Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Debatt
«Kampen for likestilling er ikke ferdig»
Kunnskap kan føre til endring, derfor bør kvinnedagen fortsatt markeres – sammen skaper vi et likestilt samfunn.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Kampen for likestilling er ikke ferdig. Vi har fortsatt mange grunner til å markere kvinnedagen – også i 2021. Her følger noen av 8. mars-komiteens grunner til at vi mener kvinnedagen fortsatt er en viktig kampdag som bør markeres:
Likestillingspolitikken: Å ha en jobb og en lønn å leve av gir trygghet, frihet og selvstendighet. Vi må jobbe og kjempe for at likestillingspolitikken ikke fører til færre yrkesaktive kvinner, men flere. Skal vi klare det, må samfunnet ha fokus på arbeidsmiljøloven. Den må ikke endres til fordel for dårligere vilkår. Videre handler likestillingspolitikk også om prisen på en barnehageplass, permisjonsordninger ved fødsel, kontantstøtte og abortlovverket. I tillegg er et viktig likestillingsspørsmål akkurat nå å sette heltid i enda større grad på dagsorden. Derfor er en av parolene i Fredrikstad i år «Heltid som norm, NÅ!». Vi kan ikke fortsette å skape «annenrangs» arbeidstakere som får tilbud om 20-prosentstilling hvor resten av stillingen må sankes på tilfeldige vakter for å oppnå et arbeid som tilsvarer en 100-prosentstilling. Vi kan ikke stå inne for at kvinner sover med mobilen under hodeputa i redsel for å gå glipp av en vakt. Å satse på heltidskultur er viktig for den enkelte arbeidstakers liv og arbeidshverdag, noe som igjen henger sammen med kvalitet på tjenestene som ytes.
Likelønn: En annen viktig kampsak er likelønn. LO har regnet ut at kvinner i 2019 tjente 87,6 prosent av menn sin inntekt. I 2018 var dette tallet 87,1 prosent. Med den farten, vil det i beste fall ta 25 år før målet om likelønn er nådd. Vi kan ikke tillate at vi kanskje har nådd målet i 2045. Vi må sørge for at det vedtas politikk som kan vise til resultat i et raskere tempo. Kvinner fortsetter å bli lønns- og pensjonstapere om vi ikke får endring nå.
Kvinner og vold: I 2018 ble det anmeldt 1758 voldtekter i Norge. Tall fra SSB viser at 98 prosent av de siktede er menn. Mange kvinner opplever vold i nære relasjoner. Amnesty Norge belyser at hver fjerde kvinne i Norge har blitt utsatt for vold av en partner. Det er urovekkende mange. Vold mot kvinner er en av de største bruddene på menneskerettighetene. Så lenge volden fortsetter kan vi ikke hevde at vi har gjort fremskritt når det gjelder likestilling. 8. mars markeringen i Fredrikstad og Norge handler derfor også i stor grad om å løfte blikket; se verden som en forlengelse av oss alle.
Kvinner og netthets: Det er (dessverre) også slik at det er lettere å hetse kvinner på sosiale medier enn det er å hetse menn. Amnesty viser i sin undersøkelse «Netthets mot kvinner i befolkningen» fra 2018 at kvinner moderer sine uttalelser, trekker seg fra politikken eller velger å aldri delta i den offentlige debatten på grunn av netthets – noe som utgjør en alvorlig trussel mot ytringsfriheten og demokratiet i Norge. Mange kvinner gir uttrykk for at de kvier seg for å delta i samfunnsdebatten nettopp med bakgrunn i hetsen de opplever knyttet til sine ytringer.
Lite forskning på kvinnehelse: Vi må også få fram i lyset at det forskes for lite på kvinnehelse. Det er slik at det brukes mindre forskningsmidler til kvinnerelaterte sykdommer, og kvinnesykdom har over mange år fått mindre oppmerksomhet enn menns helse. Det både forskes mindre på kvinnesykdommer, samtidig som det forskes mer på menn – selv om vi vet at sykdommen angår begge kjønn og kan kreve ulik behandling for kvinner og menn. Dessverre fortsetter listen.
Kunnskap kan føre til endring, derfor bør kvinnedagen fortsatt markeres
Solidaritet med verdens kvinner: I mange år har parolen «Solidaritet med verdens kvinner» vært 8. mars-komiteen i Fredrikstad sin hovedparole – det er den også i år. Det er vi stolte av. Vi må sørge for at det blir slutt på at 33 000 jenter giftes bort som barn hver eneste dag. Det utgjør totalt 12 millioner jenter hvert eneste år! Barneekteskap er i dag det største hinderet for likestilling og for skolegang for jenter. Dette er et brudd på barnekonvensjonen som MÅ ta slutt. Ifølge UNICEF er det 115 ganger flere jenter enn gutter som blir hindret i å gå på skole i verden i dag. Én av fem jenter i utviklingsland fullfører ikke skolegangen sin. Det utføres hvert år 25 millioner utrygge aborter i verden. Mange av disse kvinnen dør eller får enorme komplikasjoner.
Vold mot kvinner øker i krig: Denis Mukwege og menneskerettighetsaktivisten Nadia Murad fikk i 2018 Nobels fredspris for sin kamp mot seksualisert vold. Murad har uttalt at voldtekt har til formål og blir brukt for å ødelegge jenter og kvinner, og for å garantere at de aldri mer vil være i stand til å leve et normalt liv. Et annet aspekt vi må ta innover oss er at vi ennå ikke likestilte fordi jenter fortsatt blir utsatt for kjønnslemlestelse. 200 millioner kvinner ble i 2019 utsatt for kjønnslemlestelse. Ifølge NRK ble 127 kvinner i 2013 operert ved norske sykehus på grunn av konsekvenser knyttet til kjønnslemlestelse.
Listen kunne fortsatte videre. Dessverre. Inntil alle ovennevnte momenter tas på alvor og løses, kan vi ikke skryte på oss at vi er likestilte! Kvinnedagen med sine paroler, ytringer og demonstrasjoner er en viktig del av demokratiet. Ytringsfriheten kan og bør brukes til å fokusere på og gi kunnskap om de store, hårreisende likestillingsspørsmålene internasjonalt, men også de utfordringene man møter på fordi man er kvinne i Norge i 2021. Kunnskap kan føre til endring, derfor bør kvinnedagen fortsatt markeres – sammen skaper vi et likestilt samfunn.
God kampdag og gratulerer med dagen!
