Kommentar

Åtte år med Erna

Erna Solberg er i ferd med å skrive historie.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Åtte år som borgerlig statsminister er en bragd. Nå er det riktignok ikke åtte år før til høsten, men Stortinget har tatt ferie og valgkampen for neste stortingsperiode er i gang. Fredag oppsummerer Erna Solberg på den tradisjonelle halvårlige pressekonferansen. På denne bakgrunn er det naturlig å se hva som står igjen som arven etter snart åtte år med Erna Solberg som statsminister.

Høyre-leder Erna Solberg hadde i 2013 en drøm om å samle de fire borgerlige partiene i en ny regjering. Det ble borgerlig flertall, og Erna Solberg kunne danne regjering. Men KrF og Venstre ville ikke være med på laget fra starten av. Dermed ble det en mindretallsregjering av Høyre og Frp, med KrF og Venstre som støttepartier gjennom en samarbeidsavtale. I neste runde ble alle fire partiene med i regjeringen, men den «gleden» varte bare i ett år. Frp fikk nok av grå politikk og forlot det gode selskap. Slik er situasjonen fortsatt ved inngangen til valgkampen.

Svaret har ofte blitt ja, takk begge deler.

Hva er det så som står igjen som politisk arv etter snart åtte år med Erna Solberg som statsminister? Skattene er redusert med 35 milliarder kroner. Forskjellene har økt, blant annet som følge av at formuesskatten er redusert. En omstridt politireform er gjennomført. Kommuner og fylker er slått sammen til større enheter. Veier bygges på en ny måte gjennom selskapet Nye Veier. Private aktører er sluppet til i stort monn på jernbaneskinnene. Videre har det blitt utvidet mulighet til midlertidige ansettelser. Og det har blitt dyrere å pendle. Bare for å nevne noe.

Erna Solberg har styrt skuta Norge godt gjennom krisen etter oljeprisfallet i 2014 og korona-pandemien i halvannet år. Det har klokelig blitt brukt ekstra oljemilliarder for å bøte på disse problemene. Det hører med til historien at Frp og den reelle opposisjonen har sikret flertall for å plusse på og forbedre regjeringens korona-pakker. Men i gode tider har Erna Solberg ikke vært like flink til å holde tilsvarende igjen på oljepengebruken. Hun har kjøpt seg husfred med oljemilliarder når det har skortet på evnen til å prioritere. Svaret har ofte blitt ja takk, begge deler.

Meningsmålingene tyder på at Erna Solbergs epoke som statsminister er på hell. Per Borten forklarte sin regjerings fall i 1971 med at han bar på en bør med sprikende staur. Erna Solberg har riktignok klart å holde staurene rimelig samlet. Det blir spennende å se hvordan det går hvis de borgerlige partiene kommer i opposisjon etter høstens valg. Fremskrittspartiets posisjonering tyder på at de borgerlige vil stå enda mer splittet ved neste korsvei. Det er heller ikke opplagt at det blir Erna Solberg som ønsker å ta det eventuelle Høyre-oppdraget med å samle sprikende staur i 2025. Partiet har flere mulige arvtakere.