Flere nasjonale og internasjonale aviser er avhengige av Facebook for å nå ut til trofaste og nye lesere. Mange avislesere har opparbeidet seg en vane med å lese nyheter fra nyhetsfeeden til Metas melkeku.
Men Facebook er en lunefull «hjelper». Hvordan algoritmene, altså Facebooks oppskrifter, fungerer er det få som vet. Derfor famler de fleste av oss mer eller mindre i blinde. Aviser og andre som er avhengige av plattformen for å nå ut med innhold, bruker mye tid på å forutse og tilpasse seg Facebooks endringer.
Har du lagt merke til litt stygge plakater med en overskrift på? Det er for at du skal like, dele og engasjere deg i kommentarfeltet. Gjør du det, belønnes avisene med større rekkevidde neste gang man poster. Det trodde i hvert fall ekspertene. Nå er de litt usikre.
Det er noen ting vi vet, og det er at Facebook begrenser synligheten til innlegg som anses som kontroversielle og støtende. For eksempel krigen i Gaza. Når frontene er steile, og det er grobunn for hat, begrenser tech-giganten trolig synligheten på innlegg, selv om det allmenne informasjonsbehovet er enormt.
Vi vet også at Facebook er bekymret for desinformasjon under presidentvalget til høsten. Da kan den enkleste løsningen være å begrense synligheten til nyhetssaker om president Joe Biden og Donald Trump. Frykter vi.
Nå er det sannheten, mediemangfoldet og sosialdemokratiet som betaler prisen.
Facebook er ikke bare en viktig distribusjonskanal for mediene. Den sosiale plattformen har kanskje ved et uhell blitt en viktig informasjonskanal for myndighetene. Da canadiske myndigheter forlangte at Facebook skulle bidra til å finansiere journalistikk, fjernet Meta nyheter fra plattformen. Da Canada ble herjet av skogbranner i fjor, langet statsminister Justin Trudeau ut mot Facebook. Han hevdet at Meta hindret myndighetenes krisekommunikasjon.
Over et halvt år senere ser vi flere ringvirkninger av nyhetsblokaden. Det har ført til økt spredning av feilinformasjon. Nå er det ifølge medieforskere meningsytringer og ikke-verifisert innhold som brer om seg.
«Nyhetene som det snakkes om i politiske grupper, erstattes av memer», sier Taylor Owen, som leder et senter for studier av medier, teknologi og demokrati ved McGill University ifølge NTB. Memer er ofte morsomme bilder med tekst på.
I Norge ser vi samme tendens. Analysetjenesten Storyboard har målt engasjement for norske nyhetssaker på Facebook siden 2014. Og ikke siden målingene startet, har engasjementet vært lavere. Facebook ønsker nemlig å beholde folk på sin plattform. Derfor belønnes morsomme videoer, bilder og memes som får folk til å kommentere. Ikke nyhetssaker som sender leseren til en annen nettside. Det hjelper heller ikke at stadig flere medier tar betalt for journalistikk, og at lesere fra Facebook i stadig større grad møter en betalingsmur når de klikker på en sak.
Les også: Leiemarkedet er den største forskjells-maskinen vi har
Meta hevder selv de forsøker å være «transparente». Hvert kvartal publiserer tech-giganten en rapport over hva som engasjerer mest på Facebook. Det er elementær lesing for nerder som meg. Rapporten inneholder blant annet en toppliste over sider med flest visninger, og det er innhold fra underholdningssiden LADbible som har blitt vist klart flest ganger til amerikanske Facebook-brukere i forrige kvartal. Tullevideoer og memes fra LADbible er blitt vist 126 millioner ganger på plattformen. Du skal lete helt ned til 19.-plass for å finne en seriøs nyhetsaktør inne på listen.
Facebook-innlegget med flest visninger, er en video som nå er fjernet. Kanskje var det støtende eller usant. Nest mest vist er en bildemontasje av Hollywood-stjernen Bruce Willis og dattera. «Bruce Willis er ikke lenger i stand til å kommunisere verbalt», skriver den litt diffuse siden «Cinematic Icons», om helsesituasjonen til den demensrammede superstjernen.
Og det er slike sider som stadig oftere dukker opp i feeden. Mye av dette er AI-generert innhold designet for å skape engasjement. Og store deler av det som skapes er villedende informasjon og blank løgn. En fersk undersøkelse fra Medietilsynet viser at åtte av ti nordmenn er bekymret for spredning av falsk informasjon og hvordan dette kan påvirke tilliten til politikere og hverandre. Sju av ti har sett nyhetssaker de mistenker er «fake news» det siste halvåret.
Les flere kommentarer av Kathleen Buer
Hvorfor er dette problematisk? Fordi det begrenser og forvrenger den offentlige samtalen. Facebook ble startet i 2003 av en gruppe Harward-studenter med Mark Zuckerberg i spissen. Ideen var at det skulle være enklere for studenter å holde kontakt med hverandre. Det tok ikke lang tid før Facebook ble et globalt fenomen og en naturlig del av folks hverdag. Først som dagbok, så som nyhetsfeed, sosial kalender og meldingstjeneste. At det er på Facebook man blir invitert på fest og kan diskutere sære temaer i lukkede grupper, er også medvirkende til vår kollektive avhengighet. Mediene har utvilsomt gjort seg selv en bjørnetjeneste ved å la seg forføre av muligheten til å nå ut til massene.
Nå er det sannheten, mediemangfoldet og sosialdemokratiet som betaler prisen. For knebles nyheter ytterligere på Facebook, vil befolkningen sitte igjen med mer tull og løgn. Det er tross alt det som engasjerer.
