Landsmøtesesongen er i gang. Et av de aller største spørsmålene er om det vil ta fyr i diskusjonen om nasjonal selvråderett og priskontroll over kraftmarkedet når regjeringspartiene utover våren møtes til politiske verksted og sosial moro.
Først ut er Senterpartiet, som samler troppene i Trondheim i helga. I forkant har partiledelsen gjort så godt den kan for å kvele et potensielt kraftopprør før sikringen ryker.
Det gjør vondt for Senterpartiet å styre landet under en strømpriskrise som understreker at vi ikke har kontroll over våre egne naturressurser
Parlamentarisk leder Marit Arnstad fikk god plass til denne brannslukkingen i VG denne uka.
[ Ikke én økonom har noen gang forutsett noe av reell betydning ]
Arnstad listet opp tre tiltak hun «gjerne tar kampen med EU om». Hun vil ha et eget prisområde rundt kablene til utlandet. Hun slåss gjerne for at vi skal vinne retten til å innføre eksportstans når nivået på vann i magasinene går under medianen. Og Arnstad ønsker et kraftsystem der ikke all strøm omsettes i et spotmarked, men der kraftleverandører kan levere direkte til industri og næringsliv, og kanskje forbrukere.
Dette er tanker som deles av mange av de kraftigst opprørte i Senterpartiet.
Det er bare et stort «men» her: Dette er kamper Marit Arnstad og partiledelsen gjerne vil kjempe – men først etter Senterpartiets landsmøte. Og etter valget. Ikke nå.
De tre tiltakene Arnstad nevner i VG, er alle en del av mandatet til et utvalg regjeringen har satt ned (ja da, enda ett). Utvalget skal være ferdigutredet 15. oktober. Marit Arnstad understreker til VG at hun vil vite hvordan disse tiltakene slår ut før hun avgjør om det er verdt å gå til kamp for dem.
[ Synnøve Vereide Trampe: Tallet som kan snu Fosen-konflikten på hodet ]
Med andre ord: Hun vil vente til utvalget har levert. Altså til etter valget, og enda lenger etter Senterpartiets landsmøte.
En klok kollega kaller det Arnstad prøver seg på i VG-intervjuet å spille ballen til corner. Det finnes andre karakteristikker. Kynisk unnamanøver kan være én. God ledelse en annen.
Det gjør vondt for Senterpartiet å styre landet under en strømpriskrise som understreker at vi ikke har kontroll over våre egne naturressurser. Partiet var imot Acer, altså EUs tredje energimarkedspakke. Det er imot den fjerde energimarkedspakken også, noe landsmøtet kommer til å samle seg om i helga.
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Men Senterpartiet er også et pragmatisk parti, av og til inntil det absurde. Og det er et maktparti. Det siste en hardt prøvet regjering trenger nå, er interne opprør. Og Senterpartiet trenger ikke i overkant tydelige markeringer av partiets primærpolitikk som bare bidrar til å demonstrere avmakt med tanke på hva som er mulig i regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet.
Det er ingen grunn til å tvile på at Marit Arnstad mener alvor: Dette er kamper hun og partiledelsen gjerne vil kjempe. Det er heller ingen grunn til å tvile på at hun vet hva hun gjør når hun kommer med dette utspillet i opptakten til Senterpartiets landsmøte.
Så er det opp til landsmøtet om hun vil lykkes – eller om flere i partiet er så lei at de ikke lar seg «kneble» av behovet for samhold og styringsdyktighet for en hardt prøvet regjering.
[ Kjell Werner: EU-kravet som vi gi dyrt vann og dritdyr kloakk ]