Kommentar

Kroner og røre

Kanskje vi skulle tone ned de økonomiske spåmennene noe?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

«Usikkerheten er total», sa sjeføkonom Kjersti Haugland til Dagens Næringsliv onsdag. Det var før det ble skikkelig usikkert. Men, «det er dundrende sikkert at renten skal opp», sa Kjetil Olsen, en mann med samme yrkestittel, i samme slengen.

De to utsagnene er ikke motstridende i kontekst av saken, men sier like fullt en hel del om måten mediene dekker økonomiske spørsmål om dagen. Det er en salig blanding av skråsikkerhet, spekulasjoner og spådommer som har det til felles at de er nærmest irrelevante. At det kommer doble renteøkninger fra Norges Bank er helt sikkert på fredag, men avvises som mulighet på mandag, før det er rimelig sikkert igjen onsdag.

Skal den opp eller skal den ned?!

Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika-gruppen vet noe andre ikke vet, for han sier til Aftenposten at «tiden for rentehevinger er forbi». Det er kjekt sagt i en verden av kaos. Mens sjeføkonom Olav Chen i Storebrand sier den skal opp.

Den høyst relevante og ofte ytterst kloke og pedagogiske sjeføkonomen i DNB, nevnte Haugland, blir i DNs ingress fra onsdagen, altså i den delen av en artikkel som skal gripe leseren og få oss til å lese, og kanskje også sette innholdet på spissen, sitert på at hun «mener det er usikkert om Fed hever renten neste uke». Usikkert? Stopp pressa. Haugland legger til et forbehold: Men … inflasjonstallene vipper forventningene litt opp.

Altså for hvem har dette verdi? Ingressen rommer altså mener, usikkert, forventninger og «litt opp». Å forutsi framtiden i en opprørt, uforutsigbar verden der det åpent snakkes om både atom- og sivilisasjonskrig er selvsagt vanskelig inntil det umulige. Så hvorfor er denne øvelsen så utbredt blant så mange? Og hvorfor så vanskelig å si: Aner ikke. Vet ikke. Dette er tombola.

Kanskje er det dypt psykologisk, at vi i publikum trenger å vite at noen vet hvor vi faktisk er på vei. I hvert fall virker å vite. For noen må jo ha kontroll? Eller?

Avisene og etermediene fylles opp med folk som tror ditt og som tror datt om renter, rentebaner og rentetopper ut ifra sitt teoretiske rammeverk fra handelshøyskole eller universitet. Før Norges Bank samles for å sette renta, settes spåmennene sammen i paneler der de tipper. Det er som i filmen «Norske byggeklosser»: Skal den opp eller skal den ned?!

Det spås, det tros, det anslås, det forventes og antas når toppene kommer, om renta justeres, om inflasjonens retning, og denne uka gikk det helt rundt for mange av dem når tidligere prognoser og spådommer måtte snus opp ned på når en bank gikk over ende i California. Nå kunne rentebanens toppunkt bli fremskyndet med noen måneder. Kanskje. Muligens. Det holdt i noen timer.

Men hva er verdien av all denne kikkingen i tebladene? For mediene? For ordskiftet? Og ikke minst for sjeføkonomene og analytikernes troverdighet? Sannheten er jo at de ikke aner noe om det som faktisk bestemmer. Forholdene de ikke kjenner. Som en bankkollaps. En pandemi. En krig. Når alle faktorene er stabile kan jo en hvilken som helst redaktør, eller til og med en journalist, si med rimelig sikkerhet hvilken vei det går. Det har gått opp, opp og videre opp. Og sånn har det vært sånn cirka de siste 40 årene.

Ikke én økonom har noen gang forutsett noe av reell betydning. Finanskrisa i 2008 kom, vel, like overraskende på blårussen som på alle andre. Kanskje enda mer, all den tid økonomene som lever rimelig fett av å skulle kunne spå om økonomien, ikke hadde filla peiling og ble stående noe ribbet tilbake. I Aftenposten onsdag kunne vi lese sjeføkonom Olsen anslå muligheten for en ny finanskrise til 1–2 prosent. Så gikk det bokstavelig talt noen timer, så var gigantbanken Credit Suisse noen sveitserfranc unna å kollapse og sende verden ut i en ny global finanskrise. Men altså vilt usannsynlig, ifølge vår norske ekspertspåmann. Det brenner fortsatt i Sveits der sentralbanken har gitt garantier på mange hundre milliarder, og ingen kan vite hvor eller når det flammer opp neste gang.

De norske ekspertene er altså ikke visse på hva Fed, den amerikanske sentralbanken, gjør med renten i slutten av uke 16 2023. Men svarer mer enn gjerne når noen ringer. Det er jo kult å se seg selv på TV eller få navnet sitt i avisa, og hvis man gjetta riktig, kan man jo slå seg på brystet og være sjefen blant sjeføkonomene. Gjetter man feil, er det mange å gjemme seg blant. Og snart kommer jo nye muligheter til å gjette rett. Til å kunne si: Hva var det jeg sa? Ha!

Det er jo jobben deres å spå i kaffegruten mens man venter på at det ingen kan forutse faktisk skjer. Og mens vi venter på finanskrisa 2.0, siterer NRK seniorøkonom Dane Cekov i Nordea på «at det ikke er unaturlig at markedet kan svinge mye under børsuro».

Ok. Hva skulle vi gjort uten eksperter?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen