Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er døde etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 skadet.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet byen, og folk ble bedt om å ta tilflukt.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
Kommentar
Intet nytt fra østfronten
Nato er på offensiven. Samtidig er ukrainerne på defensiven.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Det har nå gått ett år siden Oslofjorden var dominert av verdens største hangarskip. Noen ble skremt av synet av USS Gerald R. Ford. Som en påminnelse om verdens dype alvor, og ikke minst at også lille, fredelige Norge var del av denne virkeligheten. For andre var det manifesteringen av selve tryggheten som ligger i rå makt. Og USA.
Anløpet til Norge sammenfalt med at Oslo var vertsby for utenriksministermøte i Nato. Selveste Jens Stoltenberg var i hjembyen og ble hyllet som en internasjonal superstjerne. Som han dessverre er blitt. Sola skinte på hovedstaden, på vår alles Jens, på Nato og på fremtiden. Finland var blitt medlem, Sverige på vei inn. En varm, deilig mai forførte oss og det var optimisme i lufta. Om at krigen i øst sto foran en avgjørende sommer. Om at det skulle bli mulig å legge marerittet bak oss.
Les også: «Klassesamfunnet er knapt tydeligere enn på flyturen. Også for barn»
Natos generalsekretær Stoltenberg ga i Oslo full støtte til Ukraina. Krigen i øst skulle vinnes, og Ukraina bestå som suveren nasjon. Og landet hørte hjemme i Nato. Etter at krigen er vunnet. Signalene kunne knapt bli sterkere enn de som ble sendt til Kyiv. Og Moskva. Og under dagene i Oslo ble det klart at Vesten skulle ta nye steg i sin støtte til de tappert kjempende ukrainerne. Flystøtte var vårens melodi og endelig skulle det sendes F16-jagerfly. Jo da, det er våre gamle fly, men skulle likevel være mer enn nok til å hamle opp med russerne.
Et sterkere Nato gir ikke et sterkere Ukraina
«Vår har blitt til full sommer på det europeiske kontinentet. Ukrainerne samler krefter til det store støtet østover, for å presse russiske styrker ut av områder de har stått i siden 2014 og gjenerobre territoriet som er rettmessig deres», skrev jeg i en kommentar. Europeisk historie er full av avgjørende krigssommere. Sommeren 2023 ble ikke en av dem.
Sommeren 2024 kan bli det. Men nå er rollene snudd på hodet. Russerne er på offensiven, ukrainerne sliter tungt. Forbruket av våpen og materiell er større enn man klarer å erstatte. De beste soldatene er drept. Slitasjen på frontsoldatene er knapt bærekraftig, og å trene opp nye tar tid. Råstoffet mennesker tar slutt. Også er russerne blitt smartere. Og dyktigere.
De har lært, de har tilpasset seg og industrien hamrer ut våpen. Vestlig spekulasjon om russisk kollaps, var grunnløs. Nå maler den russiske krigsmaskinen seg tilbake innover Ukraina. Et titall mindre byer er tatt. Og selv om ikke millionbyen Kharkiv står i fare for å falle, når russisk skyts den symboltunge byen. Russerne har vist i Ukraina, men også i Aleppo og Groznyj at de skruppelløst kan pulverisere byer. Uten tanke på menneskene, kulturen og historien byene er bærere av.
Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)
Nato har paradoksalt nok blitt enda mektigere av Russlands krig det siste året. Sverige og Finland har sluttet seg til laget, stadig flere Nato-land lever opp til forpliktelsen om å bruke to prosent av sin økonomi på forsvar. Norge er blant dem etter kraftig økning av budsjettene denne våren. I regjeringens langtidsplan for Forsvaret er det foreslått å bruke 600 milliarder mer de neste 12 årene. Vår kollektive forsvarsevne − og trygghet, vil mange hevde − er betydelig styrket. Nato strutter av kraft. Militarismens logikk har vunnet hodene, om ikke hjertene, i Europa.
Like paradoksalt er det at dette ikke hjelper Ukraina i deres desperate kamp. Et sterkere Nato gir ikke et sterkere Ukraina så lenge alliansen ikke involverer seg direkte. Aller mest har vi i møte med truslene fra aggressive russere og den nye iskulda i Europa hjulpet og trygget oss selv − mot faren for at krigen kommer hit. Ganske så ukoordinert og tilfeldig er det sendt våpen fra USA og Europa − flere titalls land. Om ikke alt av utstyr er gammelt, er det lite som fungerer sammen. En mengde ulike våpen og -systemer er sendt østover. Hver med sitt unike opptreningskrav, og behov for reservedeler og vedlikehold. Logistikken må være et mareritt. Gavmildheten en belastning.
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
En som følger utviklingen tett forteller meg at det antas at halvparten av det utstyret som er lovet Ukraina ennå ikke har kommet. Og av det som har ankommet, er 25 prosent ubrukelig. Fienden på den andre siden er bare ett militært system. Flyten av materiell fra vest til øst er, satt på spissen, ikke drevet av Ukrainas behov, men av hva Vesten har hatt til overs.
Tross vår styrke beveger Vesten seg sakte. Demokrati er prosess, det er uenighet og diskusjon. Og det har ironisk nok stått i veien for å gi Ukrainas kamp for sitt demokrati den nødvendige hjelpen. EU er ikke én enhet som taler med én stemme, og USA er delt som aldri før. Etter de gode dagene i Oslo i fjor, gikk støtten fra amerikanerne i stå og Midtøsten i lufta. Alarmen gikk ved juletider og først i april ble politisk kaos forløst og penger frigjort til Ukraina i Washington. Lenge var mangel på ammunisjon det største problemet. Når den endelig kom, var kanonene skutt i filler av russisk artilleri. Krigen i øst er en gedigen, bunnløs kvern som sluker og knuser kjøtt, kanoner og kapital.
Kommentar: Donald Trump trekkes gjennom søla. Og kommer opp like ren
Vesten har somlet, momentet som var der i mai i fjor, forsvant. Russerne vinner nå på slagmarken, president Putin har koblet grepet om Georgia, og EU-valget i juni og presidentvalget i USA i november innebærer betydelig politisk risiko for at viljen til å støtte Ukraina blir dramatisk svekket. Og i disse dager møttes president Putin og Kinas leder Xi igjen i Beijing. De to har truffet hverandre over 40 ganger. Det begynner å se faretruende ut som et ekte, sterkt vennskap.
«Men hva skjer hvis ukrainerne mislykkes og russerne får oppleve seierens sødme? Er det krefter og mannskap til atter en ukrainsk offensiv? Og ikke minst hva er de politiske konsekvensene hvis de slås tilbake og fronten og krigen fryser til», spurte jeg videre i min kommentar etter de varme maidagene i fjor.
Dette gjelder fortsatt. Tross russiske fremskritt, er det intet nytt fra østfronten. Ved fronten har sannsynligvis ingen av partene krefter til å vinne et avgjørende slag. Da blir det et spørsmål om økonomi, vilje og tålmodighet: Hvem har mest å helle på med i kverna i Ukraina?
Kommentar: Der sannheten går for å dø
Les flere kommentarer fra Lars West Johnsen
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
