– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
Oslo vant i Høyesterett
Geir Kåre Nyland tapte i Høyesterett mot Oslo kommune etter at han ble lam etter en stupeulykke i Oslo i 2021.
Høyesterett går dermed mot Borgarting lagmannsrett, som ga medhold til MMA-utøver Geir Kåre Nyland. Det melder Aftenposten.
Høyesterett skriver at Oslo kommune ikke var uaktsomme da de ikke sikret kaien bedre mot stupeulykker.
– Det var heller ikke uaktsomt å unnlate å varsle bedre om risikoen. Det blir særlig lagt vekt på at området ikke var opparbeidet som en badeplass, og at kommunen hadde rimelig grunn til å forvente at besøkende gjorde egne undersøkelser om vanndybden og bunnforholdene før de eventuelt stupte, heter det i avgjørelsen til Høyesterett.
Nyland saksøkte Oslo kommune etter å ha fått varige mén i stupeulykken i Bjørvika i 2021.
– Dessverre tapte Nyland saken sin. Oslo kommune er frifunnet for krav på erstatning. Det er selvfølgelig skuffende, sier advokat Christian Lundin.
Nyland slipper å betale sakskostnader.
Nyland ble lam etter å ha stupt fra bryggekanten og truffet en betongkant under vann. Oslo kommune har tapt begge rettssakene i tingretten og lagmannsretten, men fikk altså medhold i Høyesterett.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Kommentar
Hjelp, vi er i filmbransjen
2019 kommer til å bli blant de svakeste norske filmårene i dette tiåret. Det er et dårlig tegn for en bransje der Netflix har overtatt hovedrollen som fanden på veggen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Ryktene om kinoens død er blitt avkreftet gang på gang, uansett hvilke trusler tradisjonsbæreren har stått overfor.
Kinoen overlevde TV-apparatenes inntogsmarsj, viftet bort brysomme hjemmevideoformater som VHS og DVD og har så langt stått støtt i strømmingens tidsalder.
Behovet for de viktige fortellingene fortalt gjennom levende bilder har dessuten aldri vært større.
Men nå når slagene står mellom alle som vil bringe historiene videre, står film- og kinobransjen igjen uten noen synlig bærekraftig strategi.
Netflix-produserte spillefilmer som Martin Scorseses «The Irishman» og Noah Baumbachs «The Marriage Story» er blitt vinterens store samtaleemner ikke bare i kraft av seerappell, men også fordi de bare vises noen få dager på utvalgte kinoer før Netflix selv kjører dem rett inn i stua til folk.
At noen av verdens fremste filmskapere har valgt å satse på strømmeframtida, har skapt panikk i den tradisjonelle internasjonale film- og kinoindustrien.
Netflix-offensiven sammen med det uvirkelig store antallet nye TV-dramaer og filmer hos strømmekonkurrenter som HBO, Viaplay, Amazon og en rekke andre, rammer selvsagt også norske kinofilmer i et år da bransjens og politikernes målsettinger knaker i sammenføyningene.
Tall for årets første elleve måneder viste 1,2 millioner færre solgte billetter til norske filmer i år sammenlignet med 2018.
Fjorårets markedsandel på 25 prosent for norsk film på kino kan man bare drømme om. Og kanskje er det i drømmene slike markedsandeler hører hjemme.
Selv om film alltid vil være best på kino, og vi fortsatt velger å se globale nyheter fra Marvel og Tarantino på kino som før, kan man ikke lenger kun legge kinobesøk til grunn for hvilke norske prosjekter som skal få offentlig støtte.
Da taper både kvalitetsfilmen som definerer Norge internasjonalt som filmland, og alle her hjemme som fortsatt foretrekker å se ny norsk film på kino når den appellerer til dem spesielt og ikke tar mål av seg å favne «alle».
Men disse kodene er vanskelig å knekke. I brytningsåret 2019 har likevel to nisjegrupper overrasket med å sende henholdsvis ungdomsfilmen «Psychobitch» og Hans Petter Molands poetiske Berlin-vinner «Ut og stjæle hester» lenger opp på seerstatistikken enn noen hadde tort å spå på forhånd.
Det som har sviktet er de kalkulerte storfilmene, komediene og familiefilmene.
Det ble laget flere filmer med høyt publikumsestimat i 2019. De fleste av disse titlene fikk offentlig støtte etter såkalt markedsvurdering.
