir varmere på kloden.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Hvem: Rafael Escobar Løvdahl (37)
Hva: Statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt.
Hvorfor: Sommeren har vært bitende kald i store deler av Norge
Hvor ble det av sommeren?
– Ja, hvor ble det av den? Den har vært tilstede i nord, da. Hvis vi ser på hvor mange registrerte «høysommerdager» det har vært i juli – som er når temperaturen overstiger 25 grader – ser vi at det har vært noen sommerdager nordpå. Men det har vært veldig få varme sommerdager i Sør-Norge. Viken har ikke hatt høysommerdag hittil i juli. Det har ikke skjedd siden 1957.
Jøss! Det er lenge siden.
– Vi ser nå at prognosene sier at torsdag og fredag ser varme ut. Så sannsynligvis blir det én høysommerdag, men det har vært kaldt.
Så denne sommeren er eksepsjonelt kald i sør?
– Ja, vi på Meteorologisk institutt sier «unormalt kald». Jeg kan ikke begynne å bruke de ordene der. Da må jeg toppe det hver gang, men denne sommeren har vært kaldere enn normalt. Det er fordi den normalen vi bruker er et gjennomsnitt av perioden 1960 til 1990. Den perioden var i seg selv kald. Hvis vi sammenligner med de siste 10 årene, vil vi nærme oss det uttrykket du brukte.
Les også: Trygt å bade på Bevø-stranda igjen
Så perioden 1960-1990 var kaldere enn 1990-2020?
– Ja, det var den. Det vi kaller en klimanormal går i et 30-årsperspektiv. Jeg tror at grunnen til at man har gjort det sånn, er fordi 30 år er det tidsrommet en voksen person husker tilbake til. Til neste år skal vi bytte normal slik at den går fra 1990 til 2020. Det vil også gjenspeile klimaendringene, og da vil ikke nyhetssakene alltid si at det er varmere enn normalen.
Så når jeg husker at det var masse snø på hytta da jeg var liten på 90-tallet, så var det en grunn til det?
– Det er det absolutt. Det var mer snø generelt før, men akkurat vintrene i 1993 og 1994 var veldig ville.
Stemmer det at det har vært den laveste snittemperaturen for juli siden 90-tallet i flere byer?
– Ja, det er i Sør-Norge det har vært kaldt. I Oslo, Bergen og Kristiansand har den vært under normalen. Men nordpå har det ikke vært sånn. Jeg tror Finnmark faktisk ligger litt over normalen, men nå røyk internettet på hytta, så jeg får ikke dobbeltsjekket det akkurat nå.
Løvdahl har fått noen fine sommerdager på hytta, selv om det ikke har vært varmt i store deler av Sør-Norge. Foto: Privat
Har det noe med klimaendringene å gjøre at det er kaldt denne sommeren?
– Det er litt vanskelig å svare enkelt på akkurat det. Klima er været over lenger tid, og været svinger frem og tilbake. Det typiske bildet er at du går tur med en hund i slakk line. Du går en ganske grei linje fra A til B, men bikkja den virrer høyt og lavt. Klima er den rette streken du har beveget deg på, mens været er hunden som går frem og tilbake innenfor der hvor klimaet tar den. Vi ser at det blir jevnt og trutt litt varmere på jordkloden, men somrene kan bli både varme og kalde.
Les også: Håp for veteranbåten «Færgebaad No III» tilbake på elva – som seilende Fredrikstad-historie (+)
Hender det at noen blir sure på meteorologen når det blir dårlig vær?
– Nei, det er i alle fall ytterst sjeldent. Det folk reagerer mest på, er hvis vi gir feil stedsangivelse. Hvis vi sier at det er 10 grader og regn i Molde når det egentlig er 17 grader og sol, reagerer folk. Eller hvis man for eksempel bare snakker om Oslo og Bergen og glemmer Bodø eller Alta.
Har du fått noen sinte telefoner?
– Ja, jeg har det. Som oftest er det sånne tabber hvor man driter seg ut på TV. Når vi legger fram været, går det så fort. Da hender det at det blir feilstavelser eller at det kommer opp feil bilde som vi skal si noe om. Jeg skjønner at folk blir lei seg og sinte. Det er bare å beklage, men det er ikke meningen.
Ja, ja. Alle driter seg ut av og til.
– Man gjør det, sånt skjer. Det gjør sikkert dere journalister av og til også. Plutselig får man feil navn. Det har skjedd flere ganger at det står at jeg heter Pablo Escobar.
I starten av sommeren kommer alltid nyhetssaker som: «Slik blir sommerværet». Kan man egentlig si noe om været i august i starten av juni?
– Det spørs veldig på hvor på jorda du er. Vi har sånne langtidsprognoser. De er mindre treffsikre på våre breddegrader enn lenger sør. Det diskuteres litt frem og tilbake om verdien av disse prognosene, og jeg har ikke noen oversikt over hvor sikre de er. De som uttaler seg har informasjon som kan si noe om et værregime som kommer, men et varsel for august som er sendt ut i juni, vil være ganske usikkert.
Kommer sommervarmen tilbake i sør?
– Siden dette er min første dag på jobb etter ferien, har jeg ikke full oversikt. Men det jeg ser, er at på torsdag og fredag ligger det an til å bli temperaturer over 25 grader flere steder i sør. Det kan jo også ergre noen som er glad i rekorder, at det siste dagen i juli kommer en varm dag og ødelegger for en hel julimåned uten høysommerdager.
Da går vi over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Det må være boken som jeg fant på biblioteket da jeg var fysikkstudent: «Surf Science, An Introduction to Waves for Surfing». Den handlet om varsling av bølger og fysikken bak bølger forklart på en populærvitenskapelig måte. Det var en tid da jeg syntes det var veldig gøy å henge på stranda, surfe og bare slappe av, så jeg tok den boka fra hylla og den gjorde at jeg endret studieretning og ble meteorolog.
Hvem var din barndomshelt?
– Hmm. Hvem kan det ha vært, da? Jeg vokste opp i Spania og var elleve da jeg kom hit. Hva styra vi med der, da? Jo, det var Teenage Mutant Ninja Turtles, men det var ikke noen spesiell helt der. Men det må vel være et spesielt menneske kanskje?
Tja, det kan være en skilpadde også.
– Det var en som jeg syntes var veldig kul da jeg var liten. Det var storebroren til en kompis. Han var sykt rå på alt, hadde langt hår og kjørte motorsykkel. Fetteren min så jeg også veldig opp til. Så kanskje de to i en kombinasjon var den ultimate helten.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Hvor mye skal jeg si av det her? He-he. Kanskje det at jeg syns det er morsomt når andre driter seg ut. Det syns jeg er gøy, men jeg skulle ønske at jeg ikke alltid tenkte det. Den humoren er kanskje ikke den beste.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg bare lar ting flyte og surrer rundt. Det er å skeie ut for min del. At jeg tenker: «Ja, sikkert. Jeg bare blir med på det.» Og så ender jeg opp et sted jeg ikke ønsker å være mange timer seinere.
Jeg har et inntrykk av at meteorologene ikke skeier ut så kraftig. Stemmer det?
– Vi er ganske kontrollerte, det stemmer, det. Det første jeg tenkte på med å skeie ut, var når jeg drikker cola for eksempel? Man blir jo ganske døll når man blir 37 år og er tobarnsfar.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Jeg har veldig lyst til å stå fast i heisen med morfaren min. Jeg har hørt så mye fint, men aldri fått snakket med han. Det har jeg tenkt at kunne vært ganske ålreit. Trump eller Obama hadde det sikkert vært kult å møte, men det som hadde gitt meg mest, hadde vært å møte bestefaren min.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
