Lobbyorganisasjonen Norsk olje og gass har stjålet overskriftene de siste dagene. Da NRKs debattleder Fredrik Solvang mandag brukte en rapport som var bestilt av organisasjonen direkte på lufta i argumentasjon mot Miljøpartiet De Grønnes Une Bastholm, ble det bråk.
[ Holder klimamomentet i valgkampen, kan klimapolitikk bli et nytt tyngdepunkt på Stortinget. ]
Rapporten var utført av oljebransjens foretrukne utreder Rystad Energy, men var bare kjent for NRK og ennå ikke offentliggjort. Den var bestilt og betalt av Norsk olje og gass, organisasjonen som har som sin eneste oppgave å kjempe for oljeindustriens interesser. Lobbygigantens rolle sa NRK og Solvang ingenting om. Balansen mellom god research og bakholdsangrep er hårfin. Kravene om en beklagelse fra NRK, har ikke blitt hørt.
Norsk olje og gass jobber med politikere, og masserer norsk opinion. Med budskap om at norsk olje er renere enn annen olje. Millioner av kroner fra Norsk olje og gass går til annonser der budskapet er at vi, Norge, redder verden ved å fortsette å produsere olje og gass. Målet er et så langt liv for olja som overhodet mulig.
Man skal lete lenge etter fetere samrøre enn mellom Norsk olje og gass og Høyre
Men oppmerksomheten som nå rettes mot Norsk olje og gass, er interessant utover det presseetiske. Debatten var det perfekte eksempel på hvordan en kjøpt rapport kan påvirke den offentlige samtalen uten at kreftene som virker er synlig involvert. Som i dette tilfellet, ved å utstyre en journalist med argumenter. Og hvis man er opptatt av båndene mellom samfunnets profesjonelle påvirkere og aktive politikere, skal man lete lenge etter fetere samrøre enn mellom Norsk olje og gass og Høyre. Eller Arbeiderpartiet. Mellom olja og makta, pengene og politikken.
Tidligere var Jens Stoltenbergs våpendrager Karl Eirik Schjøtt-Pedersen direktør. Etter å ha vært finansminister og sentral del av den rødgrønne regjeringen i sju år, som balet med olje- og leitespørsmålet og lyktes dårlig med klimakutt, gikk Schjøtt-Pedersen sømløst over i rollen som oljebransjens fremste talerør. Etter fem år som direktør ble han i 2020 erstattet av Erna Solbergs statsråd Anniken Hauglie, som etter NAV-skandalen ikke lenger fikk sitte ved kongens bord. Heller ikke hun del av en regjering som lyktes med å få ned klimautslippene, men som heller står igjen i Europas grønne skammekrok. Kanskje ikke så overraskende da at hun fant ny, trygg havn i Norsk olje og gass. Der traff hun Torbjørn Giæver Eriksen, en annen av Jens Stoltenbergs absolutt nærmeste rådgivere. Fra 2005 til 2011 var han statssekretær ved Statsministerens kontor. Nå er han direktør for oljeinteressenes næringspolitikk.
[ Ap står i stampe på målingene, og partiet skjønner ikke helt hvorfor. ]
Mønsteret fortsetter nedover i rekkene. Erna Solbergs tidligere høyre hånd og PR-strateg Sigbjørn Aanes var også formelt statssekretær ved Statsministerens kontor. Han kom fra stillingen som kommunikasjonssjef i − nettopp − Norsk olje og gass. Aanes ga seg ved Ernas side i 2019, og ble erstattet av tidligere pressesjef i Høyre, Peder Egseth. Han hadde da nettopp fått ny jobb som politisk seniorrådgiver i − nettopp! − Norsk olje og gass. Svingdøra går så fort mellom lobbyorganisasjonen for norske oljeinteresser og toppen av norsk politikk at man blir svimmel bare av å se på.
Dagens kommunikasjonssjef i Norsk olje og gass er Maria Barstad Sanner. Aktiv Høyre-politiker, stortingskandidat i 2017 og ja, datter av finansminister Jan Tore Sanner. Jobben har hun sikkert fått på egne meritter, men dette understreker like fullt de nære båndene mellom Høyre-eliten og oljenæringas lobbymuskler i Norsk olje og gass. Også olje- og energiminister minister Tina Brus tidligere nære medarbeider, politisk rådgiver Erlend Jordal, har jobbet som informasjonssjef i Norsk olje og gass.
Olja smører svingdøra i toppen av det norske samfunnet. Men bremser klimakuttene.