Folk strømmet til den første fredagsbønnen i Hagia Sofia siden 1931

Istanbuls landemerke Hagia Sofia har blitt omgjort fra museum til moské. Fredag var det duket for den første muslimske bønnen i monumentet på 89 år

Monumentet var moské fra 1453 til 1931 før det åpnet som museum fire år senere.

President Recep Tayyip Erdogan er blant dem som skal delta på bønnen.

Han har i flere år tatt til orde for at monumentet burde bli en moské igjen. I fjor sa han at omgjøringen til et museum var en «veldig stor feil».

Tyrkiske myndigheter har opplyst at Hagia Sofia fortsatt vil være åpen for turister utenfor bønnetid. Kristne ikoner vil ikke bli fjernet, men vil bli dekket til under muslimsk bønn.

Omgjort på to uker

Hagia Sofia var opprinnelig en kirke. Da tyrkerne erobret Istanbul i 1453, ble bygget omgjort til en moské, som stengte dørene i 1931.

Det ble et museum etter en bestemmelse av Tyrkias tidligere leder og landsfader Mustafa Kemal Atatürk i 1934. Museet åpnet dørene året etter.

I 2016 leverte en liten religiøs gruppe en anmodning om å omgjøre Hagia Sofia til en moské. For to uker siden annullerte Tyrkias høyeste administrative domstol beslutningen fra 1934. Samme dag omgjorde president Erdogan monumentet status til moské.

Sterke reaksjoner

Omgjørelsen til moské har skapt splittelse mellom sekulære, kristne og islamske grupper i Tyrkia.

Nabolandet Hellas er blant dem som har protestert høylytt mot omgjørelsen. Det samme har den russisk-ortodokse kirke gjort.

Paven og USA har uttrykt skuffelse over omgjøringen, mens det har kommet blandede signaler fra russiske myndigheter.

Siden 1991 har det vært muslimsk bønnerom i Hagia Sofia, og siden 2016 har bygd hatt en imam. Monumentet har stått på Unescos verdensarvliste siden 1985.

(©NTB)