Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Kommentar
Letepolitikken må endres
Kan ett enslig medlem i Arbeiderpartiets programkomite ha rett, og alle de 14 andre ta feil? Tydeligvis.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
AUFs ene medlem i Arbeiderpartiets programkomité har tatt ut dissens på en formulering i forslaget til nytt partiprogram. Hun mener at vi framover skal «kun lete etter olje og gass i felt med allerede eksisterende infrastruktur». Dette var flertallet på 14 øvrige personer uenig i.
Flertallets uenighet ville vært mer forståelig hvis AUF hadde sagt nei til all framtidig leting. Jeg mener det ville vært fullstendig urealistisk og heller ikke samfunnsøkonomisk fornuftig. Det kunne ført til masseledighet, permitteringer og tap av viktig kompetanse for nye industrier.
Petroleumspolitikken vår kan ikke sees uavhengig av trusselen fra klimaendringene.
Men forslaget til AUF handler om å knytte letingen til områder der det allerede er eksisterende infrastruktur på sokkelen. Det gir forutsigbarhet for olje-, gass- og leverandørindustrien, ved at de vet det vil fortsette å være noe aktivitet, samtidig som vi unngår å binde økonomien vår for tett til varer som vi attpåtil har planer om å redusere etterspørselen etter.
AUFs dissens tar også opp i seg de politiske konsekvensene av signalene fra partileder Jonas Gahr Støre før valget i 2021: «Det blir ikke store leteoperasjoner på norsk sokkel» og «Det bør legges vekt på å lete i områder som allerede er åpnet».
Allerede i dag er det slik at det meste av leteaktiviteten skjer nær eksisterende infrastruktur. For Equinor utgjør det hele 80 prosent av letingen. Så da er det de resterende 20 prosentene man ville sagt nei til.
Det er ikke opplagt at felt som i dag ikke er funnet eller åpnet nødvendigvis vil være lønnsomme. Mangelen på etablert infrastruktur kan innebære både store kostnader og risiko. Eller som oljeselskapenes bransjeforening, Offshore Norge, selv sier: «Eksisterende infrastruktur er med på å gjøre selv små funn lønnsomme, og levetidsforlengelser gjennom for eksempel ny teknologi er god ressursforvaltning».
IEAs veikart mot et netto-null-samfunn i 2050 synliggjorde at man vil kunne trenge noe tilgang til petroleum også om 26 år, særlig for å kompensere for bortfallet av russisk gass. De pekte på behovet for noe leting i nærheten av eksisterende infrastruktur, men advarte tydelig mot investeringer i prosjekter med såkalt «lang ledetid», altså der utvinningen skjer langt fram i tid.
Les også: Jan Christian Vestre blar opp milliarder for å redusere ventelistene
Vi har med andre ord nådd et punkt der det er helt rimelig å diskutere norsk letepolitikk. Dette drøftet jeg også i boka mi «Drømmer for min datter», som kom i fjor høst.
Det er rimelig å anta at en ensidig reduksjon av norsk petroleum i det internasjonale markedet ikke alene vil bidra til store utslippskutt. Men penger er et språk de fleste forstår:
EUs planer fram mot 2040 å redusere sitt forbruk av fossile energikilder med omtrent 80 prosent, sammenlignet med 2021. Dette er et viktig marked for våre petroleumsprodukter. EU sier rett ut at de planlegger for å etterspørre mindre av det. Det kan selvsagt være at EU-landene mislykkes dramatisk med dette. Men det er jo litt rart fra norsk side å gamble på at internasjonale klimamål skal stå for fall slik at vi fortsatt har kunder til oljen og gassen vi ønsker å selge?
Eksport av olje og gass utgjør i dag nesten 60 prosent av eksportinntektene våre. Redusert etterspørsel etter vår viktigste vare kan med andre ord få ganske store konsekvenser, dersom vi ikke klarer å bygge opp annen attraktiv industrivirksomhet med eksportpotensial. Dette anerkjenner de fleste politiske partier. Men det viser seg å stort sett være mer bekvemt å snakke om hvordan nye industrier kan bygges, og mindre bekvemt å snakke om hvordan petroleumsbransjen støvsuger arbeidsmarkedet for den kompetansen vi trenger for å lykkes.
Kompetansebehovsutvalget fra i fjor skriver det rett ut: «Høy aktivitet i olje- og gassnæringene kan (…) føre til at kompetent arbeidskraft ikke frigis til å fylle behov for arbeidskraft i fornybarnæringene». Dette handler blant annet om at olje- og gassnæringene har attraktive lønns- og arbeidsvilkår, og at mange ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere derfor gjerne vil jobbe der. Nye, uetablerte industrier, med et usikkert markedsgrunnlag, klarer ikke nødvendigvis å konkurrere med dette.
Les også: Aps nye partiprogram skaper neppe stor begeistring, skriver Kjell Werner
For ofte avfeies diskusjonen om framtidig letepolitikk med enkle, men symboltunge argumenter: «Jaså, du vil ikke trygge sikkerhet og stabilitet i Europa, nå som tilgangen til russisk gass er borte? Så naivt». Det er en analyse som ikke tar innover seg at sikkerhet og stabilitet også trues av klimaendringer, flommer og hetebølger. De burde lese NATOs rapport om klimaendringer og sikkerhet, som kom tidligere i år, der de drøfter hvordan klimaendringer kan forsterke eksisterende konflikter og skape nye. Petroleumspolitikken vår kan ikke sees uavhengig av denne utviklingen, eller uavhengig av EU-landenes uttalte klimaambisjoner.
Nylig kom også en rapport som viser at fortsatt leting etter olje og gass trolig bare vil gi oss én prosent mer til velferd på permanent basis. Rapporten er laget av fremstående statistikere og forskere, som Ådne Cappelen og Knut Einar Rosendahl, sammen med stipendiat Emil Karlsen. Eller for å stave det ut: Dette er ikke raddiser, men respekterte fagfolk.
Samme type advarsler fikk vi i oktober i fjor, da det regjeringsoppnevnte Klimautvalget 2050 klart skrev at: «petroleumspolitikken må trekke i samme retning som klimapolitikken», og at det haster.
Ofte settes det opp et skille mellom realpolitikere og drømmer i klimapolitikken, der de som utfordrer det bestående er drømmerne. Men med økt intensitet i klimaendringene og klare advarsler fra fagfolk er det ikke lenger realpolitikk å opprettholde status quo. Det er derimot god realpolitikk å diskutere hvordan vi sikrer norsk økonomi og europeisk sikkerhet i et framtidsscenario med klimaendringer og redusert etterspørsel etter fossil energi.
Det skulle man kanskje ikke tro, AUFs ensomme dissens på letepolitikken tatt i betraktning. Kan virkelig et enslig medlem i Arbeiderpartiets programkomité ha rett, og de 14 andre ta feil? I denne saken fremstår det i alle fall sånn.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
