Kommentar

Dyrt vann og dritdyr kloakk

Nytt EU-direktiv passer Norge dårlig.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Avgiftene på vann og kloakk øker betydelig. De siste årene har disse kommunale avgiftene økt med det dobbelte av prisstigningen. Og verre skal det bli dersom et nytt avløpsdirektiv får full EU-virkning i Norge. EU-direktivet stiller strengere krav til rensing av kloakk. Norske kommuner vil måtte investere store ekstrasummer i nye og mer avanserte renseanlegg.

Vann- og kloakkavgiftene betales til selvkost. Kommunene skal verken subsidiere eller tjene på slike tjenester. Norske husstander betalte i fjor i snitt 11.000 kroner i vann- og kloakkavgifter. I år blir det mye dyrere. Huseiernes Landsforbund har innhentet gebyrtall fra 14 folkerike kommuner. Sarpsborg topper denne lista og kan skilte med 44 prosent høyere avgifter i år.

Vann og kloakk går dessverre under radaren.

Rent drikkevann i springen og rensing av kloakken tas som en selvfølge. Men dette kommer ikke av seg selv. Det må bygges renseanlegg og legges rørledninger. En oversikt fra interesseorganisasjonen Norsk Vann viser at det er behov for å investere for 332 milliarder kroner i denne sektoren fram til 2040. Og regningen for dette blir sendt til deg og meg i form av økte avgifter. På toppen av dette kommer EUs nye rensekrav for avløpsvann.

Det meste av kysten fra Lindesnes til Kirkenes har unntak fra såkalt sekundærrensing av kloakk. Men det nye EU-direktivet innebærer at det ikke lenger vil være mulig å gi slike unntak. Kravene er like strenge enten avløpet ender i en elv på innlandet eller går ut i storhavet. Statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) i Klima- og miljødepartementet hevder at EU ikke har tatt hensyn til land med lang kystlinje og spredt bosetting. Han håper at det vil være mulig å få unntaksordninger for land som Sverige og Norge.

Vann og kloakk går dessverre under den politiske radaren. Kommunepolitikerne får lite honnør for å satse på nedgravde rørledninger og bortgjemte renseanlegg. Lokalpolitikere liker heller å sole seg i glansen når det åpnes en ny skole eller et nytt sykehjem. Vannskandalen i Askøy for fire år siden burde ha vært en vekker, men temaet ble knapt berørt ved kommunevalget i 2019. Det er på sin plass å minne om at det er bare noen måneder til vi har et nytt kommunevalg. Velgerne må være på ballen, og lokalpolitikerne må kjenne sin besøkelsestid.

Rikspolitikerne toer dessverre sine hender. De kan med rette vise til at rent vann og renset kloakk er en kommunal oppgave. Og kommunepolitikerne har ikke noe valg. De må rette seg etter overordnede rensekrav. Samtidig har selvkost blitt en tvangstrøye. Men selvkost kan ikke være et hellig prinsipp for enhver pris. Normale husholdninger risikerer nemlig en trippel utgiftssmell. Regjeringen må sørge for at Norge får et unntak fra det EUs nye avløpsdirektiv. Dersom det ikke er mulig, bør staten ta ekstraregningen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen