Vi er ikke mange her i landet. Men vi er verdens sjuende største eksportør av utslipp. Det dårligste argumentet mot mer oljeleting er at andre land vil produsere mer olje hvis Norge produserer mindre. Da ser man bort fra at Parisavtalen forplikter landene til å halvere de globale klimagassutslippene innen 2030 og sørge for at verden er utslippsfri i 2050.
Kuttene er en forutsetning for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Verdenssamfunnet kommer ikke til å godta at noen andre land overtar vår produksjon hvis vi sluttet å lete etter mer olje og gass.
Hovedoppgaven framover er å indre at koden koker over.
Norge er en betydelig oljenasjon. Vi har bygd mye av vår rikdom på oljeinntektene. Vi bør derfor føle oss forpliktet til ikke å utvinne nye oljefelter når det internasjonale energibyrået IEA og FNs generalsekretær ber om det. Det er ikke snakk om at vi som land ikke har råd til det. Norge kan leve godt på avkastningen av oljefondet i flere generasjoner.
Klimautfordringene kan ikke løses uten en overgang fra det fossile til det fornybare. Det grønne skiftet må komme raskt. Vi skryter med en viss rett av vår rolle som fredsnasjon. Det hadde vært fint om å vi de neste årene kunne stå fram som et godt eksempel på en nasjon for fornybar energi. Gro Harlem Brundtland ble kalt verdens miljøvernminister. Tenk hvor flott det hadde vært om Erna Solberg eller Jonas Gahr Større kunne ta rollen som verdens klimaminister.
Aldri har klimapolitikken og oljepolitikken stått så sentralt i valgkampen som denne gangen. De store partiene hadde ikke lagt opp til det. FNs klimarapport tok dem på senga. Rapporten har snudd opp-ned på valgkampen. Klimaet er blitt hovedtemaer i partilederdebattene, på skolene og på arbeidsplassene. Folk frykter med rette for hva som vil skje med verden dersom den globale oppvarmingen fortsetter.
Klimasaken har fått fart på velgervandringen. Målingene viser at klimapartiene går fram. Venstre som har ligget stabilt under sperregrensen på 4 prosent, har kommet seg over grensen. SV, MDG og Rødt gjør det bra på målingene. Dette er partier som vil ha slutt på oljeletingen.
Høyre og Ap, som vil fortsette letingen, har fått valgvinden i fleisen. I ren desperasjon etter å komme på offensiven slapp Høyre denne uka nyheten om at regjeringen vil legge om oljeskatten. Ap har ikke varslet noe nytt på klima og oljefronten. Det kommer nok etter hvert. Ungdommen presser for å få slutt på letingen etter mer olje og gass.
I motsetning til en samlet miljøbevegelse og klimapartiene, har ikke Ap og Sp bestemt seg for om de vil støtte regjeringens forslag til ny oljeskatt. Ap må først spørre fagbevegelsen. Sp må spørre bondebevegelsen. Svaret kommer neppe før valget.
Oljeskatten er overmoden for en omlegging. Regjeringen burde ha varslet endringen tidligere i sommer. Da hadde den sluppet beskyldningen om at det er et valgkamputspill. Best hadde det kanskje vært om regjeringen hadde overlatt saken til den nye regjeringen etter valget. Høyre avviste på landsmøtet forslag om forandre oljeskatten. Men siden klima og olje er blitt de heteste potetene i valgkampen, var det nok for fristende til å la den ligge til etter valget. Kan hende er det her noen stemmer å hente for regjeringen. Venstre er i alle fall jublende glad.
Dette bekrefter at oljelobbyen er på defensiven. Dagens oljeskatt oppmuntrer til investeringer i samfunnsøkonomisk tvilsomme prosjekter. Skattesystemet er rigget slik at oljeselskapene driver på så lenge det er lønnsomt for dem. Hva som er lønnsomt for samfunnet, kommer i annen rekke.
Når skatteskruen strammes til, vil letingen nord i Barentshavet stoppe opp. Oljeselskapene fordufter når lønnsomheten blir borte. Regjeringen trenger derfor strengt tatt ikke å vedta en letestopp her. Letingen lenger sør blir derimot ikke borte av seg selv. Den vil fortsette selv med en hardere beskatning. Her må det andre politiske beslutninger til. Det må bli satt en stopper for letingen.
Det nytter ikke å kombinere betydelige kutt i klimagassutslippene med leting etter mer olje og gass. Partier som ikke forstår det, rygger baklengs inn i framtida. De blir hektet av i den grønne omstillingen, og de mister oppslutning blant velgerne. Hovedoppgaven framover er å hindre at kloden koker over.
[ Når klimakatastrofen truer, er det bare én ting som er verre enn å se framover. Å se seg tilbake. ]
