Debatt

Avgiftskutt vil hjelpe mot høye strømregninger

En kald vinter og vår førte til høyere forbruk av strøm til oppvarming. Samtidig har uvanlig lite vind og nedbør gitt mindre «drivstoff» til kraftverkene.

«Den enkelte strømkunde kan også ta grep», skriver Knut Kroepelien i Energi Norge.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Svingende strømpriser er ikke noe nytt fenomen i Norge, hvor både kraftproduksjon og -forbruk er uløselig knyttet til været og til markedene rundt oss. Sju av de siste ti årene har vi hatt relativt lave strømpriser, ikke minst det rekordbillige 2020. Tre av årene har strømprisen på kraftbørsen i snitt ligget over 30 øre per kilowattime. I år opplever vi imidlertid et betydelig høyere prisnivå.

Ekspertene ser ut til å være enige om årsakene: En kald vinter og vår førte til høyere forbruk av strøm til oppvarming. Samtidig har uvanlig lite vind og nedbør gitt mindre «drivstoff» til kraftverkene. Fyllingsgraden i kraftmagasinene er i oktober 20 prosentpoeng lavere enn normalt for årstiden. På toppen av dette påvirkes vi av svært høye strømpriser i landene som vi er koblet sammen med.

Utviklingen av det norske kraftmarkedet er resultat av brede politiske forlik på Stortinget gjennom mange tiår. Også etter at vi knyttet oss til EUs energisamarbeid gjennom EØS-avtalen, har vi beholdt full nasjonal kontroll over bygging av kraftverk og nye kabler. Dagens system sørger for at vi utnytter kraftressursene best mulig, og holder kostnadene for strømkundene lavest mulig over tid.

Den enkelte strømkunde kan også ta grep, ved siden av de vanlige sparetipsene om å senke innetemperaturen og etterisolere.

—  Knut Kroepelien, administrerende direktør Energi Norge

Dette er naturligvis en fattig trøst for dem som akkurat nå mottar en strømregning langt over det de hadde satt av penger til å betale. Så hva kan vi gjøre dersom prisene blir værende på samme høye nivå – når kulda setter inn og vi for alvor trenger strømmen til oppvarming?

For det første må det kuttes i den statlige elavgiften. I dag utgjør den over 20 øre per kilowattime, eller 14 milliarder kroner årlig, inkludert merverdiavgift. Prisen på utslipp må opp, men når høyere CO₂-priser gir forbrukerne høyere energikostnader, må elavgiften reduseres. Dette kan en ny regjering gjøre noe med allerede i statsbudsjettet for neste år. Staten vil dekke inn mye av det tapte gjennom økte inntekter fra kraftselskapene og opptrapping av CO₂-avgiften fram mot 2030.

Videre er det viktig at bostøtte og andre ytelser når fram til dem som trenger det mest. De fleste studenter faller i dag utenom slike ordninger. Det er noe regjeringen bør se nærmere på.

Den enkelte strømkunde kan også ta grep, ved siden av de vanlige sparetipsene om å senke innetemperaturen og etterisolere. Det er fullt mulig å velge en fastprisavtale om du ønsker en mer forutsigbar strømregning. Det kan sammenlignes med å binde renta på boliglånet. Bare noen få prosent av kundene har valgt fastpris i dag, ettersom spotprisavtaler normalt er rimeligst over tid.

Og dersom du sliter med å betale strømregningen, bør du kontakte leverandøren snarest mulig for å finne en løsning. Strømselskapene er hjelpsomme når det gjelder å skyve på forfallsdato eller å dele opp store regninger i flere betalinger. Da unngår du kanskje ekstra kostnader og ubehag.

På lengre sikt vil det viktigste være å legge til rette for økt strømproduksjon i takt med at forbruket øker. Med god balanse i strømmarkedet vil vi fortsatt kunne ha Europas laveste strømpriser.

Knut Kroepelien, Administrerende direktør i Energi Norge