For første gang på lenge har det blusset opp en skikkelig klimadebatt i Norge. Hvorfor når ikke regjeringen klimamålene?
Folk bryr seg ikke lenger om klima, derfor gjør ikke de store partiene noe. Dette er en forklaring som går igjen når man prøver å forstå hvorfor regjeringen ikke når klimamålene. Men velgerne er ikke problemet. Svaret er kanskje heller at klima ikke lenger er så viktig for Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Dessuten er det ikke rart at økonomi blir viktigste sak for velgerne i årets lokalvalg når mange sliter med å betale regningene sine, selv om de har helt vanlig lønn. Betyr det at regjeringen har fått grønt lys for å nedprioritere klima? Nei. Det er helt på sin plass at velgerne forventer at regjeringen løser både de kortsiktige utfordringene vi står i, samtidig som de tar tak i klima- og naturkrisen.
Regjeringen vet mer enn nok om hva de må gjøre
Det store bildet er uansett at det fremdeles er mer enn nok folkelig støtte til å gjennomføre den klimapolitikken som trengs. Sannhetene er jo at den er langt høyere enn regjeringens oppslutning. Rundt halvparten av oss er svært eller noe bekymret for klimakrisen og vil ha mer ambisiøs politikk enn i dag. 3 av 4 er bekymret for tap av natur. Nordmenn flest vil gjerne ta grep i egen hverdag for å bidra til klimadugnaden. Halvparten er til og med enige i at i framtiden bør oljeindustrien være mindre enn i dag. Grønne bedrifter ber om reguleringer og krav, for å kunne være konkurransedyktige i et marked som legger mer og mer vekt på bærekraft. Listen over tiltak som har folkelig støtte, er lang: Nordmenn flest vil ha matkastelov, vil handle mer brukt, og flertallet vil ha havvind.
Mange populære klimatiltak er også noen av de med størst positiv klimaeffekt. En ny klimarapport fra Miljødirektoratet har sett på 85 tiltak for å nå klimamålene fram til 2030. Et av tiltakene som vil kutte mest utslipp, er å spise i tråd med kostholdsrådene og nesten hver fjerde nordmann ønsker å spise mindre kjøtt, men frukt og grønt svindyrt. Et annet viktig klimatiltak rapporten trekker fram er nasjonalt månedskort som lar deg reise så mye kollektiv du vil for noen hundrelapper i måneden, slik Tyskland allerede har innført og MDG har foreslått på Stortinget (med 16.000 underskrifter i ryggen). Det er mulig å kutte utslipp og gjøre folk fornøyde samtidig.
[ Jo Moen Bredeveien: SV får ganske mye kjeft. Og SV får til ganske mye. ]
Folket vil altså ha klimapolitikk – problemet er at de ikke stoler på at regjeringen klarer å levere den. Kun en av fire unge, og halvparten av nordmenn generelt, tror at verden klarer å løse klimakrisen. Det er ikke så rart tenker jeg. Folk er jo ikke dumme. jeg. Realiteten er at regjeringen kommer til å kutte bare 25 prosent av utslippene innen 2030 med politikken sin, mens målet er å kutte 55 prosent.
At regjeringen sier det er dyrt og vanskelig å nå klimamålene de selv har satt, sier mer om regjeringens handlingsvilje, enn om hva man kan få til i klimapolitikken.
For det første, det er ikke et alternativ ikke å nå klimamålene. 3–4 graders oppvarming vil vi betale ekstremt dyrt for i framtiden, i både penger og livskvalitet.
[ Sverre Lodgaard: Vestens ideologiske krigføring er arrogant ]
For det andre har regjeringen egentlig veldig mye penger å rutte med, men de bruker dem på feil ting. Oljebransjen har fått 40 milliarder kroner i skattelettelser som følge av oljeskattepakken selv om næringen går så det suser − mens fornybar energi må betale mer i skatt. Det koster like mye å innføre et billig nasjonalt månedskort, som det regjeringen har brukt på å kutte noen øre på prisen på bensin og diesel. Å følge kostholdsrådene hadde spart samfunnet for mange milliarder i helseutgifter hvert år, samtidig som man ville kuttet utslipp. Det er mangel på prioriteringer, ikke mangel på penger, som er den store utfordringen i miljøpolitikken.
Norsk klimapolitikk trenger mer sunn fornuft. Det enkleste klimatiltaket er å la være å lage nye utslipp. Samtidig som statsminister Støre rykker ut i media og forsikrer om at klimamålene skal nås, durer olje- og energiministeren fram med nye oljefelt som har utslipp tilsvarende det hele Norge slipper ut i løpet av ni år. Klimaforskningen viser at vi ikke kan utvinne mer fossil energi om vi skal nå klimamålene. Alle skjønner at et klimaregnskap med nye gigantiske utslippskilder ikke går opp.
Det blir ingen løsning før noen handler. Regjeringen vet mer enn nok om hva de må gjøre. Den nyeste rapporten fra Miljødirektoratet sier det enkelt og greit: Regjeringen må gjøre alt, tiltakene må komme nå og ting må gjøres samtidig.
Regjeringen har folket i ryggen, tiltakslistene fra forskerne klare, og pengene tilgjengelig for å kutte utslippene og ta vare på naturen. Nå er det Arbeiderpartiet og Senterpartiet selv som står i veien for å nå klimamålene.
[ Anders Bjartnes: 2030-målene kan nås, men kvotehandel må til ]