Makten over helligdommene

I realiteten er Trump og Erdogan ganske så like i måten de bruker religion for å fremme nasjonalistiske følelser.

Det var litt av en triumf for Tyrkias president Recep Erdogan da han før helgen kunne overvære den første fredagsbønnen på 89 år i det religiøse landemerket Hagia Sofia i Istanbul. Erdogan har gjort store anstrengelser for at den kjente bygningen ikke lenger bare skal være et museum, men fra nå av også er en moské.

Et fast ukentlig innslag i en moské er fredagsbønn.

Den første bønnen ble en slags offisiell markering av at helligdommen igjen er på muslimenes hender. Etter at høyesterett for en kort tid ga sin støtte til Erdogans planer for severdigheten, som både kristne og muslimer kjenner eiendomsrett til, har protestene fra den kristne verden vært voldsomme. De ble ikke mindre etter at fredagsbønnen var gjennomført.

Paven i Rom uttrykker sorg over det som er skjedd, og i Hellas er reaksjonene sterke på Erdogans annektering.

Les også: Folk strømmet til den første fredagsbønnen i Hagia Sofia siden 1931

Også i Tyrkia har beslutningen skapt sterk polarisering. Mange av Erdogans politiske motstandere mener at han trekker landet tilbake til gammel tid. Det er reaksjoner av denne type Erdogan er ute etter.

For de nasjonalistiske kreftene som støtter presidenten i tykt og tynt, er strid og kiv en bekreftelse på at landets leder er på rett vei. Denne mobiliseringen kan presidenten trenge etter at han i den siste tida har vært på defensiven. Meningsmålingene er dårlige, og presidentens parti tapte nylig lokalvalget i storbyen Istanbul.

Tyrkia er det Nato-landet som er sterkest preget av islam.

Det skaper noen konflikter med øvrige medlemsland, og Donald Trump og Recep Erdogan har lenge vært hund og katt, noe som symboliseres ved utsagnet Erdogan kom med for en tid tilbake: «Hvis USA har sin dollar, så har vi vår Allah».

I realiteten er Trump og Erdogan ganske så like i måten de bruker religion for å fremme nasjonalistiske følelser. Tidlig i juni valgte Trump St. Johns Church som kulisse for sitt Bibel-stunt. Å spille på religiøse bygninger kan være svært virkningsfullt når en politiker jakter på større oppslutning.

Her hjemme har det også kommet sterke reaksjoner på Erdogans Hagia Sofia-stunt.

Når den tyrkiske presidenten fordømmes på det sterkeste, kan det være lurt å tenke på hva kristne har gjort med muslimske helligdommer opp gjennom tidene. En slik refleksjon kan gi grunn for noe større varsomhet når det gjelder å bruke sterke ord.

En av dem som har levert en slik refleksjon, er den tidligere professoren i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet, Oskar Skarsaune. I en meget leseverdig artikkel i Vårt Land siste uke gjør han rede for hvordan kristne og muslimer hver for seg har sine svin på skoen når de har erobret makten over et område.

Helligdommer er blitt revet og har fått endret status.

Særlig interessant er Spanias historie på dette punktet. Den spanske byen Córdoba ble på 1200-tallet erobret av katolikker etter flere hundre år med maurer-herredømme.

De nye kristne herskerne så den arkitektoniske verdien i den storslåtte moskeen og lot være å rive den. Flere hundre år senere ga kong Carlos tillatelse til at det skulle bygges en kirke inne i moskeen. Vi kan bare ane hvilke følelser det må ha skapt hos muslimene.

Den enorme moské-katedralen La Mezquita er nå en stor turistattraksjon.

Det er særdeles ubehagelig å se hvordan Erdogan i moderne misbruker religion for å sikre seg politisk, men vi må erkjenne at det samme skjer med motsatt fortegn i land der kristne er i majoritet.

Det er vedvarende påminnelse om at religion alltid har vært en viktig politisk kamparena. Det er naivt å tro at dette vil opphøre, og følelsene og sinnet som mobiliseres vil bli deretter.