Dagsavisen mener

Speaker i kista

Amerikansk politikk har fått en ny ytre høyre-mann i tet. Trumps posisjon styrkes.

.
På det fjerde forsøket ble den dypt konservative sørstatsmannen Mike Johnson valgt som ny speaker i Representantenes hus.
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

I tre uker har det amerikanske parlamentet, Representantenes hus, vært ute av funksjon mens høyresiden har prøvd å enes om en ny leder. På det fjerde forsøket ble den dypt konservative sørstatsmannen Mike Johnson valgt.

USA er involvert i to kriger og mangler samtidig enighet om budsjett for den føderale staten, men makta på Capitol Hill har vært opptatt av å krangle om hvem som skal lede deres arbeid. Tre republikanske kandidater nådde ikke opp i kampen da de ble ansett for ikke å være Donald Trump-tro nok. Johnson har fått full støtte fra Trump.

Ingenting ved den nye speakeren tilsier mindre konflikt i Washington.

Det overrasker ingen. Johnson er en av Washingtons mest trofaste Trump-tilhengere, og først ut med sin støtte da president Trump i 2020 forsøkte med alle − også ulovlige – midler å omstøte valgresultatet. I potten la han ikke bare sin politiske prestisje, men også sin juridiske kompetanse. Johnson er spesialist på konstitusjonell rett, og omtales som arkitekten bak Trumps de facto statskuppforsøk. Nå har han en av USAs – og derfor en av verdens – mektigste posisjoner.

Johnson er en evangelisk kristen, reaksjonær politiker, som har stemt mot kvinners abortrettigheter, mot homofilt ekteskap og for våpen. Hans første budskap som speaker var å understreke USAs forpliktelser overfor Israel.

Før har Johnson sådd tvil om sin og USAs støtte til Ukraina, men etter de første møtene med president Joe Biden har han tydeliggjort at USA står bak Ukraina og mot Putin. Likevel er det verdt å merke seg at støtten til Israel er kompromissløs, mens Johnson etterlyser mer informasjon om Bidens planer i Ukraina.

Demokratene er redd Johnson ikke vil være veldig god på å samle de to sidene i amerikansk politikk, og ingenting ved den nye speakeren tilsier mindre konflikt i Washington. Samtidig øker risikoen. Innen 17. november må kongressen med Johnson i spissen komme opp med en plan for hvordan den føderale staten, dens grenser, kriger og soldater, skal finansieres. I september var Ukraina-kostnadene den store utfordringen, men driften av USA ble sikret med en midlertidig plan. Johnson har dårlig tid.

Nå har USAs fått en ny utgiftsbombe i fanget i Midtøsten som skal betales for. Om ett år er det presidentvalg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS