Noen må gå nå

Det er et selsomt skue å følge regjeringens baklengs klatring ned fra barrikadene. Store ord er blitt tomme ord, og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) framstår som maktesløs og impotent. Før var det i hvert fall vilje, nå mangler det både vilje og evne til å tvinge ned lederlønningene i statlig eide selskaper.

Først må vi skru klokka tilbake til oktober 2022. Daværende næringsminister Jan Christian Vestre, framtida i Det norske Arbeiderpartiet, tok da et kraftig oppgjør med den ville lønnsveksten blant lederne i selskapene staten eier. Den handlekraftige, utålmodige og uredde Vestre var en løve da han med brølte ut sine forventninger og krav om at lønn- og bonusfesten måtte ta slutt. Staten skulle bli en mer aktiv eier på mange felt, på klima, natur og bærekraft, men det var statsrådens svært tydelige inngripen i lønnsspiralen i toppen som stjal overskriftene da han la fram regjeringens første eiermelding.

Etter tiår med politisk varmluft var det på tide med konkret handling. Det hadde ikke stått på oppmerksomheten rundt lønningene på toppen, eller på antall bekymringsrynker fra både høyre- og venstresideregjeringer, men ingenting skjedde. Lederne gled sakte, men sikkert ifra sine ansatte i lønn. Toppene hadde i løpet av de siste ti årene, tross politiske signaler og offentlig debatt, økt lønningene sine med nesten dobbelt så mye som befolkningen ellers.