For to år siden strøk en student ved Høgskolen i Innlandet (HINN) på eksamen i praktisk pedagogikk. Studenten gikk så opp til en såkalt konteeksamen, et forsøk nummer to. Her gjenbrukte hun to avsnitt på til sammen 341 ord fra sin egen underkjente eksamen. Dette ble oppdaget da eksamensbesvarelsen hennes ble sjekket med et tekstlikhetsprogram.
Et opprop til støtte for studenten samlet godt over 300 underskrifter på få dager
Studenten ble derfor felt for fusk, og utestengt i to semestre. Det er en problematisk avgjørelse.
Både høgskolens sentrale klagenemnd og Felles klagenemnd, som er klageorgan i slike saker, mente studenten hadde jukset. Hun saksøkte staten ved Kunnskapsdepartementet, men tapte i Oslo tingrett i april.
Det har fått mange til å reagere. Et opprop til støtte for studenten blant ansatte på norske universiteter og høgskoler samlet godt over 300 underskrifter på få dager. Vi skjønner den reaksjonen godt.
Det er flott at automatiske tekstlikhetsprogram brukes for å finne plagiat. Vi lever i en tid der tilgangen til tekster – og dermed muligheten til å jukse – er formidabel. Det krever strenge regelverk for å hindre at plagiat passerer – både i mediene og i akademia.
Problemet i denne saken er at det virker som om avgjørelsen er overlatt til rigide, tekniske formaliteter.
At en student gjenbruker deler av en oppgave som ikke fikk bestått, kan ikke kalles plagiat, eller «selvplagiat». Som det heter i akademiker-oppropet: «Å bygge videre på notater og annen egenprodusert tekst man ikke har publisert eller fått uttelling for på annet vis, kan vanskelig anses som et grovt tillitsbrudd».
Her ligger stridens kjerne. En student skal selvsagt ikke få uttelling for samme besvarelse to ganger, eller for å bruke andres besvarelser. Men her blir studenten straffet for å gjenbruke noen få passasjerer fra en ikke-bestått besvarelse.
Det er, slik vi ser saken, en altfor formalistisk tolkning av reglene, som ikke bidrar til å løse vår tids utfordringer rundt plagiat og juks. Et strengt regelverk er helt nødvendig i vår digitale tidsalder. Et regelverk som oppfattes som urimelig bidrar derimot til å undergrave kampen mot digitalt fusk.
Saken er nå anket til høyere nivå. Vi håper at lagmannsretten legger et større vidsyn til grunn, og at studenten frikjennes og for fortsette studiene.
[ Dagsavisen mener: Det er fellesskapet – ikke de rikeste – som beskatter, høster og omfordeler ]