En valgkamp går aldri helt slik partiene har tenkt seg. Det dukker som regel opp minst et par overraskelser underveis. Men det er ikke ofte at en valgkamp har forandret retning så plutselig slik som denne gang. FNs klimarapport og Talibans dramatiske overtakelse av makten i Afghanistan har snudd opp ned på det meste av det partienes valgkampstrateger hadde forberedt seg på.
Den sjokkerende klimarapporten har gjort klima til politikkens hovedsak. Alvoret i budskapet fra FN skyver alle andre saker i bakgrunnen. Formuesskatt og kontantstøtte blir uvesentlig når verdens ledende vitenskapsfolk legger fram beviser på at jorden vil bli ubeboelig hvis ikke klimagassene forsvinner og oppvarmingen av kloden stanser.
Klima var en av de viktigste sakene for velgerne ved valget for fire år siden. Det var den viktigste saken for velgerne i lokalvalget for to år siden. Klimaet ble likevel ikke det sentrale spørsmålet i valgkampen. Heller ikke denne gangen så det ut til at klimaet ville bli valgkampens hovedsak. FNs klimarapport har forandret på det. Klimaspørsmålet er blitt en svært viktig sak. Under partilederdebatten i Arendal fikk klimaet mest plass. En undersøkelse Aftenposten skrev om torsdag viser at klimakrisen er i ferd med å bli den viktigste saken for velgerne i høstens stortingsvalg.
Det må bli et klimavalg denne gangen. Alle partier er ikke glad for det. Partier som har gode svar på hvordan vi skal bekjempe de menneskeskapte klimaendringene vil trolig gå fram. «Fossilpartiene» vil tape. Vi ser tegn på det i målingene allerede. FrP og Høyre sliter. På venstresiden får Ap det fortsatt ikke til. Sp er på vei ned. MDG og SV er på full fart oppover. Også Venstre har fått et løft etter klimarapporten.
SV gjør det bra, men pilene peker ikke oppover for Ap og Sp.
NATOs kollaps i Afghanistan etter 20 år med krig, har tatt mye av oppmerksomheten vekk fra valgkampen. Nyhetene derfra dominerer i alle medier. Folk vil heller høre nytt fra Kabul enn fra Arendal. Spesielt har Ap og Høyre fått en vond sak å forsvare. Tidligere statsminister fra Ap, Jens Stoltenberg, og statsminister Erna Solberg fra Høyre, har forsvart krigen uten motforestillinger. Jonas Gahr Støre har fulgt opp.
Det norske folk ble fortalt at hensikten med å bli Afghanistan etter at Taliban-styret var fjernet og Osama bin Laden hadde rømt fra landet, var å bygge en demokratisk nasjon. Det skjedde ikke. Demokratiet slo aldri rot. Først nå i nederlagets time innrømmer president Joe Biden at hensikten med krigen aldri var nasjonsbygging. Målet var å hindre et nytt terrorangrep på USA. Det var bra at Biden sa det som det er.
SV er det eneste av partiene som kan rette ryggen etter NATOs største nederlag noen gang. I alle år har SV advart mot krigspolitikken. Det er for billig å forklare det med SVs motstand mot medlemskap i NATO. Partiet så noe som de NATO-vennlige forsvarsekspertene i de andre partiene og i Forsvaret ikke minst, ikke hadde oversett. Landets sikkerhetspolitiske elite må gå i seg selv etter dette.
Valgkampen har tatt en overraskende vending, og det kan få betydning for valgutfallet. Meningsmålingene har i hele år vist at det går mot et solid flertall for den rødgrønne siden og at Sp blir valgets vinner. Men det var før FNs klimarapport ble offentliggjort, og klimaet ble det store samtaleemnet blant folk i alle aldre. Hvis klima blir hovedsaken fram til valgdagen, lover ikke det godt for Sp.
[ Man skal jo helst lære av naboens tabber. Venstresiden bør takke nei til flørten fra Venstre ]
Undersøkelsen i Aftenposten om hvilke saker som er viktigst for velgerne, viser at tre partier, MDG, SV og Venstre, har velgere som sier at miljøsaken betyr mest for dem. Sp ligger dårlig an. Bare fire prosent av deres velgere peker på miljø som en av de to viktigste sakene. Sp-velgerne er opptatt av distriktspolitikk og helse.
Sp startet valgåret med en gjennomsnittlig oppslutning på meningsmålingene på 20, 7 prosent. Deretter har det gått jevnt nedover. Snittet av målingene i august for Sp er 15,7 prosent. Siden også Ap mister oppslutning, kan det etter hvert begynne å spøke for et flertall for en regjering av Ap, SV og Sp. SV gjør det bra, men pilene peker ikke oppover for Ap og Sp. Foreløpig holder det. Snittet av målingene i august gir en regjering av de tre partiene 91 representanter i Stortinget. Det holder med 85 for flertall.