At de ikke innfridde forventningene betyr ikke nødvendigvis at filmene var dårlige. «Sonja», romjulsfilmen i 2018 om skøytelegenden Sonja Henie, mistet likevel farten etter nyttår og stanset på 95.000. «Amundsen» krøp så vidt over 200.000, et langt lavere tall enn man hadde forventet av et historisk drama med stor nasjonal appell.
Familiefilmer som «Askeladden i Soria Moria slott» og den nye Sabeltann-filmen endte begge langt under 300.000. Samlet sett er dette skuffelser som viser at filmbransjens fantasiløse klokkertro på suksessoppskriftene ikke lenger er gyldig.
For eksempel presterer oppfølgere til mye sette barne- og familiefilmer langt dårligere enn tidligere.
Årsakene til dette er sammensatt, men det vil være naivt å tro at ikke gigantiske TV-skjermer hjemme i stua med hele film- og serieverdenen et tastetrykk unna, har noe med saken å gjøre.
Labre seertall for kritikerroste dramaer som Maria Sødahls «Håp» og Dag Johan Haugeruds «Barn» indikerer at også det kresne «arthouse»-publikummet finner nok næring i strømmeprodusentenes stadig sterkere satsing på kunstfilm, jamfør siste års Oscar-sjokk, den Netflix-produserte «Roma». Samtidig får filmer med dårlige anmeldelser eller som bommer på målgruppe langt mer nådeløs medfart på kinoene i dag enn de ville fått for bare noen år siden.
Årets tristeste eksempel på en film «ingen» valgte på kino er dopingkomedien «Hjelperytteren», som ble sett av færre enn 1.600.
Hvor mye vi enn ønsker at folk skal støtte opp om kinoen, kan man skjønne en slik prioritering når valget om noe antatt mye bedre bare ligger en fjernkontroll unna.
Sannsynligvis blir 2019 året hvor vi ser konturene av store og varige endringer i en bransje hvor mange stiller krav til suksess.
Selv om norsk film også skal måles ut fra kunstnerisk kvalitet og kulturell bærekraft, vil det bakenforliggende årsaksmønstret tvinge fram en skjerpet debatt rundt publikumsappell.
Norsk filminstitutts nye direktør Kjersti Mo har fått utfordringene rett i fanget, og inntok nylig rollen som filmbransjens viktigste finansielle tappekran med å varsle at norske filmer må fortjene sitt publikum.
Til Dagsavisen utdypet hun nylig: «I dag vekter vi tilskuddene tungt mot spillefilm og kinodistribusjon. Samtidig ser vi at folk bruker mer av tida si på andre formater og distribusjonsflater. Som ny direktør for NFI er det mitt privilegium å se på om denne vektingen er riktig».
Det er lett å tolke uttalelsene dit hen at Mo vil kommersialisere bransjen og i større grad dreie støtteordningene i retning det plattformnøytrale.
Kan det gjøres på en måte som også ivaretar kunstfilmen, og som følger oppnevnte kvalitetskriterier som originalitet, fortellerkraft, relevans, tematikk og kompleksitet, bør debatten ønskes velkommen.
Kanskje betyr det at panikken og hårete politiske mål om kvantitet og markedsandel må holdes på en armlengdes avstand.
Fortsatt gjenstår en norsk premierefilm før vi skriver 2020. Katastrofedramaet «Tunnelen» kommer 1. juledag. Den er på papiret beslektet med folkevandringsfilmer som «Bølgen» og «Skjelvet», som sammen med krigsfilmer som «Kongens nei» og «Den 12. mann» er blant de senere årenes aller største filmsuksesser uavhengig av nasjonalitet, med et publikumstall mellom en drøy halv million og – for «Bølgen»s del – 830.000.
Blant årets norske filmer kommer ingen i nærheten av å ha en slik appell, og det er en direkte årsak til at 1,2 millioner færre har løst en billett til en norsk film i 2019 sammenlignet med fjoråret.
I år vil «Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul» kare seg over 400.000, og bli den mest sette norske filmen i 2019. «Tunnelen» vil selv med god fart på oppløpssiden neppe påvirke det prosentvise sluttresultatet for norsk film. Tross alt skal den konkurrere med «Star Wars: The Rise of Skywalker», «Frost 2» og «Cats» på kino – og for ikke glemme hele 50 nye serie- og filmpremierer bare på Netflix alene nå i desember.
