Politikk

Øker budsjettet til sykehusene: Helse Sør-Øst får 2,85 milliarder ekstra

Med reduserte ventetider og økt behandlingskapasitet som hovedmål, blar regjeringen opp for helseforetakene i sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

– Vi har vært veldig opptatt av å få ned spesielt lange ventetider og fristbrudd ved sykehusene. Derfor vil vi øke budsjettene til helseforetakene med totalt 5,5 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2024, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til Dagsavisen.

Det er ennå noen dager til regjeringen legger fram forslaget til statsbudsjett i sin helhet, men onsdag fikk vi altså et lite drypp.

For landets fire helseforetak innebærer det totalt en økning på 5,5 milliarder kroner. Mer enn halvparten av økningen, 2,85 milliarder, settes av til Helse Sør-Øst, opplyser Vestre overfor Dagsavisen.

Legeforeningen er positiv, men avventer detaljer om hvordan den lovede bevilgningen vil stå seg mot pris- og kostnadsveksten.

– Vi har vært opptatt av at sykehusenes grunnfinansiering må økes i tråd med kostnadsvekst og investeringsbehov. De må også få dekket sine reelle kostnader fullt ut og skjermes for effektiviseringskutt, sier president Anne-Karin Rime til NTB.

Milliarder til mindre ventetid

Helseminister Vestre er stolt av budsjettøkningen de nå har lagt fram.

– Budsjettforslaget er en real økning, og det kommer av et stort behov for at sykehusene skal kunne øke kapasiteten og dermed behandle flere pasienter. Utfordringene framover er store, men mulighetene enda større. Norge har hatt en presset sykehusøkonomi de siste årene, og behovet for en kraftig økning er derfor stort, sier Vestre.

I mai lanserte helse- og omsorgsministeren Ventetidsløftet (se fakta nederst i saken). Blant annet ble helsetjenestene bevilget 2 milliarder kroner ekstra i revidert budsjett, målrettet for å få ned sykehuskøene. I august hadde gjennomsnittlig ventetid økt med 11 dager til en rekordlang ventetid på 85 dager for behandling på sykehus, ifølge Dagens Medisin.

I ambisjonene om redusert ventetid ligger nødvendigvis også et behov for økt bemanning på en del poster. Samtidig er det, og vil være, mangel på helsepersonell.

I perspektivmeldingen som finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presenterte i august, viste beregninger at Norge med en raskt økende andel eldre i befolkningen vil være 700.000 flere eldre i 2060 enn i dag. Da vil vi også ha et beregnet underskudd på 180.000 helsepersonell.


Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) lanserte ventetidsløftet i mai. Sidan den gongen har ventetidene auka. Foto: Terje Pedersen / NTB / NPK

NHO Geneo: Forventer konkrete tiltak

Regjeringen mener mangelen på helsepersonell er en utfordring som må løses på andre måter. Også det bør det være penger til fra 2025, mener Vestre. Han påpeker at en omstilling og modernisering av sykehusene må til.

– Norske sykehus sliter med å få nok fagfolk. For å få ned ventetider og behandle flere, gjør det at vi heller må se på hvordan vi kan utvide åpningstidene ved å bruke tilgjengelig utstyr og ny teknologi uten at vi nødvendigvis bare må fylle på med flere fagfolk. Men budsjettforslaget legger også opp til en økt grunnbemanning, som forhåpentligvis vil føre til et lavere sykefravær, sier Vestre videre.

NHO Geneo (NHOs landsforening for helsenæring, velferd og oppvekst) er en del av Ventetidsløftet. De mottar nyheten med en forventning om konkrete tiltak.

– Midlene bør benyttes til kjøp av privat kapasitet og investering i medisinsk utstyr og teknologi, som kan forbedre og effektivisere behandlingstilbudene i spesialisthelsetjenesten. Det finnes både ledig kapasitet og ny teknologi som kan tas i bruk. Det må skje nå, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo..

– Om den norske velferdsstaten fortsatt skal sikre innbyggerne gode og likeverdige oppvekst-, helse- og velferdstjenester, er vi avhengige av å ta alle gode krefter i bruk, legger hun til.

Høyre: – Det skjer altså etter tre års kamp

Helse- og omsorgsdepartementet sier i en uttalelse at «folk skal være trygge på at de får helsehjelp av høy kvalitet, når de trenger det. Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har i Norge. Da må vi få ned ventetidene i vår felles helsetjeneste».

«Helsekøene begynte å øke under Erna Solberg i 2017, og fortsette å øke som følge av at mange behandlinger som ikke hastet ble utsatt under pandemien. Regjeringens mål er å snu trenden og få til en markant reduksjon i ventetidene innen utgangen av 2025. Med markant reduksjon mener vi at ventetidene skal ned på det nivået vi hadde før pandemien (2019)».

Opposisjonen lar seg ikke imponere av det fornyede ventetidsløftet. De påpeker at køene fortsatt er lange:

– Jeg håper utviklingen snur og at ventetidene begynner å gå i riktig retning. Men det skjer altså etter tre års kamp mot private som har ønsket å jobbe sammen med det offentlige om å gi flere pasienter helsehjelp raskere, og at sykehusene har styrt med underskudd, sier Høyres Erlend Svardal Bøe til NTB.

Bård Hoksrud (Frp) stemmer in:

– Det er bra hvis regjeringen endelig bevilger nok penger til å få redusert helsekøene ett år før valget, men det hjelper fint lite for dem som har måttet vente altfor lenge for å få sykehusbehandling under denne regjeringen.

Regjeringen legger fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025 mandag 7. oktober.

---

Ventetidsløftet

  • Regjeringens ambisjon, i enighet med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner samt de regionale helseforetakene, om å få ned ventetidene for behandling ved norske sykehus.
  • Målet er i løpet av 2024 og 2025 å sørge for en markant nedgang i ventetidene. Behandlingsetterslepet etter koronapandemien skal hentes inn.
  • Ventetidsløftet innebærer enighet om å prioritere fagområder som har mange pasienter på venteliste, har lange ventetider og behandler pasienter med alvorlige tilstander som forverres ved lange ventetider.

Satsingsområder i Ventetidsløftet er:

  • Personell, herunder tiltak for riktig bruk av personell og kompetanse, bedre ansvars- og oppgavedeling, hensiktsmessige arbeidstidsordninger og redusert sykefravær.
  • Innovasjon, herunder digitale løsninger og innovasjoner som frigjør arbeidstid og understøtter samhandling.
  • Samarbeid, herunder bruk av private så lenge dette er offentlig finanisert, organisert og prioritert.
  • Ventetidsløftet følges opp med faste møter med partnerne. I møtene vil partnerne blant annet drøfte tiltak, forventede effekter og potensielle hindre som partnerne kan bidra til å løse.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

---

Les også: Ap la fram partiprogram for fire år: – Vi kommer med et helt klart skatteløfte

Les også: Kjemper mot kreften: – Sjekk doskåla når du er på toalettet – det reddet meg

Les også: SV om Velferdsstaten: – Det er red alert!


Mer fra Dagsavisen